Utlyser hydrogenfergeanbud med krav om 15 prosent lavutslipp-drivstoff som backup

Statens vegvesen er godt fornøyd med endelig å ha fått klarsignal fra regjeringen til å utlyse kontrakt på Vestfjorden-sambandet med krav om hydrogen som energibærer. Det blir også krav om backupløsning som går på lavutslippsdrivstoff.

Det er for å være sikker på å kunne seile som normalt selv om det skulle oppstå feil på hydrogensystemet, svikt i hydrogenleveranse eller andre tekniske eller regulatoriske forhold.

Forslaget om backup med lavutslippsdrivstoff kom fram under leverandørkonferansen i august 2019.

Strekningen over Vestfjorden er både lang og veldig værutsatt. En fordeling 85 prosent hydrogen og 15 prosent backup er derfor aktuelt.

Regularitet

– Det er øysamfunn som er avhengig av at fergene går som planlagt. De må rett og slett fungere. Vi stiller derfor krav om at fergene kan driftes over lang tid av annet drivstoff enn hydrogen, sier Edvard Thonstad Sandvik, avdelingsdirektør i fergeavdelingen i Statens vegvesen.

Som eksempel på lavutslippsdrivstoff blir det nevnt bærekraftig/avansert biodiesel, biogass, strøm eller annet.

Vegvesenet vil ha enda en dialogrunde med innspill fra rederier, teknologileverandører og hydrogenleverandører for å kunne redusere usikkerhet og risikoprising ytterligere.

Økt kapasitet

Invitasjonen vil bli offentliggjort på den elektroniske anbudsportalen Doffin i løpet av denne uka. Etter en høringsrunde inkludert dialogkonferanse, vil det endelige anbudsgrunnlaget utarbeides og bli lagt ut.

Målet er å kunne tildele kontrakt før sommeren 2021.

For rederier og leverandører begynner det å haste. Innen 1. januar 2024 skal den som vinner anbudet har klart to hydrogenferger. I tillegg skal rederiet stille med en suppleringsferge til sommersesongen og en reserveferge.

Kapasiteten på fergene og samlet årskapasitet skal økes. Detaljene vil komme fram i det endelige anbudsgrunnlaget. Hovedfergene har nå plass til 120 biler og 390 passasjerer, mens de to ekstrafergene er noe mindre.

Klar med kompetanse

Tre rederier, Norled, Boreal og Fjord1, deltok i konkurransen om utviklingskontrakt på hydrogen-fergekontrakten til Riksvei 13 Hjelmeland-Skipavik-Nesvik. Norled vant og er godt i gang med bygging. Den skal være i drift i oktober 2021, etter planen.

Norled er også med i et EU-prosjekt der målet er å konvertere en ny Finnøyferge til hydrogendrift. Det er ventet at alle tre vil være med og by på Vestfjorden-sambandet.

Administrerende direktør Dagfinn Neteland i Fjord 1 sier til TU at de har jobbet videre med kompetanseoppbygging rundt hydrogen siden de tapte utviklingskontrakten på Riksvei 13.

– Vi ønsker å være i front på teknologi. Vi har derfor investert i egne ressurser for økt hydrogenkompetanse, sier Neteland til TU.

Fjord1 har så langt ikke valgt teknologipartnere.

– Det mangler ikke på beilere, mange ønsker å være med, sier Neteland. Han ønsker primært norske partnere. Neteland mener spørsmål om hydrogenforsyning og risikofordeling må avklares.

Det blir også tema på dialogkonferansen.

– Med ny teknologi er det mer risiko. Vi håper å få innspill og ideer slik at vi kan skru på noen parametere i anbudsgrunnlaget slik at vi får bedre resultat for trafikanter og miljø til samme eller lavere pris. Det er mange der ute som har betydelig kompetanse og kan bidra. Vi har lært mye gjennom Riksvei 13-prosessen og vårt arbeid i etterkant av dette, sier Sandvik

Jubel og spin-off

Administrerende direktør Hege Økland i klyngen NCE Maritime Cleantech sier at det er jubel i bransjen over endelig å ha fått gjennomslag for hydrogen på Vestfjorden.

Hun tror det kan få spin-off-effekter.

– Det er flere industriaktører som har jobbet strategisk med utviklingsprosjekter og tatt risiko og kostnad på egen kappe. Det er bra at vi får en fast kommersiell aktør i Nordland slik at det er mulig å bygge opp produksjons- og distribusjonskapasitet. Vi håper det kan utløse enda flere prosjekter, sier Økland til TU.

Nyheten om at samferdselsdepartementet går inn for hydrogen, har latt vente på seg. Statens vegvesen sendte allerede i april sin anbefaling. Ettersom det er snakk om ny teknologi og et apparat rundt hydrogenproduksjon og distribusjon som også må på plass før anbudet løper 1. januar 2024, ønsket Statens vegvesen og rederiene en utlysning i sommer eller tidlig høst.

Ikke før vi nærmer oss vinter, kom den endelige avklaringen.

