Annonse
maritim
Landstrømforum: Frykter Enova-investeringer er bortkastet
Enova har støttet havner med over 550 millioner kroner for å bygge ut landstrømanlegg. Nå frykter Landstrømforum at manglende samarbeid og standarder gjør mye av investeringene bortkastet.
Skip som ligger til kai og har motorer gående for å produsere strøm, bidrar til lokal forurensning og klimagassutslipp.
Løsningen er å koble skipene på ren strøm.
Utfordringen er at det finnes mange ulike elektriske systemer på skip, både med tanke på spenning og frekvens. Det finnes også flere tilkoblingsvarianter, det vil si plugger. Enova og NEK har derfor gått sammen om å etablere Landstrømsforum slik at man kan finne løsninger som vil ta opp disse utfordringene.
Landstrømforum etterlyser større engasjement fra rederier som vil bidra til å utarbeide felles standarder.
Standard-utfordring
Arild Røed, fagansvarlig for maritime elektroinstallasjoner i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK), er veldig fornøyd med at så mange havner vil være med og satse på landstrøm. Men den tekniske utviklingen går framover med stormskritt og det jobbes internasjonalt med standardisering. Skal Norge kunne påvirke, må rederiene på banen.
– Det brukes veldig mye penger på landstrøm. Vi frykter at mye av det er bortkastet på anlegg som ikke vil møte framtidige krav. De kan være bygget for ett fartøy eller rederi, men kan ikke ta imot skip med andre krav til spenning eller frekvens, sier Røed til TU.
Han viser blant annet til Hurtigruten som satte krav til Bergen Havn da de bestilte landstrømanlegg i 2017. Det ble tatt i bruk i februar 2018, men møtte mange problemer.
Annonse
Proprietær
Det finnes standarder for plugger, både for lavspent og høyspent. Likevel valgte Hurtigruten en ikke-standardisert plugg fra et lite fransk firma. Hurtigruten begrunnet det med krav til hurtig til-og-fra-kobling uten bruk av flere personer og tunge kranoperasjoner. NG3-pluggen er brukt av alle Color Line-skipene, men beregnet på høyspent. Hurtigruten skal ha lavspent.
– Slike proprietære løsninger vil utelukke andre fra å bruke samme tilkoblingspunkt, sier Røed.
Pluggene er langt fra de eneste utfordringene.
Hertz og spenning
Prosjektleder for Landstrømsforum, Tor S. Andersen, påpeker at mange fartøy benytter spenningsnivåer og frekvens, som nettselskapene ikke er forpliktet å levere.
– Det er ikke realistisk at havnene får utstyr tilpasset alle de ulike elektriske løsningene på dagens fartøy, sier Andersen.
I Norge er det standard 50 Hz frekvens og 230, 400 og 690 volts spenning. Mange skip leveres med 60 Hz-anlegg, og kan ha avvikende spenninger fra de norske.
Annonse
– Det er en skog av ulike muligheter. Det er en reell bekymring at mange havner ikke kan være sikre på at anleggene de har investert i er anvendbare, sier Røed.
Landstrømsforum er en arena for samhandling der vi har arbeidsgrupper som jobber med løsninger for effekt, standardisering, forretningsmodeller og kommersialisering.
Samarbeidsprosjekt
Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) og ENOVA har sammen etablert Landstrømsforum. Målet med Landstrømforum er å få rederier, havner, nettselskaper, leverandørindustri og myndigheter til å arbeide mot felles plattformer og standarder.
– Landstrømsforum er en arena for samhandling der vi har arbeidsgrupper som jobber med løsninger for effekt, standardisering, forretningsmodeller og kommersialisering. Utkast til løsninger blir sendt til alle medlemmer i forumet, der de kan de komme med anbefalinger. Vi samarbeider også med internasjonale arbeidsgrupper i utformingen av konkrete forslag til landstrømanlegg, sier Røed.
Rederiene glimrer med sitt fravær
I dag har Lanstrømsforum 140 medlemmer fra alle deler av næringene, men liten deltakelse fra rederiene.
– Vi synes det er flott at rederiforeningen Kystrederiene og fergeselskapene Fjord 1 og Norled velger å delta i Landstrømforum. Vi ser gjerne at flere rederier og interesse organisasjoner deltar for å styrke rederienes stemme. Rederienes tekniske ekspertise kjenner fartøyets anlegg i detalj. Denne kunnskapen kan de videreformidle til andre medlemmer i Landstrømforum, påpeker Andersen.
Norges Rederiforbund svarer ikke direkte på spørsmålet om ikke flere rederier bør være mer aktivt med i Landstrømforum.
Annonse
– Norges Rederiforbund har ved flere anledninger de siste årene påpekt behovet for at det utvikles gode standarder for landstrøm. Generelt sett bør standarder gi sikker og rask tilkobling, være dimensjonert for den effekten som kreves og overkommelig priset, sier kommunikasjonsdirektør, Christine Korme.
Det synes Andersen er en litt trist og passiv holdning.
– Blir de stående utenfor får de ikke være med å utforme løsningene for landstrømsystemer. Ombyggingskostnadene med å tilpasse seg de valgte løsningene kan bli betydelige om man ikke deltar og forvalter egne interesser, sier Andersen.
Bare starten
Røed sier at landstrøm bare er første kapittel i historien om bidragene shipping kan gjøre for å få ned lokal forurensning og klimagassutslipp.
– Lading av stadig flere hybride skip stiller ytterligere krav til landstrømanleggene. Den tekniske utvikling går rasende fort og rederiene må komme mer på banen og stille krav eller fortelle hva de trenger og lære av dem som er kommet lengst, sier Røed.
Han synes det er merkelig at det ikke legges opp til likestrømslading av skip slik det er for biler.
– Likestrøm er mer effektivt når det er snakk om høye effekter og skip med batteri har allerede DC-kjerne, sier Røed.
