Passasjerene forlanger miljøvennlige cruise. Nå står tiltak i kø hos gigantene

SOUTHAMPTON: «Beyond and above.» Det er slagordet til verdens nest største cruiseselskap, RCCL. Det er miljøambisjonene som skal være både bedre og godt over kravene fra myndigheter og IMO.

Tor Christian Sletner i organisasjonen Cruise Lines International Association (CLIA) sier at cruisepassasjerne ikke er likegyldige, men krever at cruiseoperatørene bryr seg om miljø, forurensning og livet i havet.

– Rederiene må vise passasjerene at de virkelig bryr seg og tar i bruk all mulig ny teknologi, sier Sletner, som er ansvarlig for myndighetskontakt i Europa i CLIA.

Da USAs president Donald Trump i 2017 annonserte at han ville ut av Paris-avtalen, lagde RCCL sin egen avtale: «We are still in».

– Vårt mantra er kontinuerlig forbedring, og vi jobber hardt for å redusere vårt miljøavtrykk og for å følge Paris-avtalen og FNs bærekraftmål, skriver ledelsen i Miami-baserte RCCL i sin bærekraftrapport i fjor. RCCL har mange norske aksjonærer og tette bånd til Norge.

Ifølge en miljøavtale rederiet har med WWF, skal rederiet kutte utslippene med 35 prosent innen 2020.

Miljøoffiserer

Miljødirektør Nick Rose sier at de jobber på alle plan, fra rederikontoret på land, på alle skip og med en rekke partnere, for å nå målene.

– Vi tar med oss folk for å se vakre steder og flott natur. Da kan ikke vi bidra til å ødelegge miljøet og ta med for mange mennesker til små perler. Vi tar derfor i bruk all ny teknologi som reduserer vårt miljøavtrykk.

Rose har ansvar for at over 50 skip fordelt på seks ulike cruisemerkevarenavn i RCCL, oppfyller rederigruppens egne miljøkrav samt offentlige reguleringer over hele verden.

– Fra 1. januar 2019 skal alle skipene i RCCL-flåten fase ut engangsplast. Drinkene må røres i med noe annet enn plastpinner og sugerør, sier Rose.

På hvert skip er det en egen miljøoffiser.

– Vi har 80 seilende miljøoffiserer til enhver tid, og åtte på hovedkontoret. De følger opp skipene i det daglige og påser at vi følger og overoppfølger alle miljøregler, sier Rose.

KISS – Keep it short and simple

For å gjøre det enklere for både ansatte og passasjerer, har RCCL laget enkle tre-bokstavforkortelser for miljømålene sine: ABC, PPP, RRR.

• ABC: Above and Beyond Compliance (ABC) - det vil si gå over og forbi myndighetskrav.
• PPP: Practice Pollution Prevention - det vil si at ikke noe avfall skal kastes over bord
• RRR: Reduce, Reuse, Recycle - det vil si redusere, gjenbruke og resirkulerer avfall.

Et siste mantra lyder: Continous Improvement - konstant forbedring.

– Forandring er det eneste konstante. Innovasjon oppmuntres og blir belønnet, sier Rose.

Om bord på Independence of the Seas er miljøoffiser Anna Sliusarieva fra Canada ivrig etter å vise rundt og forklare om prosesser og teknologien de har til hjelp.

– Det er veldig inspirerende å jobbe med miljø og energisparing, sier Anna.

• 360 graders reportasje: Bli med ombord i verdens største cruiseskip

Fortjenesten i felleskassa

De tre R-ene, reduce, reuse og recycle, er blant områdene som må følges opp i det daglige.

– Alle i mannskapet har plikt til å passe på at det som kan gjenvinnes, blir tatt hånd om, sier Ann.

Det tjener mannskapet på også. Alt materiale som kan gjenvinnes, selges, og fortjenesten går inn i en felleskasse til velferdstiltak for mannskapet. Ulike typer avfall leveres i forskjellig havner.

– Vi har avtale med gjenvinningsselskaper i havner der vi seiler regelmessig, forteller miljøoffiseren.

Hun forteller at det er skikkelig rift om miljøoffiserjobbene. Hun er utdannet miljøingeniør fra Israel og Canada og har hatt flere jobber på land, blant annet som forsker.

– Det var et trangt nåløye. Jeg måtte gjennom seks runder med intervjuer, sier hun.

Nå har hun jobbet i tre år i RCCL, derav de to siste på Indepence of the Seas.

Halvkilo søppel per passasjer

RCCL regner med at rundt 60 prosent av drivstofforbruket går til framdrift, resten til hotellast, det vil si alt som gjør tilværelsen for passasjerer behagelig. Det betyr varme, kjøling, mat og underholdning.

Et cruiseskip med plass til 4000-6000 passasjerer har et energibehov på størrelse med en middels stor norsk by, det vil si 6-10 MW.