Tidligere i høst avdekket Teknisk Ukeblad at samferdselsdepartementet noe overraskende hadde bedt Vegvesenet om nye utredninger.

Saksgangen

Slik forløp saksgangen:

29.april

Onsdag 29.april 2020 sender Statens vegvesen sin anbefaling for neste kontraktsperiode for Riksvegfergesambandet Riksvei 80 Bodø - Røst - Værøy - Moskenes. De vil sende sambandet ut på anbud høsten 2020 med forespørsel om hydrogenferge på strekningen fra 2023. Det skjer etter å ha fått klare signaler fra tre rederier og deres teknologipartnere om at de kan tilby hydrogenferge.

3. juni

Onsdag 3. juni presenterer to glade statsråder regjeringens hydrogenstrategi. Tina Bru i Olje- og energidepartementet og Sveinung Rotevatn i Klima- og miljødepartementet er selv storfornøyde med strategien. Den inneholder en god situasjonsbeskrivelse og mange gode ønsker og ideer til hvordan hydrogen kan bidra til nullutslippsløsninger. Ellers får den kritikk for ikke å inneholde konkrete mål og ambisjoner, slik EU har presentert.

9. juni

Seks dager etter, tirsdag 9. juni, sender regjeringen, ved Samferdselsdepartementet, et brev til Statens vegvesen med spørsmål om enda mer utredning. Kilder sier til TU at Vegvesenet fikk beskjed om blant annet å utrede biogass i stedet for hydrogen.

12. juni

Statens vegvesen sender sitt svar fredag 12.06.2020. Innholdet i brevet vet vi ikke sikkert, det er unntatt offentlighet.

25. august

I løpet av sommeren har samferdselsdepartementet tygget og gnagd på Vegvesenets svar og sender et nytt brev tirsdag 25. august. Det har heller ikke TU fått innsyn i. Det er likevel en del som har lest det og oppfattet budskapet. Det brenner et blått lys for hydrogen.

31.oktober

Lørdag 31. oktober sender samferdselsminister Knut Arild Hareide ut en pressemelding det står: Regjeringen stiller krav til hydrogenferjer på strekningen Bodø-Moskenes.

Hydrogen-pilot

Det var tre rederier, Norled, Fjord1 og Boreal som kvalifiserte seg da Rv 13 Rv 13 Hjelmeland-Skipavik-Nesvik skulle tildeles i 2018. De deltok på en leverandørkonferanse for Vestfjorden-sambandet i fjor høst.

Alle tre har signalisert at de er klare for å konkurrere om hydrogenferga på Vestfjorden også.

Tidligere vegdirektør Terje Moe Gustavsen var veldig tydelig i sin tilbakemelding til rederier og leverandører på at Vegvesenet stilte seg bak rederienes valg av flytende hydrogen (LH₂), selv om det blir mer kostbart.

På Sjøfartsdirektoratets Sjøsikkerhetskonferanse i 2018, sa han at Vegvesenet så det som en fordel for alle parter.

– Rett og slett fordi det er vanskeligere. Klarer vi det her, kan vi bruke det også på lengre strekninger, sa Moe Gustavsen.

Norsk forsprang

Moe Gustavsen sa også at de norske aktørene som var med og konkurrerte, ville lære og kunne få et industrielt forsprang. Kunne Vegvesenet bidra til å utvikle norsk maritim eksportindustri, var det bare et ekstra pluss, mente vegdirektøren.

Professor Asgeir Sørensen ved NTNU mener Vegvesenet bruker sin innkjøpsmakt på en forbilledlig måte.

– Det er strategisk fornuftig at myndighetene bruker offentlige innkjøp til å styrke norsk næringsliv og teknologiutvikling, sa Sørensen til TU tidligere i år.

Internasjonalt er det store forventninger og håp til at hydrogen kan bli et alternativ for nærskipsfart og halvlange distanser. Det kan gi betydelige utslippskutt.

EU har en ambisiøs hydrogenstrategi og vil veldig fort gå forbi Norge dersom veikart og andre initiativ blir for puslete og kommer seint.

Eksplosivt

Hydrogenferger betyr også nye utfordringer med tanke på sikkerhet.

Som en del av utviklingskontrakten for hydrogenelektrisk ferje finansierte Statens vegvesen flere fullskala tester relatert til ulike hendelser med flytende hydrogen. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) spesifiserte testene i tett samarbeid med blant andre Sjøfartsdirektoratet og DSB.

DNV GL i England gjennomførte i desember og januar 2019 i fjor testene som skulle simulere lekkasje, antenning og eksplosjon ved bunkring og bruk av hydrogen.

Distribusjon

Hydrogen er også aktuelt for flere hurtigbåtsamband. Skal hydrogen få en plass i norsk skipsfart, kreves det også at det bygges ut produksjons- og distribusjonskapasitet.

To prosjekter har fått Pilot E-midler for å utrede konsepter. De trenger kunder med kjøl. Fra 2023 og 2024 skal de to konsortiene ha sine anlegg oppe og klare til å levere hydrogen, den ene komprimert H₂ i Hellesylt og den andre flytende (LH₂) fra Mongstad.