– Arkitekter må ta sin del av ansvaret

Teknisk sett

En podkast om teknologi,
av Teknisk Ukeblad

– Hvis alle forutsetninger er på plass, så kan man skape helt fantastisk fin arkitektur. Men så viser jo empirien at det er ganske sjelden at alle forutsetninger er så gode, sier Gaute Brochmann.

Han er selv arkitekt, redaktør i bladet Arkitektur og har nettopp gitt ut boka «Ut av arkitekturen». Der tar han til orde for å ta arkitektfaget mer ned på jorda igjen.

I en av bøkene i Arkitektforbundets bibliotek beskrives arkitekten som «en akademisk mestrebygger som søker et radikalt personlig utløp». Brochmann mener at dette har blitt liggende i faget som et slags uuttalt ideal.

Misliker Munch

– Når man kommer til en tomt, skal man helst komme inn med et konsept, en spesialtilpassing som gjør at denne ene tomta får dette ene huset.

Han mener drømmen om det unike også gjør vanskeligere å kjøpe arkitekttjenester, fordi utbygger ikke helt vet hva man får, eller hvor mye det vil koste.

Tre mislykkede bygg, ifølge Brochmann:

Spikerverket i Nydalen: «Ikke så vellykket»

Munchmuseet:«Ikke bare stygt, men dårlig bygg»

Swecos hovedkvarter i Oslo: «Et boksete og ganske forferdelig hus»

Brochmann mener at det ikke kan være målet å få til noe fantastisk hver gang.

– Mange arkitekter kan lage kjempefine hus på den måten. Og så kan det av og til gå litt gærent, fordi noen ideer ikke funket så godt som du trodde.

Han mener at Munch-museet i Oslo ble «ikke bare stygt, men dårlig», selv om forutsetningene var gode, med både tid, penger og arkitektkonkurranse.

Selvlysende boks på gammelt hus

Han har også forståelse for at Arkitektutopprøret og andre har gjort opprør mot bygg som ikke passer inn i byen rundt seg. Han sier at mange arkitektkontorer nå tegner bygg som ligner mer på resten av omgivelsene, og at endringen skjedde allerede før arkitekturopprøret.

– Er det en norm i arkitekt-verdenen at et nytt bygg skal bryte med det som står der fra før?

– Fram til nå, så har det langt på vei vært det. Det tror jeg man kan si uten å ta munnen for full.

Brochmann sier at kontrast nærmest var noe man måtte lage hvis man skulle få reise et tilbygg på et gammelt hus, for inntil 5-10 år siden.

– Et transformasjonsbygg så ut som Rockheim i Trondheim, hvor du har en selvlysende boks på et gammelt hus. Og så er det i ferd med å endre seg ganske mye nå, sier Brochmann. 

Tre vellykkede bygg, ifølge Brochmann:

Pressens hus i Oslo

Kunstsilo i Kristiansand

Operaen i Oslo

Han peker på at de nye signalbyggene i hovedstaden – Munch-museet, Operaen, Deichman og Nasjonalmuseet –  ligner lite på byen rundt.

Snudde i 2016?

Brochmann mener ombyggingen av Christiania Sparebanks hovedkontor i 2016 ble et slags vannskille. Nå inneholder Sentralen barer, et spisested og konsertsaler. Også den gamle Postsentralen og Telegrafbygget er bygget om i gammel stil. 

– Hvorfor er det ofte så stor forskjell på hva arkitekter synes er fint, og hva vanlige folk synes er fint?

– Det er interessant at du sier det som en sannhet, for mange arkitekter vil nok si at det er feil. Jeg tror nok du har noe rett til det.

Mer hverdagsarkitektur

Brochmann sammenligner modernistisk arkitektur med moderne kunst eller samtidsmusikk:

– Moderne kunst eller musikk velger du selv. Moderne arkitektur kan du ikke velge bort. Det står der. Sånn sett egner modernismen seg dårligere i arkitektur enn en del andre kunstformer.

Brochmann bor selv i en trevilla fra 1916, som ligner på flere andre hus i nærheten. Kjøkken og trapper er plassert samme sted i hvert hus. I vår tid har arkitekter gått mer inn for skreddersøm, ifølge Brochmann.

Men nå tror han at faget er på vei mot «en god, robust hverdagsarkitektur», hvor det ene huset kanskje ligner mer på det andre. 

– Du mister muligheten til å gjøre noe spektakulært, men du vinner på en del andre fronter.

I podkasten snakker vi om samspillet mellom arkitekter og ingeniører, og hvorfor Munch-museet (ifølge Brochmann) ble så mislykket, når alt egentlig lå til rette.