Etter åtte år har Oddveig fremdeles ikke fått solgt leiligheten på grunn av Fornebubanen

Majorstuen, Oslo: I et lite kjellerrom med smale vinduer helt oppunder taket sitter Oddveig Brekken omringet av ting og flytteelsker. Et helt liv er samlet rundt enkeltsengen som står midt oppi flyttelasset hun har måtte samle sammen på de få kvadratmeterne rommet består av.

I etasjen over bor sønnen Jacob med kone og barn. Huset, som i utgangspunktet rommer masse gode barndomsminner, forbindes ikke lenger med alle de fine tingene som har skjedd der. For Brekken representerer det en årelang kamp for å få det hun har krav på.

I nesten åtte år har Brekken forsøkt å selge den en gang så praktfulle leiligheten i Thaulowsvei på Majorstuen, for å finne seg et egnet sted å bo. I de samme åtte årene har leiligheten vært umulig å selge, på grunn av Oslo kommunes utbygging av Fornebubanen.

En håpløs situasjon

Teknisk Ukeblad skrev i november 2020 om Oddveig Brekken og hennes håpløse situasjon der Fornebubanen hadde stoppet salget av leiligheten i mer enn seks år. Nå, nesten to år senere, viser en stor byggegrop på Fornebu at Fornebubanen er i ferd med å bli en realitet. Likevel har fremdeles ikke kommunen kjøpt ut Brekken og de andre beboerne i Thaulowsvei 5.

– Situasjonen er helt håpløs. Ingen tar ansvar. Man er rett og slett helt rettsløs ovenfor Oslo kommune, sier hun.

Å oppsummere Brekkens kamp de siste årene er ingen enkel sak. Det hele begynte i 2014, da sønnen flyttet hjemmefra og hun bestemte seg for å selge leiligheten. Hun skulle snart bli pensjonist, og ønsket å kvitte seg med all gjeld. I 2015 fant hun en koselig liten leilighet i Svalbardveien på Vinderen og solgte leiligheten i Thaulowsvei.

Så sa alt stopp.

Det viste seg at leiligheten hun hadde solgt, i Thaulowsvei, lå rett over den planlagte Fornebubanen. Oslo kommune hevdet å ha sendt ut varsel om dette allerede året før. Reguleringsplanene i forbindelse med den planlagte T-baneutbyggingen gjorde at salget var ugyldig og måtte annulleres. Bygget skulle rives.

I 2015 måtte Brekken selge den nye leiligheten og flytte tilbake til Thaulowsvei. Kommunen lovet at de skulle kjøpe leiligheten av henne i løpet av kort tid.

Stadige lovnader om oppkjøp

Siden den gang har hun vært en kasteball mellom ulike etater. Det tok to år før det forelå en ny reguleringsplan og Brekken ble kalt inn til et nytt møte med kommunen. Hun ble igjen lovet oppkjøp, men ingenting skjedde.

Vi spoler enda to år frem i tid, til oktober 2019. Den 14. oktober mottok Brekken et nytt varsel om ekspropriasjon. En måned senere mottok hun et brev der kommunen tilbød 9.500.000 kroner for å kjøpe leiligheten. Nesen to millioner kroner mindre enn taksten hun selv hadde fått på 11.200.000 kroner fra en eiendomsmegler hun engasjerte for å få taksert leiligheten kort tid i forveien.

Advokaten Brekken hadde engasjert anbefalte å be om et forskudd frem til endelig avtale forelå. Brekken fikk innvilget forskuddet, som skulle være klart første uken i februar.

Så stoppet saken opp, igjen.

I mars 2020 trakk kommunen tilbake ekspropriasjonen. Det hadde blitt gjort endringer i prosjektet som gjorde at Thaulowsvei ikke måtte rives likevel.

– Jeg har ikke lenger tall på hvor mange ganger jeg har blitt lovet en løsning på situasjonen. Hver gang vi har nærmet oss en løsning har alt gått fullstendig i lås, forteller Brekken i dag.

Et nytt håp

Så skjedde det noe nytt. I januar i år øynet endelig Brekken igjen håp da hun og sønnen ble kontaktet av Sporveien som ønsket å inngå en minnelig avtale om kjøp av leiligheten i forbindelse med byggingen av ny stasjon på Majorstuen.

En minnelig avtale er en avtale gjort mellom partene der begge er enige, og derfor ikke det samme som ekspropriasjon.

I en e-post til Teknisk Ukeblad bekrefter Sporveien at de vurderte å tilby innløsning av leiligheten da de regnet med at den ville bli vesentlig påvirket av anleggsstøy i forbindelse med byggingen av Majorstuen T-baneknutepunkt.

