Rederiforbundet: Skuffet over skipsfartsatsing

Regjeringen foreslår å bruke 40 millioner koner til nullutslippsforskning for havgående skip, «deep sea» gjennom en ny ordning, MaritimeZero 2050. Det skal inngå i Maroff-programmet til Norges Forskningsråd.

– MaritimeZero 2050 er et godt initiativ, men dessverre langt fra tilstrekkelig for å løse klimautfordringene i skipsfarten, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Han påpeker at det haster å utvikle nullutslippsløsninger for stre skip som krysser alle verdens hav.

– Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i dag, men det mangler satsninger for å skalere opp løsningene. 40 millioner kroner blir litt smått., sier Solberg.

Fondsmodell

En god løsning ville vært å bruke inntektene fra den økte CO₂-avgiften til å etablere et CO₂-fond for utvikling av grønn teknologi.

– Det er skuffende at CO₂-avgiften økes med 1,9 milliarder kroner uten at dette brukes til å utvikle ny klimateknologi for skipsfarten. Vi mener det raskt bør etableres et eget CO₂-fond som kan sette fart på teknologiutvikling og alternative energiformer, sier Solberg. Vi har svært gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOX-utslipp. Den samme mekanismen burde man nå få etablert for CO₂.

Nettolønn og kompetanse

Han er også skuffet over at regjeringen igjen tukler med nettolønnsordningen for sjøfolk. I fjor forsøkte den å fjerne den, men måtte gjøre retrett for å få budsjettet gjennom i Stortinget.

Nå foreslår regjeringen å innføre et makstak på 189.000 kroner. Den foreslår også å avvikle tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS. Grensen for maksimalt tilskudd for sjøfolk på skip i NIS på 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget foreslås videreført.

– Det er uforståelig at regjeringen igjen foreslår kutt i nettolønnsordningen. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig nettolønnsordning vil bidra til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og vil bidra med viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen, sier Solberg.

Oppdrag ikke utført

Regjeringen er av Stortinget pålagt å utrede lav- og nullutslippsløsninger for offshorefartøy på norsk sokkel og legge fram en plan. Regjeringen har delegert utredningen til Sjøfartsdirektoratet. Olje- og energidepartementet opplyser i forslaget til statsbudsjett at Sjøfartsdirektoratet fortsatt ikke har konkludert og at regjeringen dermed ikke har laget noen plan.

Klyngeorganisasjonen NCE Maritime Cleantech har jobbet for slike krav i flere år.

– Det er skuffende at regjeringen fortsatt ikke har klart å få fram en plan, skriver Økland i en epost. Regjeringen framholder imildlertid at oljeselskapene stiller krav i form av landstrøm, batterier og hybrid drift når de inngår kontrakter med rederier. Økland og næringen påpeker på sin side at omstillingen og innovasjonen får fart når kravene er strenge enn det som allerede er tilgjengelig teknologi.

Regjeringen opplyser at offshoreskip står for om lag 23 prosent av de totale utslippene fra innenriks sjøfart og fiske. I «Klimakur 2030» oppgis et potensial for utslippsreduksjon i perioden 2021–2030 på om lag 100.000 tonn årlig i gjennomsnitt fra forsyningsfartøy og andre spesialfartøy. Det utgjør en reduksjon på ca. 1 million tonn CO₂-ekvivalenter i perioden. Næringa har gjennom KonKraft satt seg et mål om 50 prosent klimagassreduksjon i 2030 sammenlignet med 2008 for utslepp fra den maritime delen av petroleumssektoren.

Lav og nullutslippsløsninger omfatter blant annet energieffektivisering, batteriteknologi, landstrøm, hydrogen, ammoniakk og biodrivstoff. Også andre teknologier, løsninger og drivstoff kan bli aktuelle framover.

Kompetanse

Rederiforbundet understreker at det er viktig å styrke kvaliteten og samarbeidet i maritim fagskole og høyere utdanning.

– Rekruttering, forskerutdanning og forsterket samarbeid med næringslivet er avgjørende for å videreutvikle kompetansen i den maritime klyngen, sier Solberg.

– Det er positivt å se videreføringen av satsingen på maritim utdanning på 38,5 millioner. Videreføringen av Bransjeprogrammet er et viktig bidrag for å utvikle et godt etter- og videreutdanningstilbud, sier Solberg.

Ocean Space Centre

Solberg er fornøyd med at Ocean Space Centre endelig ser ut til å bli en realitet.

Rederiforbundet er medeier i Sintef Ocean, som sammen med NTNU planlegger det nye maritime forskningssenteret. Regjeringen bevilger 500 millioner kroner til byggestart i 2022.

Utdanningsinstitusjonen NTNU samt Sintef, Sintef Ocean og Det martintekniske senteret på Tyholt i Trondheim trekkes fram som helt avgjørende for den posisjon Norge har oppnådd på flere teknologiområder. Vekselvirkningen mellom NTNU og det marintekniske forskningsmiljøet der teorier kan testes ut i laboratorier og brukes i undervisningen er avgjørende for den posisjon Norge har tatt.

NTNU og Sintef Ocean samarbeider internt ved at professorer tilhørende Institutt for marin teknikk deltar i forskningsprosjekter hos Sintef Ocean, og ved at forskere fra Sintef Ocean underviser ved NTNU.

Savner politikk for gods fra land til sjø

Regjeringen foreslår å videreføre ordningene for å flytte gods fra land til sjø, på dagens nivå. I tillegg er ikke bevilgningene over Statsbudsjettet i tråd med det som er behovet i Nasjonal Transportplan.

– Denne regjeringen har vært ambisiøs når målene for sjøtransporten er blitt satt, men har dessverre ikke fulgt opp med de nødvendige tiltakene, sier Solberg.

Den påtroppende regjeringen har vært ambisiøse i sin politikk på dette området, og har vist et stort engasjement i inneværende Nasjonal Transportplan på sjøtransportens vegne.

– Den ambisiøse politikken de påtroppende regjeringspartiene har vist gir oppløftende forventninger til hva som kan bli utfallet av budsjettbehandlingen denne høsten. Målet om å flytte gods fra land til sjø forutsetter et skikkelig løft for kysten, og vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster i retur, sier Solberg.