Norsk kamp om å bygge standardiserte marinefartøyer

Tomrefjorden/Lysaker: Verftsdirektør Ronny O. Langset ser ut av vinduet og kan skue KV Hopen ved kai på Vard Langsten i Tomrefjorden. Han sender snart fra seg sitt tredje, store og topp moderne kystvaktskip.

Verftet har lang erfaring med å bygge skip til forsvaret, både de topphemmelige Marjata III og IV etterretningsskipene og kystvaktfartøy. På veggen i vaktbua og på direktørkontoret henger diplomer og brev signert Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) der de takker for utmerket jobb og godt samarbeid.

Verftssjef Langset har tro på at det skal bli flere oppdrag for Sjøforsvaret. Ifølge Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) må den maritime overflatestrukturen styrkes og fornyes, mens antall fartøystyper reduseres. Det betyr samling om flere fartøy, men mer standardiserte. Forsvarssjefen anbefaler å anskaffe minimum fire, helst seks, nye fregatter og 16 mindre fartøy.

Ut fra en «request for information - RFI» som ble sendt ut av Forsvarsmateriell, mener Vard at det Sjøforsvaret først og fremst trenger, er to typer fartøy – ett stort og ett litt mindre for henholdsvis ytre og indre kystfarvann.

Stort og lite

– Det største er litt mindre enn KV Jan Mayen-klassen vi nå bygger, og det minste litt større enn Nornen-klassen, sier Langset.

Jan Mayen-klassen er 136 meter lange, 21,4 meter brede og har et deplasement på 9612 tonn. Nornen-klassen er 47,2 meter lange, 10,3 meter brede og et deplasement på 761 tonn.

Vard er overbevist om at det er svært mye å spare på å standardisere fartøystyper og utstyr og oppbygging fra den ene til den andre skipstypen, både store og litt mindre.

Kongsbergkonsernet har jobbet med det samme siden 2016. Sammen med Salt Ship Design har de lansert Vanguard-konseptet. De har også utført modelltester i bassenget på Sintef Ocean.

Lise Edvardsen Haugan, administrerende direktør i Kongsberg Maritime, er ivrig. Hun forteller om hvordan standardiserte fartøy kan lede til et nybyggingsprogram som kan være kostnadsbesparende, og også bidra til mer standardiserte løsninger for opplæring, mannskapsdisponering og vedlikehold av fartøyene.

– Jeg tror det er viktig at Norge kommer i gang med konseptet, og bygger et pilotfartøy for standardiserte fartøy. Det vil ikke være en erstatning for eventuelt nye fregatter, som er en annen klasse skip og ligger lenger frem i tid. Men det kan bli det første viktige steget mot et nybyggingsprogram som vil gi Sjøforsvaret fornyet og bredere overflatestruktur i de mindre og mellomstore fartøysklassene, sier Haugan.

– I tillegg bør vi kunne legge til rette for utvikling av nye teknologier i samarbeid mellom sivil og militær sektor, legger hun til.

Eksportmulighet

Haugan sier at det ikke bare er Norge som planlegger nye fartøy. Norge har en høy stjerne i Europa når det gjelder maritim teknologi.

– Norge er ikke det eneste NATO-landet med behov for fornyelse av marineflåten sin. Et konsept med å tenke standardisering i de mindre og mellomstore fartøysklassene har potensial til å bli en eksportartikkel, sier Haugan.

Hun påpeker at det normalt er tett og godt samarbeid mellom Forsvaret, Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og sivile verft og leverandører i Norge.

– Vi kommer alle tidlig inn og finner gode løsninger sammen, som også kan være kostnadsmessig gunstig for forsvarssektoren, sier Haugan.

Ettersom det er skip til forsvarsbruk, er det ikke krav om å sende ut på internasjonalt anbud, men kan bygges nasjonalt.

Mannskapssjonglering

Vard argumenterer med at det er fullt mulig å standardisere mellom de ulike fartøystypene og størrelsene. En del elementer går igjen, for eksempel styrehus/broløsning/operasjonsrom.

– Det bør bidra til å få ned prisen på skipene. Det reduserer opplæringsbehovet og gjør det enklere for mannskap å skifte mellom ulike fartøy, sier Langset.

Forsvarssjefens råd innebærer blant annet å se til andre Nato-land og velge samme type fartøy, blant annet for fregatter. Det kan ha mange fordeler, både på reservedeler og samhandling.

Felles Nato-fregatt

Det forslaget støtter Vard, som har støtte fra eierselskapet Fincantieri. Det italienske konsernet har utviklet fregattypen «Constellation», basert på en felles europeisk design (European multipurpose frigate - FREMM). Italia har selv 10 skip samt at franske marine har samme fregatt.

US Marines skal bygge fire ved Marinette Marine, et Fincantieri-eid verft i USA, med opsjon på ytterligere ni. Fregattene har et deplasement på 7.000 tonn, det vil si noe mindre enn de nye kystvaktskipenes 10.000 tonn.

– Her på Vard Langsten kan vi bygge Constellation-klassen. Vi har kompetansen til Fincantieri i ryggen og vist med Kystvaktskipene at vi kan bygge for det norske forsvaret. Da unngår vi å komme i samme situasjon en gang til med spanskbygde fregatter med ikke-standardiserte løsninger, sier Langset.

Han mener at det norske verftet er svært effektivt og kan måle seg mot både det amerikanske og europeiske marineverft.

– Sammenlikner vi timer per tonn stål brukt i Vard, er vi svært mye mer effektive enn i USA. En fregatt er dog så mye mer enn bare stål og det er integrasjonen av militært utstyr Vard i Tomrefjord har en særlig kompetanse på, sier Langset.

Kjemper for norske verft

Norsk Industri har sammen med Maritimt Forum, Fellesforbundet, Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening og partnere sendt brev til Stortinget der de påpeker at alle de nye fartøyene kan og bør bygges i Norge. De foreslår å sette fortgang i flåtefornyelsen og ikke vente med bestillinger til 2027-2028 med levering først i 2032.

– Med en aldrende flåte, verdens neste lengste kystlinje og havområder som er mer enn seks ganger større enn landområdene har Forsvaret behov å skifte ut store deler av dagens flåte med nye skip før 2035. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at Sjøforsvaret må styrkes så snart som mulig, og at normale anskaffelsesprosesser tar for lang tid til å svare ut behovet, heter det i brevet.

Videre skriver partene at det er viktig å involvere hele den maritime næringen og dra nytte av dens kompetanse og kreativitet. Det kan i sin tur bidra til eksport og dermed langvarig positiv effekt for næringen. Maritimt Forum har identifisert 200 potensielle leverandører og mener ringvirkningene kan bli på 20.00 arbeidsplasser med 95 prosent norsk innhold.