Mister opptil 11.000 arbeidsplasser etter koronakrisen

Det var 88.000 arbeidsplasser i maritim næring vinteren 2020. Det ser ut til å bli færre i 2023. Analysene spriker mellom 1.700 færre sysselsatt i beste fall og 11.000 i verste fall.

Dersom rederier, verft, skipsdesigner, leverandører, meglere, klasseselskap og de andre i maritim næring stort sett kan fortsette som før korona, ligger det an til rundt 4.000 færre arbeidsplasser.

Det er analyseselskapet Menon Economics på oppdrag fra Maritim Forum som har sett på effektene av koronakrisen og laget ulike scenarioer.

– Det har gått bedre enn fryktet for maritim næring. Men bildet er sammensatt: Mens vi ser lyspunkter for flere maritime segmenter, er det fortsatt slik at krisen ikke er over for viktige deler av klyngen, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

Fra omstilling til ny krise

Ved inngangen til 2020 ventet den maritime næringen vekst. Endelig begynte verftene og utstyrsleverandørene å få positive effekt av omstilling fra olje og gass til fornybar, havbruk, passasjerskip og cruise. Så kom koronaen og det meste stanset opp. Spesielt ble verft og leverandører som leverte til en ekspansiv ekspedisjonscruise-industri rammet.

Det ble også rederiene som siktet mot passasjertrafikk og internasjonale ferger. Da Menon foretok en analyse av framtidsutsiktene midt under krisen, lyste alle lamper rødt. Nå, sett i ettertid, gikk det ikke like ille som fryktet. Men færre arbeidsplasser blir det, uansett scenario.

Ny prognoser viser at aktiviteten i maritim næring falt mindre i 2020 enn fryktet for et år siden. I 2023 er det ventet at tallet kan være et sted mellom 76.900 og 86.300. Menon og Maritimt Forum ser 4.100 færre maritimt sysselsatte ved utgangen av 2023 enn ved inngangen til 2020 som mest sannsynlig.

Siden pandemiutbruddet har Menon Economics på oppdrag fra Maritimt Forum utarbeidet flere prognoserapporter for maritim næring.

Opphenting

Ifølge Menons rapporter gjennom krisen er norsk verftsindustri og norske cruise- og offshorerederier hardest rammet av koronapandemien og tilhørende oljeprisfall.

Ifølge Engan er opphentingen så smått begynt, spesielt for rederier og utstyrsprodusenter.

– Det er fortsatt stor usikkerhet om hvor stor påvirkning koronakrisen vil ha for den norske maritime klyngen, men vi ser tydelig at myndighetstiltakene ikke har truffet godt nok for å hindre sysselsettingsfallet, sier Engan.

Rapporten konkluderer med at de motkonjunkturelle tiltakene som er gjennomført eller planlagt gjennomført så langt, har hatt liten effekt på sysselsettingen i den maritime industrien. Tiltakene for å avlaste den krevende situasjonen verftsindustrien står i, er for små til å ha særlig effekt.

Maritimt Forum velger likevel å se lyspunktene og ikke grave seg ned i mørket.

– Vi er optimistiske for fremtiden til den maritime klyngen. Dette er en fremtidsnæring som vil spille en helt avgjørende rolle i det grønne skiftet. Men vi ser at vi trenger målrettede tiltak for å komme over kneika for de hardest rammede delene av næringen, sier Engan.

Nå er næringen spent på om en regjering også kan gi en ny kurs.

Fadesen

Regjeringen Solberg har gjennom koronakrisen lansert flere tiltak som skulle styrke verft og leverandører og motvirke negative effekter av ordretørke. De har ikke fungert så godt som ønsket. Ett konkret tilfelle har brent seg fast i hukommelsen. Øremerkede midler til den norske næringen gikk ut av landet.

Havforskningsinstituttet fikk bevilget 110 millioner kroner til å bestille et nytt forskningsskip for å hjelpe norske verft og leverandører. Skipet ble bestilt fra Nederland. Havforskningsinstituttet la byggingen ut på anbud i EØS og Holland Shipyard vant på pris.

Det forsmedelige tapet satte fart i diskusjonen om hvordan Norge er mer katolsk enn paven og ikke klarer å utnytte handlingsrommet til å styre kontraktstildelinger, uten å bryte EØS-reglene. Kritikken var sterk fra både næringen og opposisjonen. Konkrete forslag er så langt ikke fulgt opp fra den sittende regjeringen

– Vi fester lit til at den nye regjeringen følger opp lovnadene fra tiden i opposisjon, og etablerer en ekspertenhet for offentlige anskaffelser, at de forserer planleggingen og bygging av nye fartøyer til sjøforsvaret og at vi får på plass konkurransedyktige finansieringsordninger for verftene, sier Engan.