– Det har vært så mange etater inne i bildet her, men etter jul fikk vi en liten optimisme da Sporveien plutselig kontaktet oss. De inviterte til møte med borettslaget og var positive til å løse inn leilighetene enkeltvis, forteller Brekken.

Men så ble planene for stasjonen på Majorstuen endret. Siden det ikke lenger skulle bygges ny stasjon var det likevel ikke behov for innløsning av leiligheten fra Sporveien.

– Jeg sendte en e-post til kontaktpersonen i Sporveien og ble sendt videre til Eiendoms- og byfornyingsetaten i Oslo kommune igjen. Der fikk jeg beskjed om at saken min strekker seg over fire ulike etater, men at ingen av disse etatene har noen felles ledelse. Jeg var rett og slett tilbake på scratch, sier Brekken.

Fremdeles regulert til rivning

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune, som skal være ansvarlig for Brekkens sak. De viser til Fornebubanens prosjektorganisasjon. Kommunikasjonssjef der, Line Fredriksen, forklarer situasjonen med at det har vært mye usikkerheter rundt hva som skulle skje med husene i Thaulowsvei.

– Det nye planforslaget innebærer at bygget på Thaulows vei 5 ikke rives, sier hun.

Reguleringsplanen for Fornebubanen i Oslo ble opprinnelig vedtatt 31.01.2018. I denne planen ble bebyggelsen på Thaulows vei 5 regulert til rivning. Men, inntil det nye planforslaget blir vedtatt, ligger det fremdeles i planverket at bygget skal rives.

Fredriksen understreker imidlertid at det ikke foreligger noe forbud mot å selge leilighetene i bygget på tross av dette.

– Det er lov for eierne av eiendommen å selge sin leilighet, og med det nye planforslaget i emning kan kanskje leilighetene kunne være noe mindre tungsolgte. Vi har et håp om at ny plan er vedtatt våren 2023. Da vil rivningsreguleringen etter vår plan være fjernet fra eiendommen, sier hun.

Brekken på sin side er sterkt uenig i Fredriksens påstand om at boligen kan selges.

– Da jeg prøvde å selge boligen i 2015 fikk jeg et erstatningskrav rettet mot meg og tapte en god del penger i prosessen med å måtte kjøpe tilbake leiligheten og selge den jeg hadde kjøpt. Jeg risikerer at akkurat det samme skjer igjen dersom jeg prøver å selge nå, sier hun.

Krav om erstatning

At privatpersoner rammes og bygg må vike til fordel for store, offentlige prosjekter er ikke uvanlig, men Fredriksen erkjenner at Brekkens situasjon er ekstra uheldig.

– Vi vet at denne type prosesser, som eierne her har vært igjennom, er vanskelig å forstå og at de oppleves som både tidkrevende og belastende på flere andre måter. Særlig krevende kan situasjonen i Thaulows vei 5 sies å ha vært, i og med at boligen i lengre tid har vært regulert revet, og så blir denne reguleringen etter all sannsynlighet opphevet, sier hun.

Brekken, som tidlig i prosessen engasjerte advokat for å nå frem har ikke lenger råd til dette. I et siste håp sendte hun i mai et erstatningskrav til kommunen der hun ba om erstatning for flytteutgiftene hun hadde i 2015, da hun flyttet til Svalbardveien men måtte flytte tilbake på grunn av rivningsvarselet. I tillegg ber hun om erstatning for advokatutgifter, samt renter på disse beløpene og erstatning frem til Thaulowsvei er fritt omsettelig.

I slutten av juni sendte hun et purrebrev til kommunen, etter å ennå ikke ha mottatt noe svar.

– Denne situasjonen har ødelagt økonomien min helt. Så lenge leiligheten ikke kan selges har jeg rett og slett ingen mulighet til å kjøpe meg noen ny leilighet i Oslo, sier hun.

Fra etat til etat

18. august, 3,5 måned etter at Brekken sendte kravet, fikk hun svar fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. De skriver at de ikke kan ta stilling til erstatningskrav for ting som skjedde før de ble involvert i saken, eller til krav som rettes mot en annen instans.

De er usikre på hvilken instans som var ansvarlig på det tidspunktet kravet viser til, men foreslår noen alternativer.

De understreker og at boligen i prinsippet er fritt omsettelig i dag, men legger til at de forstår at det kan være vanskelig å få solgt den med dagens reguleringsstatus, som sier at den skal rives.

– Alle fraskriver seg ansvaret, jeg blir skjøvet fra etat til etat og hver gang jeg har fått et håp om at det kan løse seg ender vi opp tilbake ved start. Sånn som nå, hvor vi igjen er der hvor ingen vil ta ansvar for denne håpløse situasjonen, sier Brekken.