Maritime Cleantech: – Finansnæringen kan spille en større rolle i å nå klimamålene enn vi først trodde

I TUs serie om maritime trender, spør vi sentrale aktører i litt ulike deler av maritim næring om hva som preget perioden 2010-2020 – og hvilke trender de ser framover – fem og 10 år. Vi ber dem også svare på hvilke drivkrefter som har vært og vil være viktig.

Daglig leder Hege Økland i NCE Maritime Cleantech svarer.

– Hva har etter ditt/deres synspunkt preget det siste ti-året innen maritime næringer? (2010-2020)

– Den maritime bransjen har det siste tiåret vært preget av omstilling, konsolidering og markedsendring. Offshorerederiene har gått fra å være primærkunder hos mange verft og utstyrsleverandører fram til midten av dette tiåret, for deretter å bli satt på sidelinjen som følge av fallet i oljeprisen. Aktivitet i havbruk, fiskeri, cruise og ferjer har dermed tatt over i ordrebøkene til de norske verftene og utstyrsleverandørene.

I en serie artikler ved overgangen til 20-årene ser Teknisk Ukeblad på de teknologiske trendene innen forskjellige bransjer.

– Elektrifisering tok for alvor fart i 2015 med den første elektriske bilfergen, Ampere, som nå bli etterfulgt av over 70 elektriske ferger langs kysten vår. Innen nærskipsfarten har det vært stort fokus på hybride og elektriske løsninger.

Scrubber-rush

– Er det mulig å peke ut en trend - eller er det flere?

– Den store megatrenden er bærekraft. Vi ser at denne trenden blir drevet fram av strengere krav fra kunder, banker og investorer til dokumentasjon av utslipp og miljøpåvirkning av næringens drift og operasjoner. Digitalisering og elektrifisering er to viktige trender som muliggjør en mer bærekraftig utvikling for skipsfarten.

– Hva har vært viktigste drivkraft?

– Viktigste drivkraft for rederiene er inntjening og «compliance», det vil si å operere i henhold til gjeldende regelverk. Et eksempel på dette er jo rushet vi nå har sett det siste året med å få installere scrubbere.

– IMO-ambisjonen er 40 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 og 50 prosent innen 2050 for shipping. Er det innen rekkevidde - når vi målene?

– Dersom vi skal fortsette i samme tempoet som vi gjør i dag, så vil vi ikke nå målene. Utslipp av klimagasser fra verdensflåten har økt (770Mt i 2013 til 870Mt i 2018 ihht UNCTAD 2018).

– Det er på tide å få tiltak som gir effekt i den delen av skipsfarten som står for de største utslippene, nemlig deep sea. En global CO₂-avgift vil gjøre grønne drivstoff mer konkurransedyktige. Norge gjør en god jobb i IMO-forhandlingene, og vi håper at konkrete tiltak nå blir satt i verk for å nå 2050-målet.

De viktigste trendene

– Hva blir det viktigste fokuset/trender for norsk maritim næring de neste 5-10 årene – og er det de samme som for resten av verden?

Norskekysten er et laboratorium for utvikling og demonstrasjon av grønne løsninger. Jeg håper at vi opprettholder og videreutvikler denne rollen de neste 5-10 årene, og at innovasjonsevnen til næringen blir opprettholdt gjennom et godt samspill mellom næringsaktørene, offentlig sektor og FoU-miljøene. Samarbeid er FNs bærekraftsmål nr 17, og her har vi et stort fortrinn!

– Hvilke drivkrefter vil ha mest å si?

– Vi ser at finansnæringen kan spille en større rolle enn vi først hadde forutsett. At en rekke aktører i banknæringen gjennomgår sin utlånsportefølje og stiller krav til sine shippingkunder om å dokumentere utslipp og ha en bærekraftstrategi, er en svært viktig drivkraft i en grønnere retning. Offentlige innkjøp har også her i Norge fungert svært bra for å få introdusert nye energibærere i nærskipsfarten.