Skipseiere må betale for klimagassutslipp

Det har lenge vært kjent at EU vil ha alle skip inn i kvotesystemet. I desember vedtok Stortinget regler som innlemmer også norske skip over 5.000 bruttotonn i EU ETS (EU Emission Trade Scheme).

Kvoteplikten gjelder skipseier – eller den som operer skipet for eier. Eier må sørge for å rapportere inn utslipp og betale for utslippskvoter. Det gjelder skip i kommersiell trafikk som frakter gods eller passasjerer. Det er unntak for fiskefartøy, Sjøforsvarets skip og statlig drevne skip, for eksempel for Kystverket eller forskning.

Skip som seiler innad i EU/EØS, skal betale full kvotepris, mens skip som seiler fra en havn utenfor Eu eller skal til en havn utenfor EU, betaler halv kvotepris. Ifølge Rederiforbundet vil det gjelde 1600 rederier med totalt rundt 11.000 skip.

– Våre medlemmer er klare. De har hatt god tid til å forberede seg, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Forbundet har medlemmer med totalt rundt 1800 skip. En god del av dem vil omfattes av kvotesystemet, selv om flertallet er innenfor «deep sea-segmentet» og går over alle verdens hav.

Digitale verktøy

For at systemet skal fungere, må utslippsdata samles inn og rapporteres i henhold til MRV-forordningen (Monitoring, Reporting, Verification)., Det er karv om innrapoportereing bare en gang i året, i september året etter. Det vil si at de norske skipene som innlemmes fra nyttår, ikke skal rapportere før september 2025 og betale inn deretter. MRV-forordningen har gitt sporen til et stort marked for leverandører av digitale løsninger.

DNV tilbyr å verifisere rapporteringsdataene (V-en i MRV) via sin Veracity-plattform. De har allerede tilgjengelig standardisert informasjon fra 35.000 skip. Den digitale plattformen er åpen for tredjepartsleverandører som utvikler og tilbyr sine tjenester eller programmer og «apper». Veracity skal være en sikker B2B (business to business) markedsplass hvor rederier og aktører med tjenester og programvare kan møtes på en trygg måte.

Incentiv og støtte

EU ETS omfatter allerede en rekke områder, deriblant industri og kraftverk. Meningen er at antall kvoter reduseres og dermed blir prisen høyere. Det skal være en markedsbaserte pådriver for å kutte utslipp.

Skipsfarten kommer til å betale inn milliarder av kroner til EU. EU har øremerket 20 millioner såkalte ETS-kvoter, tilsvarende rundt 2 milliarder euro (cirka 23 milliarder kroner), til et innovasjonsfond og pløyes tilbake til næringen.

Det europeiske rederiforbundet, European Community Shipowner's Association – ECS, mener at øremerking av inntekten fra 20 millioner ETS-kvoter kan være et vendepunkt for avkarboniseringen av skipsfarten.

ECSAs Generalsekretær i ECSA, Sotiris Raptis, sier i en pressemelding at skipsfarten ikke er negativ til å omfattes av ETS.

– Skipsfartens håndtering av klimakrisen og avkarbonisering er ikke et spørsmål om hvis, men et spørsmål om hvordan. Å sette av deler av ETS-inntektene til maritim, er en seier for energiomstillingen i sektoren. Dedikert støtte gjennom Innovation Fund er virkelig nøkkelen til å bygge bro over prisgapet mellom fossilt og rent drivstoff, sier Raptis.

Norsk nøling

EU kommer til å sende proporsjonale beløp til Norge ut fra norske innbetalinger. Den maritime næringen og Norges rederiforbund argumenterer hardt for at pengen bør øremerkes – og helst inngå et CO₂-fond etter modell av NO_x-fondet.

Rederiforbundet har beregnet at om lag 400 av medlemmenes skip vil innbetale i overkant av 250 millioner euro årlig (ca. 2,8 milliarder kroner). Deler av inntektene fra kvotehandelen vil kanaliseres gjennom EUs innovasjonsfond, mens en større andel av kvoteinntektene vil komme tilbake til medlemslandene.

– Dette er «friske penger» som bør øremerkes tiltak på norske skip. Inntektene kan for eksempel inngå i et fond bygget opp etter samme prinsipp som NO_x-fondet. Der kan de som har betalt inn søke om å få midler til tiltak på egne skip. Dermed blir det en selvfinansierende omstilling, sier Solberg.

Regjeringen vil imidlertid ikke love noen slik «pay back»-ordning.

– Våre inntekter fra auksjonering av klimakvoter går inn på inntektssiden i statsbudsjettet, der bruken av pengene kan vurderes opp mot alle gode formål. Når det er sagt, benytter Norge langt mer på godkjente klimaformål enn det vi har i inntekter i kvotesystemet, svarer departementet på spørsmål om Norge vil følge EUs eksempel.

Da Espen Barth Eide møtte næringen som klima- og miljøminister i høst, lovet han imidlertid at skipsfarten skal få glede av norsk andel av kvoteinntektene. Han kunne bare ikke si akkurat hvordan, men nevnte Enova.