Setter større krav til utslipp fra sjøtransport

Innenriks sjøtransport står for cirka ni prosent av Norges klimagassutslipp fra ikke-kvotepliktig sektor. Utslipp fra skipsfart skal ned 50 prosent inne 2030. Regjeringen har liten tid om målene skal nås.

Ett av virkemidlene staten kan bruker er å sette krav til offentlige innkjøp der varer fraktes sjøveien.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide vil at hele transportkjeden får strengere krav. Nå går han ut og ber direktorater om forslag til hva slags krav som skal settes til sjøtransport og hvordan de skal innrettes. Regjeringen ber Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet om innspill innen 1. mai.

Rask handling

Kravene vil ha påvirke alle typer lasteskip, ferger og hurtigbåter. I en pressemelding sier klima- og miljøministeren at det er på tide at det offentlige tar større ansvar for den grønne omstillingen og krever lavere utslipp fra sine leverandører.

– Vi må handle raskt og stille klimakrav. Dette gjelder når det offentlige skal kjøpe inn tjenester innen sjøtransport og når de henter inn anbud for ferger og hurtigbåter. Dette vil være avgjørende for å nå målet om å halvere klimagassutsleppa fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Samtidig bidrar det til å utvikle framtidsrettet verdikjeder i norske maritime næringer, sier Espen Barth Eide.

Roper ut

Den maritime næringen står klar til å hviske gode råd i ørene til direktoratene. Blant dem er programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram, der både rederier, verft, utstyrsleverandører, forskningsinstitusjoner, vareeiere, finans og myndighetene selv samarbeider på tvers. Han er veldig fornøyd med at regjeringen går så klart ut og pålegger offentlige innkjøpere miljø- og klimakrav.

– Det blir avgjørende at kravene kan stilles gjennom hele kjeden av innkjøpere og transportører, ikke bare siste leddet, sier Mjøs til TU.

Gjennom Grønt skipsfartsprogram er et nullutslipps bulkskip på 5.500 dødvekttonn under planlegging for Heidelberg Cement og Felleskjøpet Agri. Egil Ulvan Rederi vant kontrakten og skal bygge et hydrogendrevet skip som skal stå klart om ca. to år.

Et likende prosjekt i regi av Veidekke ble nylig lagt på is. Veidekke kan ikke forsvare investeringen i ny og dyrere drivstoff. Blant annet er de ikke garantert at oppdragsgiver, som kan være Statens vegvesen, vill legge nok vekt på miljø i sine anbud. Med regjeringens nye initiativ, kan situasjonen endres.

Endelig

Administrerende direktør Hege Økland i klyngeorganisasjonen NCE Maritime Cleantech er også glad for regjeringens initiativ.

– Det var på høy tid, sier Økland.

Hun påpeker at det er et stort potensial for kompetanseutveksling og kompetansedeling mellom ulike offentlige innkjøpere som sitter på ulik innkjøpskompetanse, deriblant fylkeskommuner.

– Statens vegvesen har mye god erfaring og har gjennom dialogkonferanser med industrien fått fram gode innkjøpsprosesser på fergesektoren, sier Økland.

Narve Mjøs sier at Vegvesenets innkjøp til veiprosjekter også må dekkes av kravene, selv om kontrakten gis som totalentreprise.

Urgammel flåte

Gjennomsnittsalderen for bulk og nærskipsflåten er rundt 30 år. Skipene er ineffektive og forurenser relativt mye. Det er stort sett slike skip som nå brukes når byggematerialer, stein, pukk og asfalt skal transporters til statlige og fylkeskommunale utbygginger, enten det er til skoler, sykehus, veier eller vann- og avløp. Behovet for flåtefornyelse er prekær.

Den maritime næringen håper nye krav kan sette fart på bestilling av nye skip med moderne teknologi og bidra til å utvikle grønne løsninger. Norsk nærskipsfart og fjorder er laboratorier for ny teknologi. I neste omgang kan det danne grunnlag for eksport.

– Det er ikke bare Norge som sliter med en gammel og umoderne nærskipsflåte. Det samme gjelder i Europa ellers. Utlandet ser til Norge, sier Narve Mjøs.

Han viser til at det er her LNG-teknologien til ferger og skip er utviklet, etterfulgt av hybrid framdriftsteknologi, batteriferger og snart hydrogenferger. Det meste resultat av nært samarbeid mellom Statens vegvesen og bruk av utslippskrav og utviklingskontrakter.

Etterlyser definisjon

Klima- og miljødepartementet understreket at regjeringen vil bruke det offentliges innkjøpsmakt aktivt på flere felt. Blant annet står det i Hurdalsplattformen at regjeringen vil ha nullutslipp i alle fergeanbud fra 2023 og krav lav- eller nullutslipp i nye hurtigbåtanbud fra 2025.

Hege Økland savner en klarer definisjon av «lavutslipp».

– Det er viktig at regjeringen utfordrer næringen slik at vi får fram løsninger som kan gjøre oss i stand til å nå 2030-målene. Vi skal mot null og da er det viktig at ikke lavutslippsløsninger blir sluttmålet, sier Økland.

Lang vei fram

Regjeringen Solberg la i juni 2019 fram en handlingsplan for grønn skipsfart hvor 50 prosent kutt i utslipp ble presisert.

Planen fikk hard kritikk for ikke å være konkret på hvordan målene skulle nås. Det ble slått fast at utslippene fra innenriks sjøfart og fiske var på ca. 2,95 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2017. Etter den tid har ikke utslippene gått vesentlig ned. Fram mot 2030 er det også ventet en økning i skipstransport på 20–30 prosent internasjonalt. Estimater for Norge alene foreligger ikke, men politikere har som mål å flytte mer gods over til sjøs.

For ett år siden, i januar 2011, presenterte regjeringen et barometer for grønn omstilling av skipsfarten i Stortingsmelding 13 (2020–2021) – Klimaplan for 2021–2030.

Det var lite oppløftende. På tre av tre områder ble det stryk. Norge lå dårlig an til å klare målene.

De tre områdene er:

• Utslipp av CO2-fra skipsfart
• Teknologiopptak – nullutslipp, LNG og Plug-in-hybrid
• Ordrebok og behov for null- og lavutslippsskip i neste treårsperiode