Likevel er miljø- og klimaavtrykk mindre enn en tilsvarende by.

– Ved å gjenvinne og gjenbruke ressurser, skapes det hver dag bare 0,5 kilo avfall fra hver passasjer om bord, sier Rose.

Til sammenligning skaper en vanlig amerikaner 800-900 kilo avfall i året, eller drøyt to kilo per dag.

– USAs avfallsproblem hadde med andre ord blitt veldig mye mindre om alle ble sendt på cruise, sier Rose spøkefullt.

Også nordmenn produserer mye søppel. Ifølge miljøstatus.no har avfallsmengden i Norge økt med 65 prosent fra 1995 til 2017. Hver og en av oss produserer 426 kilo avfall per år, eller 1,16 kilo per dag.

Skrytelister

Uten levende hav, har ikke RCCLs eller Carnivals til sammen 160 cruiseskip noen steder å seile og vise fram.

Begge rederiene skryter av det ene tiltaket etter det andre.

Optimalisering av skrog, propeller, bunnstoff og ulike former for luftsmøring (air bubble lubrication) kommer på nye skip. Scrubbere fra «norske» Wärtsilä i Moss renser eksos for svovel på RCCL-skipene, mens Carnival har sitt eget eksosrensesystem.

Rensevann måles, og avfall tas i land og leveres til godkjent mottak. RCCL bedyrer at de aldri slipper ut scrubbervann nærmere enn 12 nautiske mil fra kysten (cirka 22 kilometer).

Utenfor det meste av Norge kan skip slippe urenset kloakk rett ut, bare de er 300 meter fra land.

– Det gjør vi aldri. Vi renser all kloakk og alt gråvann, sier Rose.

Både RCCL og Carnival har satt sin lit til at norsk renseteknologi tar hånd om gråvann og kloakkrensing. Scanship i Tønsberg er ledende på markedet.

Nick Rose skryter uhemmet. Om bord i det drøy ti år gamle cruiseskipet Independence of the Seas sørger et «Advanced water purification system (AWP) for at vannet renses etter de strengeste krav. All tørr søppel, matavfall, gråvann og svartvann (kloakk), samles i renseanlegget.

Han setter to glass på et bord.

– Rensingen foregår i tre trinn. Først grovfilter som tar ut faststoffer. Deretter en miksetank der gråvann og svartvann blandes i et ideelt forhold med tanke på pH-verdi, det bør være pH 7.

Tredje trinn er bioreaktoren.

– Det er her «the magic happens», sier Rose. Der sørger bakterier for å spise opp det meste.

Volumet på avfallet er redusert med mer enn 90 prosent og prosessvannet renses til drikkevannskvalitet.

Biomasse tørkes og brennes i en incinerator om bord. Varmen går foreløpig til spille.

– Vi har tanker om å kunne utnytte restvarme fra både incinerator og andre systemer om bord, men foreløpig ikke for eksisterende skip, sier Rose.

LNG og brenselceller

Carnival var først ute med å bestille cruiseskip med LNG-framdrift i 2015. De to merkevarene Aida og Costa er først ute av Carnival-rederiene. Aidanova hadde sin jomfrutur i desember, og i løpet av 2019 kommer et Costa-cruiseskip i drift.

RCCL vil ha sitt første LNG-drevne skip i drift i 2022. Da vil Carnival allerede ha fire i drift.

– LNG er et skritt på veien, men vi må gjøre mange andre tiltak på kort og lang sikt, sier Rose.

Både Carnival og RCCL er i gang med brenselcelletesting. I 2017 fortalte teknisk direktør Harri Kuulovaara at de ville teste en 100 kW-brenselcelle om bord på et av Oasis-skipene. Tanken er å bruke elektrisiteten til å avlaste hotelldrift.

– Det har dessverre tatt litt lengre tid å få det til i praksis på grunn av sikkerhetstiltak som følge av at det er snakk om gass om bord i et skip fullt av passasjerer, sier Rose.

Fire av seks motorer i bruk

Ifølge Rose betyr energieffektivisering og smart bruk av motorene at de tre Freedom-klasse skipene fra 2006-2008 ikke behøver å bruke alle motorene. Hvert av dem har seks hovedmoterer, Wärtsilä 46 V12 – hver på 12,6 MW.

– Normalt klarer vi oss med tre motorer i drift samtidig, noen ganger fire. Men aldri seks på en gang, sier han.

I gjennomsnitt bruker et stort cruiseskip opp til 250 tonn drivstoff om dagen. Skip i mellomklassen ligger på ca. 140-150 tonn og bruker ca. 130-220 liter per nautisk mil (ca. 1,85 km). Det sier imidlertid ikke så mye om liter per passasjer. Jo større skip, desto flere å fordele drivstoff/distanse på.

