maritim

Verdens første elektriske ferje er 10 år

Målet om en utslippsfri, norsk ferjeflåte er fortsatt et godt stykke unna.

Det er nå 10 år siden den første elferja ble satt i drift over Sognefjorden. Siden den gang har Ampere krysset fjorden mer enn 100.000 ganger.
Det er nå 10 år siden den første elferja ble satt i drift over Sognefjorden. Siden den gang har Ampere krysset fjorden mer enn 100.000 ganger.

16. februar 2015 krysset MF «Ampere» strekningen mellom Lavik og Oppedal på E39 over Sognefjorden for første gang, som verdens første helelektriske ferje i drift.

Operatør Norled opplyser at Ampere, i løpet av de ti årene siden den gang, har gjennomført mer enn 100.000 seilinger, en strekning som tilsvarer nesten 17 ganger rundt ekvator.

Det skal ha gitt innsparinger på én million liter diesel, og har årlig kuttet et utslipp på 570 tonn CO2 i året, i tillegg til at den har nullutslipp av andre drivhusgasser som metan og NOx.

I dag består den norske flåten av hele 68 elektriske ferjer, fordelt på 65 samband. Det er likevel langt igjen til målet om en utslippsfri ferjeflåte på alle de rundt 130 norske sambandene.

Reduserer driftskostnadene

Da kontrakten for drift av ferjesambandet Lavik–Oppedal ble lyst ut, hadde Statens vegvesen satt som krav at én av ferjene i sambandet, B-ruten, skulle inkludere et innovativt miljøtiltak. Norled vant anbudet med en batterielektrisk ferge.

Ampere ble bygget i 2014 av Fjellstrand verft i Omastrand i Vestland fylke som verdens første helelektriske bilferje. Ferjen er 80,8 meter lang og 20,8 meter bred og har plass til 120 personbiler og 350 passasjerer. Årlig frakter den cirka én million biler over fjorden.

De elektriske systemene om bord og batteriteknologien er levert av Siemens og Corvus.

– Erfaringen fra MF Ampere viser at det lønner seg å investere i elektrisk ferjedrift, både for miljøet og samfunnet ved at det skapes nye arbeidsplasser i maritim næring og for elektrisk drift på sikt er billigere enn dieseldrift, sier Heidi Wolden, administrerende direktør i Norled, i en melding.

En enkelt overfart krever bare 150–200 kWh. Sammenlignet med tradisjonelle fossildrevne ferjer skal driftskostnadene være redusert med 85 til 90 prosent.

335.000 tonn CO2

Ampere ble starten på elektrifiseringen av den norske ferjeflåten.

– Det grønne skiftet i ferjenæringa er et resultat av at staten bruker sin innkjøpsmakt samtidig som rederiene, utstyrsleverandører og store deler av den maritim næring har tatt utfordringen og vært innovative, sier Edvard Thonstad Sandvik.

Statens vegvesen påpeker at de har lært mye de siste ti årene. De viser til at Ampere var en pilot, som kom med en del utfordringer, ikke minst knyttet til lading.

Men norske ferjer slipper fortsatt ut 335.000 tonn CO2 i året, ifølge Klima- og miljødepartementet.

I utgangspunktet var målet at hele fergesektoren skulle elektrifiseres innen 2025. Det er forskjøvet, og målet er nå at alle norske ferjesamband skal være utslippsfrie innen 2030. Fra og med i år er det satt nullutslippskrav i offentlige anskaffelser av ferjer og ferjetjenester.

Kravet inneholder likevel en rekke unntak, blant annet for biogass, for steder det ikke kan sikres tilgang til strøm og der det ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbart.

Statens vegvesen opplyser at over halvparten av de 44 hovedfartøyene i riksvegferjedriften nå bruker batteri eller hydrogen som energibærer i ordinær drift.

Også de er likevel et godt stykke unna målet, og Vegvesenets egen prognose viser at utslippene fra norske riksveiferjer kun vil være 59 prosent lavere i 2030 enn ved oppstarten for elektriske ferjer i 2015.

Utvikling i CO2-utslipp fra norske riksveiferjer

  • 2015: 300.000 tonn CO2
  • 2018: 245.000 tonn CO2, nedgang på 18 prosent
  • 2020: 224.000 tonn CO2, nedgang på 25 prosent
  • 2023: 170.000 tonn CO2, nedgang på 43 prosent
  • 2025: 149.000 tonn CO2 (prognose), nedgang på 50 prosent
  • 2030: 114.000 tonnn CO2 (prognose), nedgang på 59 prosent
Powered by Labrador CMS