Landstrøm til fire nye havner

De fire havnene får til sammen ca. 28 millioner kroner.

Tromsø får mest i denne omgangen med 12 millioner kron til Prostneset Kai 8. Dampskipskaia i Svolvær får 7,7 millioner kroner og Måløy Havn i Nordfjord støttes med 6,6 millioner kroner. Larsneset i Harstad støttes med 2,4 millioner kroner.

Enova har siden de første prosjektene i 2016 bevilget totalt 760 millioner kroner til utbygging av landstrømanlegg til havner langs hele Norges kyst. Det er nå til sammen 110 havner som har fått støtte.

Det betyr at skipene som er forberedt for landstrøm kan stanse generatorene som lager strøm om bord. Det betyr renere luft, stillere havner og reduserte klimagassutslipp. Skip som ikke er forberedt for landstrøm, kan også søke om støtte fra Enova eller NO_x-fondet til ombygging.

Klima

Enova trekker fram reduksjon i klimautslipp som argument for landstrøm.

– Skipsfarten skal kutte halvparten av sine klimagassutslipp innen 2030. Da er utbygging av landstrøm i norske havner et viktig steg på vegen. Nå ser vi en stadig bredere interesse fra næringen om å bidra til denne omstillingen og det er svært gledelig, sier markedssjef Gunnel Fottland i Enova i en pressemelding.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener landstrøm bidrar positivt på flere områder

– Regjeringen arbeid med å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske bidrar til næringsutvikling og nye, grønne jobber. Gjennom satsingen på Enova bidrar regjeringen blant annet til at stadig flere norske havner kan tilby landstrøm til skip som ligger til kai, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Kvalitet

For beboere nær havner er luftkvalitet og støy mer interessant, mens skipseierne vil benytte landstrøm når det er billigere enn å produsere med diesel eller dersom havneavgiftene reduseres.

Enova biter seg merke i at landstrøm er i ferd med å bli mer profesjonell og egen «business» i en del havner.

– Enovas oppgave er å bidra til at markedet endrer seg og velger lav- og nullutslippsløsninger. Landstrøm er et godt eksempel på dette. Vi ser at havner samarbeider om valg av landstrømsystem, de deler erfaringer, henter ut gevinster og bidrar til teknologiutvikling. Dette gir økt funksjonalitet i havnene som gjør det stadig lettere å velge landstrøm for både redere og havner, sier Fottland.

Lading av stort og smått

Bergen Havn har vært tidlig ute med landstrøm sammen med kraftselskapet BKK. Bergen har Europas største landstrømanlegg og kan levere strøm til tre cruiseskip i tillegg til Hurtigruten, og flere forsyningsskip samtidig.

Erfaringene fra Bergen har resultert i selskapet Plug, som bidrar med landstrømutbygging i flere havner og til og med etablert selskap for lading av småbåter.

Plug er også i ferd med å bidra til realisering av landstrømanlegg i utlandet.

I tillegg til å bidra med strøm til skipene ved kai, kan anleggene også tilpasses lading av stadig flere hybride og elektriske ferger og andre fartøy.