NTNU: Dette er de viktigste maritim-trendene neste tiår

I TUs serie om maritime trender, spør vi sentrale aktører i litt ulike deler av maritim næring om hva som preget perioden 2010-2020 – og hvilke trender de ser framover – fem og ti år. Vi ber dem også svare på hvilke drivkrefter som har vært og vil være viktig.

Professor Sverre Steen, leder institutt for marin teknikk, NTNU svarer.

– Hva har etter ditt/deres synspunkt preget det siste tiåret innen maritime næringer (2010-2020)?

– Det startet med en fantastisk opptur i offshore skip med tilhørende utstyr. Det smalt i 2014 og etter det har norsk maritim næring nok en gang vist at de er omstillingsdyktige, selv om det ikke har vært mulig å kompensere fullt ut. En annen ting som har preget norsk maritim næring i dette tiåret er satsningen på lavutslipps- og nullutslippsferger. Det siste jeg vil nevne er autonomi-bølgen, som vi bare har sett starten på.

Viktigste drivkraft: Miljøet

– Er det mulig å peke ut en trend - eller er det flere?

– Det må bli flere: miljø og bærekraft (deri inkludert elektrifisering og hybridisering). Autonomi og automatisering. Videre ser vi for tiden en sterkt økt oppmerksomhet på havmiljø – støy fra skipsfart, plast i havet, samt mulighetene som nye typer havbruk gir for å bidra til løsninger.

– Hva har vært viktigste drivkraft?

– Viktigste «interne» drivkraft har nok vært behovet for omstilling fra offshore. Viktigste eksterne drivkraft mener jeg har vært miljøfokuset – i hvert fall de siste par årene.

I en serie artikler ved overgangen til 20-årene ser Teknisk Ukeblad på de teknologiske trendene innen forskjellige bransjer.

– IMO-ambisjonen er 40 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 og 50 prosent innen 2050 for shipping. Er det innen rekkevidde - når vi målene?

– For deep sea segmentet, som er det klart viktigste siden det står for de største utslippene, er det svært krevende, men jeg tror det er mulig. Drøyt halvparten av kuttet kan komme fra energieffektivisering stort sett med dagens teknologi og metoder, mens resten krever bruk av andre drivstoffer eller mer radikale løsninger. Problemet er at det faktisk er svært kort tid til å finne de mer radikale løsningene, med mindre egner seg for retrofit. For short sea og nærskipsfart er det teknologisk fullt mulig, men det vil kreve betydelige investeringer, noe som kan vise seg å bli vanskelig da deler av den næringen har lite kapital og relativt lav teknisk kompetanse.

Autonomi og spesialisering

– Hva blir det viktigste fokuset/trenden for norsk maritim næring de neste 5-10 årene – og er det de samme som for resten av verden?

– Miljø og bærekraft, samt autonomi og automatisering er vi langt fra ferdige med. Mulighetsrommet for norsk maritim næring ligger som tidligere i spesialfartøy, og da særlig for næringer vi har selv, og i høy kompetanse. Miljøutfordringene er en fantastisk mulighet for norsk maritim næring. Næring og myndigheter må spille på lag for både å adresse miljøutfordringene og skape marked og teknologiutviklingsmuligheter for næringen.

– Hvilke drivkrefter vil ha mest å si?

–For deep sea er det utviklingen av handelsmønstrene som vil ha mest å si, samt om man faktisk vil gjøre et ærlig forsøk på å nå IMO-målene. For norske verft og utstyrsindustri, samt short sea og nærskipsfart er det miljøkrav, samt utviklingen i de lokale spesialmarkedene relatert til fiskeri og havbruk, havvind osv. Og så autonomi så klart.