Air Liquide: – Vi kan bidra med flere millioner tonn CO2 i året i et lager i Nordsjøen

Tidligere denne måneden signerte Equinor intensjonsavtaler med syv selskaper, som vil fange og lagre CO₂ i det planlagte lageret i Nordsjøen.

Blant de syv var det franske selskapet Air Liquide, som kort oppsummert produserer oksygen og nitrogen fra luften – og hydrogen fra naturgass.

De jobber med å få ned utslippene fra egen produksjon, både gjennom å velge fornybare energikilder – men også gjennom CO₂-fangst, som selskapet alt har god erfaring med.

Nå ønsker de å kunne lagre deler av den CO₂-en de fanger i karbonlageret i det norske fullskalaprosjektet. Trolig vil selskapet kunne bidra med flere millioner tonn CO₂ – hvis det er kapasitet i lageret.

Ned 30 prosent på fem år

Det norske fullskalaprosjektet skal ta for seg hele verdikjeden for karbonfangst og -lagring, med både fangst fra industrikilder, transport og lagring. Dersom prosjektet blir vedtatt, og norske myndigheter velger å gå videre med begge fangstprosjektene som i dag er med, er det altså to CO₂-kilder i lageret. Men en forutsetning for at fullskalaprosjektet skal realiseres, er at flere kommer til.

Lageret har kapasitet til langt mer, og det er her disse syv – og etter hvert kanskje flere – industriselskapene i Europa kommer inn.

Det var François Jackow, senior vice president i Air Liquide som signerte på vegne av selskapet. Han forklarer at de i fjor annonserte at de planlegger å redusere CO₂-utslippene med 30 prosent innen 2025. Et av tiltakene vil her være CO₂-lagring.

– Vi har en sterk forpliktelse til å redusere CO₂-fotavtrykket vår. Som selskap så slipper vi ut CO₂, enten direkte fra våre anlegg eller indirekte gjennom vårt energiforbruk, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Lovende teknologi

Han påpeker at de jobber med egne prosesser for å øke effektiviteten, slik at de kan bruke mindre energi og dermed redusere utslippene. De øker også andelen fornybar energi de kjøper inn.

– Men noen utslipp kan vi ikke få bort, og det er de vi er nødt til å fange. Og det er her CCS kommer inn. Vi mener det er en lovende teknologi for å kunne ha en storskala reduksjon i CO₂-utslipp fra våre egne industriprosesser. Derfor vil vi være med på dette initiativet, understreker Jackow.

Hvor mye fanget CO₂ de leverer til lageret kommer an på en rekke faktorer, blant annet transportmulighetene. Men Jackow påpeker at mange av anleggene deres hvor det er aktuelt med CO₂-fangst, befinner seg på de nordlige delene av kontinentet.

– Dette kommer an på hvordan vi kan koble våre kilder til CO₂ sammen med dette prosjektet. Men hvis dette fungerer, så kan vi sende flere millioner tonn CO₂ i året til lageret. Vi kan ha en million tonn klart ganske enkelt, kanskje også to. Lageret er designet for 5 millioner tonn i året, så vi skal nok ikke ta hele andelen. Men vi vil være en signifikant bidragsyter.

Fangsterfaring

Air Liquide fanger allerede CO₂ fra noen av anleggene sine. Denne blir i dag tatt i bruk, blant annet til kullsyre i drikkevarer.

– CO₂-en vi fanger i dag går inn i et marked, og erstatter andre kilder for CO₂. I dag er det ikke fangst for å lagre, påpeker han.

Dette er erfaring og kompetanse Air Liquide mener de kan ta med seg inn i CO₂-lagringsprosjektet.

– Vi har erfaring med å fange CO₂, og vi har utviklet egen teknologi som vi mener skal kunne redusere kostnadene ved karbonfangst. Vi er også kjent med industrien og logistikken, hvordan CO₂ transporteres i containere, på vei og på skip. Vi kan jobbe med ulike partnere for å redusere kostnadene i verdikjeden, for å gjøre det billigere, poengterer Jackow.

Teknologien de har utviklet bruker oksygen i stedet for luft, og skal ifølge Jackow gjøre at røykgassen har høyere konsentrasjon av CO₂, enn ved bruk av luft, fordi nitrogen, som ikke er en nødvendig komponent, tas bort fra prosessen.

– Når røykgassen har høyere andel CO₂ er det mye mer økonomisk å fange den, og slik får du ned kostnaden.

Hydrogen

Interessen for CCS (karbonfangst og lagring) fra Air Liquide handler i første omgang om å få ned egne utslipp. Dette er også noe kundene deres etterspør.

– Vi har en del anlegg som vi tenker skal vare i mange år ennå. Da må vi finne en løsning som kan bidra til at vi får ned utslippene fra disse, sier Jackow.

Men selskapet ser også på CCS som en mulighet for å kunne produsere karbonfri hydrogen i større mengder.

– Dette er etterspurt. Vi ser nå industri som har begynt å bruke hydrogen i prosessene, for å få ned utslippene. Vi inngikk for eksempel en avtale med en av verdens store stålprodusenter, Thyssenkrupp, om å levere hydrogen til dem. Ved å bruke hydrogen i prosessene kan de få ned CO₂-utslippene per produserte tonn stål med opptil 50 prosent. Her finnes det store muligheter, men da trengs store volumer CO₂-fri hydrogen.

Det andre store bruksområdet Air Liquide ser på er mobilitet, til tog, ferjer, biler og mer.

– Skal vi kunne få store utslippsgevinster her så trenger vi hydrogen som er utslippsfri. Og vi trenger den raskt. Vi mener at måter å produsere denne hydrogenet på ikke trengs å settes opp mot hverandre. Vi tror de kan eksistere sammen, og som selskap ser vi på begge metoder. Fordelen med å bruke naturgass og karbonfangst er at det vil kunne gi store mengder hydrogen som er økonomisk bærekraftig, raskere enn alternativet. Og vi mener det må til for å kunne booste overgangen til renere energiformer, sier Jackow.

Etterspørsel etter lager

Konsernsjef i Equinor, Eldar Sætre, signerte ikke mindre enn syv ganger da intensjonsavtalene ble inngått. De andre selskapene er Arcelor Mittal, Ervia, Fortum, HeidelbergCement AG, Preem og Stockholm Exergi.

Sætre er svært fornøyd med at holdningene til karbonfangst og -lagring begynner å endre seg, at selskaper nå har begynt å fatte interessen og ser til det planlagte lageret i Nordsjøen.

– Vi ser at det begynner å skje ting på etterspørselssiden. Så det er bra timet at vi nå står på tilbudssiden med dette prosjektet, sier han til Teknisk Ukeblad. Sætre viser blant annet til at selv den tyske forbundskansleren Angela Merkel har begynt å snakke om CCS som en nødvendig løsning.

– Det er ikke vi som pusher dette, det er etterspørsel etter dette. Mange har nå nådd en erkjennelse av at dette er den løsningen man står igjen med for mange industrier, og det blir tydeligere akseptert som en del av de virkemidlene som må tas i bruk, påpeker Equinor-sjefen.