Med lasere, kameraer og pantograf måler Roger alle landets jernbaneskinner

Alnabru, Oslo: Klokken har så vidt passert seks om morgenen når lokfører Frank Woldsund styrer det gule og grå toget ut fra godsterminalen på Alnabru. Han har allerede hentet det ut fra et godstog som har fraktet det hele veien fra Narvik i nattens mulm og mørke. Det er fremdeles mørkt når han ankommer verkstedet på Grorud.

Etter å ha kontrollert togets tre motorer og festet plogen, som måtte demonteres da toget ble fraktet gjennom Sverige, er Roger klar for nok et oppdrag langs landets jernbaneskinner.

Leter etter feil

Roger 1000 er navnet på Bane Nors målevogn som brukes for å kontrollere sporets og kontaktledningens geometri. Hvert år reiser Woldsund og Roger på kryss og tvers i landet og måler 14.000 kilometer med spor på leting etter feil i jernbanenettet. Denne dagen skal de kontrollere sporet mellom Eidsvoll og Lillehammer.

– Ved å bruke målevogna oppdager vi feil og skader i sporet som vi ikke kan se med det blotte øye. Det gjør at vi kan oppdage feil før de blir så store at det skjer ulykker på sporet, forteller Woldsund.

Mens Wolsund følger med på sporet foran toget, piper det ved siden av ham. Han trykker jevnlig på en stor, rød knapp, og når vi nærmer oss et rødt signal, drar han i spaken på høyre side av panelet.

– Jeg må trykke inn knappen hvert 30. sekund, så toget vet at jeg følger med og ikke har besvimt eller fått et illebefinnende, forteller han.

Om Woldsund er for sent ute, lyser den røde knappen opp. Om det går enda noen sekunder, begynner det å blinke i displayet foran ham, og om han fremdeles ikke trykker på knappen, begynner det å ule, så stopper toget helt opp.

Detaljert kjøreplan

Nå skift signallyset fra rødt til grønt, og Roger tøffer videre på sporet.

Woldsund må følge en detaljert tidsplan for ikke å komme i konflikt med de andre togene som skal gå på sporet i løpet av dagen.

Mellom Bøn og Eidsvoll viser oversikten at farten må reduseres.

– Her er det saktekjøring på grunn av for liten sporvidde. Det er ikke noe problem å kjøre der, men det krever at man senker farten, forklarer lokføreren.

Etter Eidsvoll skyver Woldsund på spaken til venstre i panelet og øker farten igjen. Vi raser av gårde gjennom tunneler og forbi høstgule trær. Roger kan måle sporet helt opp i 160 kilometer i timen.

Lasere og kamera

Woldsund er en av totalt tre lokførere som kan kjøre det spesielle toget. Med ham på denne turen er målevognoperatørene Ingar Risberg, Hans Ivar Ødegård og Endre Thomasrud samt tekniker Stefano Fanali. Disse fire sitter lenger bak i vogna og føler med på ni store skjermer.

Grafer på flere av skjermene viser Rogers målinger av sporet. Store utslag på grafene viser at Roger har avdekket en feil.

Målevognen har både et optisk system med laserlys og kamera som måler sporvidde, høydegeometri og sidegeometri, et treghetssystem som måler overhøyde og vindskjevhet og et elektromagnetisk system som måler høyde, sikksakk og krefter. Den har også en målepantograf og en laser på taket som kan måle kontaktledningens geometri: høyde, sidebeliggenhet og krefter mellom pantografen og kontaktledningen, samt slitasje på kontaktledningen.

I tillegg har Roger et radiosystem som måler feltstyrke, bitfeilrate og dekning på togradiosambandet.

– Om det blir funnet nye feil under målingen, rapporterer vi det inn til vakthavende togleder. Det sendes så ut noen for å utbedre feilen. Hvor fort det skjer, avhenger av alvorlighetsgrad, forteller Risberg.

Om feilen er betydelig, sperres hele sporet umiddelbart frem til reparasjonen er utført.

58146 Målevogna

I ti år har Woldsund vært hovedlokfører på Roger 1000. Ved hjelp av målevognas seks laserbokser, pantograf og kameraer har han avdekket en rekke feil på det norske jernbanenettet opp gjennom årene.

På Eidsvoll stasjon ringer han opp togleder:

– Fører 58146 Målevogna, hei, når vi kommer til Eidsvoll, bytter jeg tognummer til 58147 og så må jeg ha et lite opphold på to til tre minutter, for da skal vi starte en måling og ta måling hele veien fra Eidsvoll til Lillehammer. Hvor kan vi stille oss?

Togleder gir beskjed om at Roger kan benytte seg av spor fire, og kort tid senere stopper målevogna på det avtalte sporet.

Signallyset skifter fra grønt til rødt idet Woldsund gir beskjed om ankomsten. Etter at målevognoperatørene har fått i gang utstyret, gir han igjen beskjed til togleder, lyset skiftes til grønt, og vi farer av gårde i retning Lillehammer mens grafene på skjermene beveger seg jevnt opp og ned.

Ingen store feil

Rundt to timer etter avgangen fra Eidsvoll parkeres Roger på et sidespor på Lillehammer togstasjon. Denne dagen er det ikke oppdaget noen større feil på skinnene.

Etter turen blir alle funn samlet i rapporter som tilstandskontrolløren og faglig leder får tilsendt for hver strekning. Han eller hun prioriterer så hvilke feil som må rettes med en gang og hvilke som kan legges inn i en plan på lengre sikt.

Woldsund forteller at det varierer veldig hva som oppdages i løpet av en målerunde.

– Generelt ser vi at det er de eldste strekningene har flere feil, men ut over det er det vanskelig å forutse hvordan dagene blir her i målevogna, sier han.