Bærumsordfører om E18-utspill: – Mektig provosert

– Jeg blir så mektig provosert, sier Lisbeth Hammer Krog (H), ordfører i Bærum kommune.

Hun sikter til TØI-direktør Bjørne Grimsruds uttalelser i TU om at det var helt riktig å vrake etappe 2 av E18 Vestkorridoren fra Nasjonal transportplan, en ny motorvei til 15 milliarder mellom Bærum og Asker.

Handler ikke om å komme fort fram

Hammer Krog har lenge ivret for å erstatte dagens motorvei som ligger langs vannkanten i Sandvika by. Kongstanken bak etappe 2-prosjektet er å legge E18 i en 3,6 kilometer lang tunnel under Sandvika og omegn.

– Det er ikke bare trafikksikkerhet og det å komme fort fram det handler om. Det handler om god stedsutvikling og at folk langs veien kan få levelige forhold, sier Bærums-ordføreren.

Kommunen med rundt 130.000 innbyggere regnes som en del av regionen Stor-Oslo. Sandvika er kommunens største administrasjons- og handelssenter, og har de siste årene vokst kraftig.

Kaller dagens E18 en miljøkatastrofe

At Grimsrud gir tommel ned for E18-prosjektet, begrunner han med store utslipp og materialforbruk i anleggsfasen, samt at utbyggingen vil ha liten effekt på mobilitet og framkommelighet.

Han trekker også fram den estimerte negative samfunnsnytten på 8 milliarder kroner.

Settes klima og miljø som ramme for utregningen, slik TØI-direktøren mener bør være standard, øker tapet til 16 milliarder.

– De modellene for samfunnsnytte opplever jeg at har gått ut på dato, repliserer Hammer Krog.

– Han snakker om klima og miljø. Men tenk på hvilken miljøkatastrofe dagens E18 er for alle som bor i nærheten.

Det dreier seg om støv og støy for dem som bor langs traséen, samt visuell forurensing, utdyper ordføreren.

– Dette er Norges mest trafikkerte vei, og en av få veier som fremdeles går gjennom tettbygd strøk.

Vil ha utfyllinger i sjøen

Om etappe 2 går i boks og E18 legges i tunnel, er planen å bygge hundrevis av boliger og næringseiendommer langs den gamle traséen, både til lands og til vanns.

Hammer-Krog mener at slik byutvikling bør veie tyngre i de samfunnsøkonomiske beregningene.

– Nesten ingen nye veiprosjekter er lønnsomme fordi regnemodellene ikke tar miljødimensjonen opp i seg, sier hun.

– Mener du at man vil gå i pluss på miljøsiden med dette prosjektet?

– Når vi får E18 under bakken, kanaliserer vi befolkningsveksten til tog, sier hun.

Med en motorvei på litt avstand, vil folk i utbyggingsområdet velge toget fra Sandvika eller den nye «paddeflate» sykkelveien framfor bilen, utdyper Hammer Krog.

– Vi vil også utvide landskapet mot sjøen slik vi har gjort på Kadettangen (lokal strand, journ.anm.) ved bruk av kortreiste masser fra E16-utbyggingen mot Sollihøgda. Vi er opptatt av gjenbruk, og det er et utrolig flott bærekraftsprosjekt.

Planen er å bruke masser fra den planlagte E18-tunnelen til de nye utfyllingene.

– Men det er ikke helt uproblematisk for miljøet med utfyllinger i sjø?

– Jo, men det medfører krav som at man ikke må fylle ut med forurenset masse.

– Bruene er jokeren

Et annet tungtveiende argument for Hammer Krog, er at E18-bruene er 60 år gamle og har sett bedre dager.

Prislappen for helt nye bruer er estimert til åtte milliarder kroner. Et annet, mulig alternativ er å rehabilitere dem.

Det er ikke et forslag som frister ordføreren.

– Tenk på regnestykket med betong og rehabilitering, og å utsette folk for støv og støy i alle år. Bruene er jokeren i dette regnestykket.

Vil redusere forsinkelsene

Statens vegvesen har også blitt forelagt Grimsruds uttalelser.

– Prosjektets mål er blant annet å redusere rushtidforsinkelsene slik at nærings- og kollektivtransport prioriteres, svarer Kari Flote, prosjektleder for E18 Vestkorridoren etappe 2, i en e-post.

Når dagens E18 gjøres om til lokalvei, legges det til rette for gående, syklende og kollektivtransport - og dermed byenes nullvekstmål, fortsetter hun.

– Drift og vedlikehold av dagens vegnett har også en betydelig kostnad for samfunnet, både ved forsinkelser for trafikantene og utfordrende arbeidsforhold med hensyn på sikkerhet, helse og miljø.

– Lite natur igjen

Flote trekker også fram at prosjektet vil bygges i et allerede utbygd og urbant område med lite natur igjen.

– Dette gjør at gjenværende natur får en høyere verdi både for oss mennesker, og for dyr og planter som har etablert seg der.

Vegvesenet har tett dialog med Statsforvalter, som har ansvaret for naturområdene, samt kommunen som planmyndighet, skriver hun.

– Vi ser på løsninger som bygger opp under klimamål og bærekraft, blant annet unødvendig transport av materialer, valg at materialer og mulighet for elektrifisering av anleggsperioden.