maritim
Slik kan næringen gjøre lakseeksport klimavennlig
Bellona vil ha skipsfrakt av fryst laks. Gründer tenker annerledes.
Skal klimautslippene fra lakseeksporten ned, må frakten av fisken flyttes fra fly til skip. Det vil kreve en grundig bearbeiding av de markedene som ligger lengst borte fra norske oppdrettsanlegg, tror både skipsrederier og miljøorganisasjoner. En mann har imidlertid en helt annen løsning. Det kommer vi tilbake til.
Norsk lakseeksport med fly slapp ut 1,1 millioner tonn CO2 i 2017, viser nye beregninger fra miljøorganisasjonen Bellona.
Det tilsvarer alt utslipp fra innenriks flyfart i Norge sammenlagt.
– Det er ingen tvil om at vi må gjøre noe med laksens klimaavtrykk. Spørsmålet er hvordan, sier direktør for havbruk, Jon Arne Grøttum, i Sjømat Norge.
Han var på Bellonas konferanse om laks og transport på Gardermoen tirsdag 8. januar.
Den mest aktuelle løsningen er muligens en kombinasjon av å flytte flyeksport over på skip, og samtidig drive holdningsendringer i markedet for å flytte asiatiske konsumenter over på frossen fisk.
– Mer miljøvennlig og billigere
Ifølge Verdensbanken vil shipping kunne stå for 15 prosent av de globale klimautslippene i 2050, om ikke næringen endrer seg.
Shipping-giganten Mærsk har i flere år regnet på, og jobbet for å redusere, CO2-utslipp på sin flåte. Salgsdirektør i Mærsk Norge, Kristian Bore Hansen, sier at om du frakter fryst laks sjøveien fra Ålesund til Tokyo er CO2-besparelsen 97 prosent sammenlignet med flyfrakt.
– Og bruker du superfryst laks, hvor du kjøler den ned til minus 60 grader, blir kostnaden rundt 5 kroner per kilo - cirka halvparten av kostnadene med flyfrakt, sier Hansen.
Superfryst laks ble testet av Mærsk første gang for 12 år siden, i samarbeid med Sintef og fiskerinæringen i Florø. Laksen ble lagt i frysekonteinere som holdt minus 60 grader og sendt til Tokyo.
– Vi foretok blindtester ved fiskerier og restauranter med anerkjente sushi-kokker. Her kom det sjokkfryste laksen bedre ut enn både vanlig fryst og fersk laks. Vi kjørte også biologiske tester av den fryste fisken, som viste at den holdt samme kvalitet som den ferske, forteller Hansen.
– Frossenfisk er usexy
Så om denne type skipsfrakt til Asia er både billigere og bedre for miljøet, slik Mærsk hevder - hva står i veien for å flytte lakseeksport fra luft til sjø?
– Vi tror det må til en holdningsendring hos forbrukerne. Det er ikke så sexy med fryst fisk, uansett hva de biologiske testene viser. Sjømatnæringen må tilby flere bærekraftige produkter, og jobbe aktivt for å endre holdninger, sier Hansen.
Han får støtte fra Andreas Karlsson-Drangsolt i Bellona.
– Det var næringen som i sin tid overbeviste konsumentene om at fersk laks er det eneste hellige. Det betyr at de også har muligheten til å endre markedet i retning av å godta frossen laks, sier Karlsson-Drangsholt.
En annen mulighet kan være å utvikle nye metoder for å frakte fersk fisk med skip hele veien til det asiatiske markedet.
- Nordic Aquafarms: Her kommer Norges første landbaserte lakseoppdrett
Utvikler ny type brønnbåt
Det mener i hvert fall gründer og skipsingeniør Fredrik Mood.
Han er den ene halvdelen av Mood Harvest AS som utvikler en form for brønnbåt med et resirkuleringssystem som skal gjøre at fisken kan fraktes levende i minst tre måneder.
– Planen er å bygge om et bulkskip på rundt 70.000 tonn, men et tankvolum på 30.000 kubikk. Dette blir et hundre prosent lukket system, sier Fredrik Mood.
Mood Harvest mottok oppstartsmidler fra Innovasjon Norge, men har ingen midler utover dette, og er dermed avhengige av partnere for å få realisert planene sine.
– Min hypotese er at når man kan gjøre det på land, kan man gjøre det om bord i en båt, sier Mood og henviser til Nordic Aquafarms landanlegg i Fredrikstad, Danmark og USA.
Han sier at det vil stilles strenge krav til kvalitet, og at produksjonsfisk ikke skal røres.
- Strid om eksport av usortert fisk: Tingretten omgjør departementets vedtak i Norwegian Gannet-saken