Da Freedom-klassen ble lansert mellom 2006-2008, ble gjennomsnitt forbruk oppgitt til ca. 25 liter drivstoff per passasjer per dag. Til sammenlikning krever en flytur Bergen - Oslo vel 20 liter per passasjer. Skal du for eksempel til Kanariøyene, forbruker du 120 liter en vei.

Om bord på et cruiseskip, går drivstoffet ikke bare til forflytning, men også til matlaging, varme, aircondition og lys. Lyspærer blir skiftet til LED, aircondition styrt smartere og varmtvann resirkulert til en viss grad.

– Vi har fortsatt mye å hente, men det er begrenset hvor mye vi kan gjøre på eksisterende skip, sier Rose.

Om bord i den nye Edge-klassen skal det gjøres forsøk med å utnytte varmen fra incineratorer til strømproduksjon.

– Fungerer det der, vil vi rulles ut i flere skip etter hvert, sier Rose.

Om bord på Independence of the Seas går incineratoren så å si kontinuerlig. Alt faststoff som ikke kan resirkuleres eller gjenvinnes, blir brent. Incineratoren har en kapasitet på rundt 20 kubikkmeter. Om lag seks kubikkmeter er matrester.

Krav til besvær

Nick Rose er diplomatisk når han skal kommentere Norges krav om nullutslippsseilas i Unescos verdensarvfjorder (Geirangerfjorden, Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden) fra 2026 og andre turistfjorder fra 2030.

– Det utelukker i hvert fall veldig mange skip i dagens RCCL-flåte. Vi må se på andre muligheter for å tilby våre passasjerer de gode opplevelsene, sier han forsiktig.

Tor Christian Sletner i organisasjonen Cruise Lines International Association (CLIA), sier til TU at det er viktig hva RCCL og Carnival gjør for å lette klimaavtrykk og tenke miljøvern.

– De to store drar de mindre cruiserederiene med seg. De er flaggskip som er pådrivere for tekniske og operative grep. De viser andre hva som er mulig, sier Sletner.

Vil spre skipene

Nordmannen jobbet tidligere i Rederiforbundet og har vært beredskapsdirektør i Kystverket. Han er opptatt av at cruiseindustrien skal gå foran, men vedgår at de stedvis blir sett på som for store og invaderende i lokalsamfunn. Bilder av store cruiseskip som skygger for sola i Venezia eller i mindre perler som Dubrovnik, er med på å spre et negativt inntrykk av bransjen.

– Selv om cruiseturistene bare utgjør 5-10 prosent av alle dem som vandrer rundt i gatene i Venezia, er det lett å se på cruiseskipene som årsak til trengsel, sier Sletner.

Han påpeker at operatørene ser etter flere og andre steder å seile.

– Det er i alles interesse at trafikken spres, sier han.

Cruise vs bobiler

Administrerende direktør for Norden i RCCL, Geir Kronbæck, irriterer seg over at cruiseindustrien ofte utpekes som en miljøbelastning, mens bobilturister hylles.

– I et miljøperspektiv er neppe utslippene fra en bobil som kjører på norske veier bedre enn en cruiseturist. Bobilturistene legger også igjen avfall, mens skipene tar det med seg til forsvarlig behandling, sier Kronbæck.

Han oppfordrer cruisedestinasjonene til å kontakte rederiet for å finne ut hvordan de kan samarbeide og bidra til økt verdiskaping i lokalmiljøene.

– Det har vi mye erfaring med fra Karibia, blant annet med lokal og kortreist mat, sier Kronbæck.

WWF pusher på mot plast

Marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond , Fredrik Myhre, synes det er bra at flere og flere aktører i cruiseindustrien tar grep for å redusere forbruket om bord, og dermed også avfallsmengden.

- Skal vi utgjøre en forskjell for livet på planeten vår, må vi redusere forbruket vårt og heller bruke smartere. Vi må bort fra bruk-og-kast mentaliteten som har vært gjennomgangsmelodi i lang tid og i mye større grad tenke gjenbruk og resirkulering, sier Myhre.

Han trekker fram Hurtigruten som allerede har implementert et forbud mot unødvendig engangsplast.

Han er imidlertid opptatt av at cruiseindustrien etterlater seg et stort miljøavtrykk.

- Utslipp av klimagasser, bruk av tungolje og gode nok rutiner for bruken av natur i de områdene cruiseskipene besøker er viktige områder det må tas grep. Vi vet at verden må kutte 40-50 prosent av sine utslipp for hvert tiår fremover dersom vi skal lykkes med å nå 1,5-gradersmålet. Da må alle typer næringsliv gjøre sitt for å bidra til dette, og cruiseindustrien samlet har en betydelig vei å gå i tiden framover, sier Myhre.

• Se bildene: Dette er verdens 10 største cruiseskip