maritim
Ulønnsomme kystrederier: Mer lønnsomt å selge skipene og sette penger i banken
Nærskipsfarten er ikke spesielt lønnsom. Mange av rederiene kunne tjent mer på fondssparing og obligasjoner enn å eie og drive skip.
Næringsminister Iselin Nybø fikk onsdag presentert en Menon-rapport som beskriver en sørgelig tilstand for de fleste av landets 115 rederier som driver innen nærskipsfart. Flåten består av 398 skip, ifølge rapporten.
Det brutale budskapet er at nærskipsfart rett og slett er noe av det minst lønnsomme man kan drive med.
På den annen side – skipene gjør viktig og avgjørende transportarbeid og har langt lavere klimaavtrykk per fraktet tonn enn alternativene. Ett skip kan erstatte mange titalls lastebiler. Regjeringen og samfunnet ønsker å flytte mer gods fra vei til sjø. Da må det være lønnsomt.
Eldgamle
Skipene er sørgelig gamle og trenger fornyelse. Gjennomsnittsalderen er på 24,5 år. Hele 32 prosent av flåten er mellom 20 og 29 år og 21 prosent mellom 30 og 50 år.
Rederiene ønsker å investere i nye skip. På spørsmål til rederiene vil nesten 80 prosent av dem bestille nye eller bygge om skip.
Men med dårlig lønnsomhet og lite egenkapital, er det ikke mulig å få lån til å investere i ny og mer miljøvennlig og effektiv tonnasje.
Det er en ond sirkel.
Selv i de 17 rederiene med grei lønnsomhet og ønske om å fornye flåten, ble beslutningen skjøvet ut i tid.
Usikkert teknovalg
Noe av årsaken var usikkerhet rundt teknologivalg og frykt for å velge feil – bestille et skip med drivstoff eller framdriftsteknologi som raskt blir akterutseilt av nye og enda bedre alternativer. Usikkerhet rundt krav og regulering spiller også inn.
Menon-rapporten ble bestilt av næringsdepartementet som et ledd i oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart. Den ble presentert i juni i fjor og fikk kritikk for å inneholde få planer, lite handling, men veldig mye som skulle vurderes. Til vurderingene har departementet nå fått Menon-rapporten med «kartlegging av nærskipsfart, sammensetning, alder, lønnsomhet og utfordringer med flåtefornyelse».
Ingen raske løsninger
Næringsministeren hadde ingen raske løsninger eller svar til utfordringene på rede hånd.
– Nå har vi fått en statusrapport som peker på utfordringene for de ulike segmenter og rederier. Vi vil følge opp. Koster det penger, må vi få det inn i statsbudsjettet og det er elementer vi kan ta med i stortingsmeldingen om maritim virksomhet som kommer til høsten, sier Nybø til TU.
Hun har fått med seg at vrakpantordningen på 2 millioner kroner for utskifting av flåten som ble forsøkt for et par år siden, ikke var noen suksess. Hun vil verken gå inn for en ny ordning eller avvise den, men være åpen for andre ordninger som kan få fortgang i flåtefornyelse.
Viktig næring
For den nyslåtte næringsministeren er det mye å sette seg inn.
– Maritim næring er ikke helt ukjent for meg som er fra Rogaland og har levd tett på den. Det er en av våre viktigste næringer og den er offensiv og vil mye, sier Nybø.
Hun påpeker også at den spiller en vesentlig rolle i det grønne skiftet og oppfølgingen av Klimakur.
Rapporten ble lagt fram for ministeren av Sveinung Fjose og Maren Nygård Basso fra Menon.
Fjose sier til TU at rapporten for så vidt ikke inneholder noen store nyheter, men gir en god beskrivelse av nåsituasjonen for norsk nærskipsfart og evne og vilje til flåtefornyelse.
En mann og hans jobb
Hele 61 av de 115 rederiene eier kun ett skip. Det er også disse som har lavest lønnsomhet og sitter på de eldste fartøyene.
Fjose sier det rett ut: For dem hadde det vært mer å tjene på å selge skipet og sette pengene i obligasjoner eller i banken.
– Det er en risikobasert industri med lav lønnsomhet. For ettskipsrederiene er det én forklaring på hvorfor de likevel fortsetter: Det er jobben deres – de eier og jobber på skipet. De vil ikke miste jobben, sier Fjose.
Ansvar for arbeidsplasser
Administrerende direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene sier at rederne har en voldsom ansvarsfølelse – det er ikke bare deres arbeidsplass, men også for mange andre mennesker.
Det kan også dreie seg om å fortsette et familieeid rederi som har holdt på i to og tre generasjoner allerede.
Kystrederiene organiserer 150 rederier langs kysten med fartøy i nærkystfart og innen havbruk, de fleste med norsk flagg i hekken og norsk register (NOR).
Nærskipsflåten transporter alt fra stein, tømmer, olje, kjemikalier, containere, fôr, fisk og alt mulig annet vi trenger både til industri, næring, forbruk, oppdrett og mat.
Fornyelse i gang
Borge poengterer at det allerede er bestilt fire nye skip til nærskipsflåten, verdt til sammen rundt 1 milliard kroner.
– Det kommer noen flere prosjekter framover også, sier Borge.
Kystrederiene gikk i fjor ut og etterlyste bedre finansieringsordninger for å realisere 34 konkrete prosjekter, både nybygg og ombygginger. Realisering av prosjektene vil bidra til tre prosent kutt i Norges ikke-kvotepliktige klimautslipp.
I forbindelse med konjunkturrapporten for 2017 spurte Kystrederiene sine medlemmer om de hadde planer om å bytte ut eller fornye flåten de nærmeste årene.
Over 80 prosent svarte «ja». Det er samme prosentandel som svarte det samme til Menon nå.
Kystrederiene satte i fjor i gang et forprosjekt for å identifisere hvor det burde satses og mobilisere rederiene.
I 2017 svarte rederiene at de ville bygge nye skip med dieselmotor. Da hadde regjeringen nettopp innført CO₂-avgift også på LNG (nedkjølt naturgass), som har ca. 25 prosent lavere CO₂-utslipp og ikke noe SOx og NOx-utslipp.
To år etter har teknologien gått i en ny retning: Batterier i kombinasjon med diesel – og for noen prosjekter – LNG.
Av de 34 prosjektene var det 23 nybygg og 11 ombygging og modernisering.