Det må bli slutt på «alle skal få» i kraftnettet

Fornebu: NVE startet torsdagen med å advare om at datasenter-boomen kan gi opptil 55 prosent høyere kraftpriser det neste tiåret, gitt at kraftutbyggingen ikke kommer i gang.

Allerede før lunsj hadde NVE-direktør Kjetil Lund lansert en politisk løsning, kamuflert som et slags spørsmål: 
– Er den tilknytningsplikten vi har i dag godt tilpasset den situasjonen vi nå ser inn i? Mye tyder på at svaret på det er nei, sa Lund.

Utdatert regel

Tilknytningsplikten er en regel som sier at alle godkjente søkere skal få strøm fra nettet; det er bare et spørsmål om tid. Regelen gjelder også hvis kraftoverskuddet skulle være brukt opp. 

Dette fungerte greit så lenge Statnett fikk 3–4 søknader i året. Nå oversvømmes de av søknader. I den usorterte køen ligger 27.000 megawatt, og 70 prosent er datasenter.

Å stramme inn på tilknytningsplikten har virket innlysende ganske lenge, noe jeg skrev allerede for et år siden.

– Det er ikke realistisk at produksjonen skal holde tritt på mange år. Det hjelper lite å bygge nett, hvis det ikke er nok kraft i Europa, sier Tore Langset, som er Lunds kollega i Reguleringsmyndigheten for energi.

Og som dagens andre toppbyråkrat, hintet han til at regulering av nett-tildeling er eneste utvei.

Ap og Frp famler

Regjeringen har på sin side vært merkelig fokusert på at mer kraftproduksjon er løsningen på alle problemer. Også i dag gjentok energiminister Terje Aasland (Ap) at mer kraft og mer nett er viktigst. 

Men i samme innlegg sa han at man ikke klarer å svare ut den enorme veksten. Forstå det den som kan.

Aasland har hele tiden holdt fast på tilknytningsplikten er viktig, fordi den gir forutsigbarhet for industrien. Nå sier han til Energiwatch at tilknytningsplikten er mer eller mindre eliminert av seg selv, fordi køen og ventetiden er så lang.

Men det er ikke bare Ap som knoter med budskapet. Også Frp famler etter hva de skal mene om datasentre.

Rødt vil ha dem med på et hasteforslag om full stans for nye datasentre, men Frp har ikke svart. Men Frp-nestleder Terje Søviknes sier at «vi trenger datakraft for å være med på KI -toget».

FrP-leder Sylvi Listhaug har lansert en prioriteringsliste hvor husholdninger, forsvar, beredskap, eksisterende industri – og noen kritiske datasentre – er på topp.

À la Danmark

Det er delvis å slå inn åpne dører, da nasjonale sikkerhetsinteresser allerede har prioritet i strømnettet.

Dessuten har regjeringen ymtet om at de jobber med noe som ligner på Danmarks nye ordning. De skal nå prioritere etter samfunnsnytte, og store datasentre kan havne bakerst. 

Dette er ikke det samme som NVEs forslag. Selv om man fjerner tilknytningsplikten, trenger man ikke håndplukke enkelte næringer. Man kan prioritere etter plassering, størrelse på prosjektet, bidrag til kraftsystemet eller andre ting.

Uansett hva man velger, må man være forberedt på å møte kreativitet også fra datasenternæringen. De vil nok gjøre alt de kan for å passe inn i de utvalgte kategoriene.

Både «kritisk infrastruktur» og «eksisterende industri» og kan tolkes til å romme så mangt.