maritim
Verdens første hydrogenskip klart i 2024
Egil Ulvan Rederi har fått 100 millioner kroner i støtte for å bygge verdens første hydrogendrevne bulkskip. – Nå blir det bygging, sier Ivar Ulvan.
Skipsreder Ivar Ulvan er veldig fornøyd med støtten fra Enova.
– Det er utløsende for prosjektet. Nå skal vi gå gjennom noen flere tekniske detaljer med klasseselskapet Lloyd’s og gjøre ferdig anbudsgrunnlag før vi sender ut til en lang rekke verft i både inn- og utland, sier Ulvan til TU.
Han regner med at de kan signere kontrakt med et verft i løpet av året. Skipet skal hete MS With Orca og vil være på 5.500 dødvekttonn. MS With Orca blir 88 meter langt, 16,8 meter bredt og vil være på 5.500 dødvekttonn
– Det skal vi være klar til å seile i 2024, sier Ulvan.
Energieffektivitet
Det blir verdens første som etter planen vil ha en stempelmotor som går på rent hydrogen. Foreløpig er det bare belgiske ABC som har utviklet en slik motor. Ulvan legger imidlertid vel så mye vekt på andre tiltak som får ned drivstofforbruket, eller mer korrekt: Energibruken.
– Hydrogen er svært kostbart. Vi ønsker å bruke så lite som mulig og kan med rotorseil og et skrog som er tilpasset komme ned i 50 prosent bruk av motor, sier Ulvan. En annen liten detalj er at propellene kan regenerere energi under seiling.
Korn og stein
MS With Orca skal frakte byggevareprodukter som stein og grus fra Vestlandet til Østlandet og korn for Felleskjøpet fra Oslofjorden til Rogalands-området.
Lars Erik Marcussen, Project manager Logistics i Heidelberg Cement North Europe, er veldig fornøyd med at Enova-støtten gjør det mulig å se MS With Orca på vannet om to år.
– Støtten fjerner usikkerhet i prosjektet. Nå vet vi at det blir realisert, sier Marcussen.
Enova bidrar også med 14 millioner kroner i støtte til Statkraft og Skagerak Energi. De skal produserer og levere komprimert hydrogen i utbyttbare containere. Det vil si at bunkring vil skje ved containerswap, tomme containere løftes av skipet og erstattes med fulle.
Infrastruktur
Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova ser på prosjektene som gode eksempler på at Norge kan gå foran og vise at det grønne skiftet er mulig og nullutslipps skipsfart oppnåelig.
– Enova støtter morgendagens klimateknologi. Dette er et helhetlig og godt gjennomarbeidet prosjekt med stor innovasjonshøyde som kan sette fart på flåtefornyelsen i dette segmentet, sa Nakstad.
Han legger til at støtten til containerløsningen henger nøye sammen med resten av prosjektet. Løsningene i dette prosjektet vil være aktuelle for både nærkystfart, og til dels større lastefartøy.
– Dette er nødvendig infrastruktur for et hydrogendrevet fartøy og derfor i tråd med Enovas satsing på maritim sektor, sa Nakstad da støtten ble annonsert under en konferanse i regi av Grønt skipsfartsprogram.
Nullutslipps bulkskip startet som et prosjekt i GSP for å bidra til å holde norsk maritim næring i ledelsen på bærekraftig skipsfart.
Frykter flukt
Skipsreder Ivar Ulvan er bekymret for næringen i Norge dersom verftsindustrien ikke klarer å være konkurransedyktig.
Han har tidligere uttalt til TU at han håper norske verft kan tilby konkurransedyktig pris. Han etterlyser virkemidler fra norske myndigheter som kan sikre at slike tekniske avanserte prosjekter kan virkeliggjøres i Norge slik at kompetansen bygges opp her.
Han viser til deres forrige byggeprosjekt.
– Norske verft er ca. 20 prosent dyrere enn å bygge tilsvarende i Tyrkia. Vi kunne til–att oss 10-12 prosent mer og likevel valgt norsk på grunn av kvalitet, leveringsevne og for å holde på kompetansen, sier Ulvan til Teknisk Ukeblad.
Verftsutfordring
Han sier at 20 prosent blir for mye. I tillegg kommer økte driftsutgifter fra og med i år. Rederiet har bare norske sjøfolk på to av sine syv, snart åtte, skip. Da nettolønnsordningen ble endret fra nyttår, økte mannskapskostnadene med 600.000 kroner per skip.
Han er alvorlig bekymret for den maritime klyngens framtid i Norge. Verftene utgjør kjernen. De må bevares, mener Ulvan.
Han har gjort seg noen tanker om hva som må til:
- Bedre finansieringsordninger for verft
- Støtteordning for bygging i Norge
- Spesialtilskudd for grønne løsninger
- CO2-fond etter modell av NOx-fond
- Gjøre som andre nasjoner – åpne for billig arbeidskraft
TU har spurt Nærings- og fiskeridepartementet om regjeringen har planer om å komme noen av forslagen i møte, men ikke fått svar.
Enova-støtte er ikke nok til å garantere for at norske verft vinner. Det er ingen klausul knyttet til hvor skipet bygges.
To søsterskip
Rederiet vil nå se på tilbud på bygging av skipet til Felleskjøpet/Heidelberg i sammenheng med bygging av to, litt større nullutslippsskip etter samme lest.
De to nye bulkskipene med selvlosser vil bli 99,9 meter lange, 16, 8 meter brede og en dypgang på 6,5 meter. De får en lastekapasitet på 6.800 dødvekttonn og vil kunne betjene Norge og øvrige havner i Europa med alle typer bulklaster.
Ulvan er usikker på hvordan økte stålpriser vil slå ut på verftstilbudene. Rederiet har hatt noen følere ute og sjekket prisnivået før Ukraina-krigen eskalerte.