maritim

MS Bjugnfjord-forliset: Jordlast kan ha blitt flytende

Lasteskipet MS Bjugnfjord gikk til bunns natt til fredag 21. januar. Statens havarikommisjon undersøker ulykken.

MS Bjugnfjord tilhører rederiet Fosenfrakt. Det 65 meter lange og 10,5 meter brede skipet sank natt til fredag 21.januar. Torsdag kveld fikk det kraftig slagside.
MS Bjugnfjord tilhører rederiet Fosenfrakt. Det 65 meter lange og 10,5 meter brede skipet sank natt til fredag 21.januar. Torsdag kveld fikk det kraftig slagside.

Det 46 år gamle lasteskipet på 1250 dødvekttonn seilte med jordmasser fra København retning Randers torsdag 20. januar. På kvelden fikk det kraftig slagside. Natt til fredag sank skipet. Mannskapet på fem ble reddet under dramatiske omstendigheter.

I en rapport fra Fosenfrakt, eierne av skipet, opplyser rederiet til Sjøfartsdirektoratet at det før avreise ble sjekket at massen var stabil.

– Vi vet ikke årsaken til forliset. Det må granskingen finne ut av, sier daglig leder Gunnar Helland i Fosenfrakt til TU.

Statens havarikommisjon er i gang med undersøkelser.

Foreløpig rapport

– Det er fortsatt en tidlig fase med innsamling av faktainformasjon. Når undersøkelsen er avsluttet, vil vi offentliggjøre en rapport der vi beskriver hendelsesforløpet og eventuelle tilrådinger om hvordan lignende ulykker kan unngås, sier Dag Sverre Liseth, avdelingsdirektør i SHK.

MS Bjugnfjord

Skipet ble bygget ved Scheepswerf Voorwarts B.V. i Nederland i 1976 og het tidligere Bulk Viking. Det er et selvlossende bulkskip på 1250 bruttotonn, registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med italienske RINA som klassifiseringsselskap. Skipet er 65 meter langt og 10,5 meter bredt.

Sjøfartsdirektoratet bistår SHK i arbeidet, men slår nøkternt fast at det er lite å gjør med tanke på å sende inspektører til å se på skipet.

Fosenfrakt opplyser i rapporten til Sjøfartsdirektoratet at skipet var stabilt hele veien nordover til de passerte Helsingør. Der fikk de vind og sjø inn fra siden. Lastefartøyet begynte å krenge mot babord. Da mannskapet sjekket lasten, opplevde de at den «levde».

Sidene på lastetanken var tørr, og det var ingen tegn til sjøvannsinntrengning.

Skipet ble for cirka 15 år siden bygget om med ny motor og fikk økt dødvekt ved å heve dekket og bygge på lastekarmene. Det førte også til en ekstra meter med hulrom (void) rundt lasterommene, ifølge en som seilte på skipet tidligere. Han opplyser at skipet har klart seg bra gjennom langt tøffere forhold enn det var den natta skipet sank.

Slagside – ikke vann i last

Kapteinen på MS Bjugnfjord besluttet å snu og dreide. Som følge av manøveren krenget skipet til styrbord. Etter hvert ble slagside så betydelig, at de begynte å gjøre klar drakter og annet nødutstyr.

Da lasteskipet la seg enda mer over på siden og begynte å bli tung på baugen, sendte de ut «Mayday» og ba om assistanse.

Tre av mannskapet gikk etter en stund i sjøen og kom seg over i en flåte. På dette tidspunktet virket det som om skipet hadde stabilisert seg, og to av mannskapet valgte å bli om bord.

Da redningshelikopteret kom fram, økte slagsiden. De to gjenværende om bord valgte deretter å hoppe i sjøen for så å bli plukket opp av redningshelikopteret.

Jordprøver

I forbindelse med granskingen til MS Bjugnfjord blir det tatt prøver av jordmassene i København. I et laboratorium kan man etterligne akselerasjoner og bevegelser til skipet og finne ut hvordan massen opptrer.

Flere «uforklarlige» forlis med bulkskip kan skyldes at lasten har endret egenskaper. Det som i utgangspunktet har vært tørr last, har blitt så å si flytende. Fenomenet heter på fagspråket liquefication (likvifikasjon eller flytendegjøring).

Tørrlast som inneholder mye fuktighet og finpartikler kan plutselig og uventet likvifiseres ute på havet. Da vil lasten opptre som fri væskeoverflate, skvalpe rundt i lasterommet og destabilisere skipet. En liten slagside eller krenging i bølger og dårlig vær, forsterkes av lasten.

Av mannskapet på 19 var det bare en som overlevde da Bulk Jupiter sank 1. januar på vei fra Malaysia til Kina med bauksitt. Intercargo mener bauksitt må behandles som kategori A-last i henhold til International Maritime Solid Bulk Cargoes (IMSBC) Code, det vil si som kan bli flytende under transport (likvifiseres). Bilde: Picasa
Av mannskapet på 19 var det bare en som overlevde da Bulk Jupiter sank 1. januar på vei fra Malaysia til Kina med bauksitt. Intercargo mener bauksitt må behandles som kategori A-last i henhold til International Maritime Solid Bulk Cargoes (IMSBC) Code, det vil si som kan bli flytende under transport (likvifiseres).

Norsk 2015-forlis

Dette antas å ha vært årsaken da det norske skipet Bulk Jupiter på 56.000 dødvekttonn sank i løpet av kort tid 1. januar 2015. Tørrlast som jernmalm, nikkelmalm og bauksitt kan bli som lettflytende kvikkleire i løpet av sekunder. De fem lasterommene var fylt med 46.400 tonn bauksitt, det vil si aluminiumsmalm som er råvare for aluminiumsproduksjon.

Enkelte kategori C-laster, det vil si last som normalt ansees som «ufarlig», slik som for eksempel bauksitt, kan ha potensial til å oppføre seg som last i kategori A (last som kan likvifisere) under spesielle forhold, blant annet om materialene har ligget eksponert for mye regn og fuktighet før det lastes om bord. Fuktighetsprøver skal tas og dokumenteres.

Malm i monsun

For noen år siden viste en oversikt over flere forlis med bulkskip at minst tre av dem var lastet med nikkelmalm i Indonesia i perioden oktober til desember i 2010.

Det nyeste av disse skipene var bare ett år gammelt, og teknisk feil eller konstruksjonssvakhet er lite sannsynlig.

DNV oppfordret da til mer omfattende testing av lasten for å øke sikkerheten, og ba bulkskipsredere om spesiell påpasselighet ved lasting av nikkelmalm og bauksitt i Sørøst-Asia i monsuntiden.

Powered by Labrador CMS