Vil forby eksosvaskere på skip i norske havner

I Danmark blir det forbudt å bruke «åpne scrubbere» fra juli 2025. Svenskene har tilsvarende nasjonalt forslag under behandling. Bergen Havn prøver å samle alle norske havner til å kreve et nasjonalt forbud.

– Det hjelper ikke om vi i Bergen nedlegger forbud. Det må gjelde alle norske havner dersom det skal få noen virkning, sier Even Husby, miljørådgiver i Bergen Havn og leder for EPI.

Scrubbere benyttes for å vaske ut svovel, sotpartikler og andre skadelige stoffer fra skipseksos. Det ble mer og mer vanlig å bruke scrubbere etter 2020 da det ble forbud mot drivstoff med svovelinnhold høyere enn 0,5 prosent – eller 0,1 prosent i spesielle områder (SECA). Målet var å redusere luftforurensning.

Nå viser flere forskningsrapporter at sjøvannet som slippes ut fra scrubbere skader marint liv i sjøen i større grad enn tidligere antatt.

Den svenske klima- og miljøministeren, Romina Pourmokhtari, stiller seg derfor bak et krav om å innføre forbud i alle svenske havner. Forslaget er sendt på høring.

Flytter problemet

– Å minske utslippene i lufta ved å flytte forurensningene til haver, er ingen varig løsning, sa hun da forslaget ble fremmet for den svenske Riksdagen.

I et av høringssvarene skriver Transportföretagen – som har 60 havner som medlemmer – at de er svært positive til og viser til at en del av medlemmene allerede har forbud.

De påpeker at forbudet også bør gjelde i hele Østersjøen og Nordsjøen. Det bør etter deres mening ikke være forbud mot scrubbere som sådan, men bare utslipp av vaskevann og sjøvann fra scrubbere. De fleste andre høringssvarene er også i favør av et forbud.

Avventer

I Norge sitter regjeringen på gjerdet.

Klima- og miljødepartementet skriver i en epost til TU at regjeringen er klar over utfordringene slike systemer har for livet i havet.

– Derfor har vi allerede et forbud mot bruk av såkalte «open loop scrubbere» i verdensarvfjordene, skriver departementet.

Regjeringen setter sin lit til andre.

– Medlemslandene i Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) vurderer et forslag fra Sverige om å innføre et forbud mot utslipp av vaskevann fra «scrubbere» i territorialfarvannene til landene som er med i konvensjonen. Norge støtter konvensjonens arbeid, men forhandlingene er ikke ferdige, skriver departementet.

Sverige venter selv ikke på OSPAR, men vil innføre forbud nasjonalt fra 1. juli 2025. Forlaget ble i sommer sendt på høring med svarfrist 31. oktober. Landsbygds- och infrastrukturdepartementet har foreløpig ikke svart TU på spørsmål om hvor saken står nå og når den skal behandles i Riksdagen.

Manglet forskningsdata

Da FNs sjøfartsorganisasjon IMO innførte strengere svovelkrav fra 1. januar 2020, var det ikke foretatt noen grundige analyser eller forskning om hvordan vaskevannet vil påvirke livet i havet. Det kom først i fjor.

Et internasjonalt forskningsprosjekt med fem universiteter og forskningsinstitutter, deriblant svenske IVL, leverte i oktober i fjor en omfattende rapport om mulig påvirkning.

Forskerne gjennomførte eksperimenter i flere regioner der virkningen av scrubbervann ble testet på en rekke marine planteplankton og planktoniske virvelløse dyr. De kunne påvise toksiske effekter av scrubbervann ved betydelig lavere konsentrasjoner enn tidligere rapportert.

For bedre luft

Samtidig som de strengere kravene til svovelinnhold i skipsdrivstoff ble innført, var det også åpning for å innfri kravene ved å «vaske» eksos i scrubbere. Det finnes to systemer – lukket og åpen, samt en hybrid. I åpne system (open loop), går vaskevannet med svovel, sotpartikler, tungmetaller ut i sjøen.

I lukkede anlegg (closed loop) tas det meste hånd om og lagres om bord. Avfallsstoffer kan leveres i havner som har mottaksanlegg – eller det slippes ut i sjøen i internasjonalt farvann. Noen systemer er hybride og kan lukkes ved behov.

Selv i lukkede anlegg går noe av vannet i sjøen og kan ha spor av tungmetaller og annen forurensning.

Ifølge DNVs database Alternative Fuel Insights er det nå i overkant av 5330 skip med scrubber installert. I 2018 var det bare 740 skip med scrubbere. Redere regne på om det er mye å spare på å rense eksos fra tungolje i stedet for å kjøpe lavsvovel marin gassolje (MGO).

Feier under teppet

Bergen Havn har gått foran med en rekke miljøtiltak, deriblant å tilby landstrøm til både offshoreflåte, Kystruten og cruiseskip. Havna har også stått i spissen for å innføre en miljøindeks og tilby rabatterte avgifter for de best rangerte skipene i Environmental Port Index (EPI). Det er blitt en internasjonal indeks som følges av stadig flere havner i mange land.

Nå mener Even Husby at det er på tide å se på scrubbere og ikke bare hva som allerede ligger på sjøbunnen i havner.

– Vi kan ikke feie problemene under teppet. Det er brukt mye penger på å rydde opp i havner med fjerning av forurensede sedimenter og tildekking. Da kan vi ikke tillate at skip slipper ut scrubbervann med tungmetaller og kjemikalier som setter det marine liv i fare, sier Husby.

Wärtsilä i Moss har utviklet scrubberteknologi siden 1990-tallet og er den største enkeltleverandør på markedet. De har videreutviklet teknikken til også å fange CO₂ (CCS) om bord.