Krever GIEK/Eksportkreditt til Sunnmøre

Stig Remøy er ikke redd for å si akkurat hva han mener. I en kronikk skriver han at GIEK og Eksportkreditt må flytte hovedkontoret til Ålesund når de skal slås sammen til sommeren.

Regjeringen har bestemt at de skal flytte ut av sentrum og lokaliseres i Groruddalen. Det framkaller både latter, gråt, forundring og fortvilelse på Sunnmøre.

«Skal Norge oppfylle sine ambisjonar som eksportnasjon, må verkemiddelapparatet fornyast og vere til stades langs kysten der norske verdiar vert skapt», skriver han.

Langt fra Grorud

Overfor TU uttrykker han dyp frustrasjon over den lange avstanden fra makthavere og beslutningstakere i Oslo til distriktene der teknologisk kompetanse og kreativtet ligger til grunn for store eksportinntekter.

– Vi er fortsatt verdensledende på maritim teknologi og sitter på unik kompetanse. Skal vi utnytte den og utvikle oss videre, må virkemiddelapparatet være her og snakke direkte med dem som kjenner det på kroppen hver dag, sier Remøy til TU.

Han påpeker at regjeringens stortingsmeldinger og handlingsplaner for maritime og blå næringer ikke kan settes ut i livet uten å ha tettere kontakt med dem som driver utviklingen videre og kommer opp med grønne og bærekraftige løsninger.

Norge har hentet opp enorme verdier fra havet i form av olje og gass og sørget for store eksportinntekter, bygget opp velferdssamfunnet og oljefondet. Plattformer, rigger og forsyningsskip som ble importert fra USA holdt ikke mål under tøffe forhold i Nordsjøen.

Foredlet for Nordsjøen

Aker, Ulstein og andre norske verft og bedrifter utviklet nytt og Nordsjø-tilpasset utstyr og fartøy som nå brukes over hele verden. Det er takket være kunnskap og kompetanse fra distriktene og små kystsamfunn med røtter i fiskeri og kysttransport under tøffe forhold som gjorde det mulig.

– Det har gjort oss til det mest kompetente havnasjonen i verden. Det skal vi bygge videre på når vi skal bli karbonnøytrale, sier Remøy.

Klima, miljø og mattilgang er i fare. I stedet for å se på det som trussel, må det utnyttes som en mulighet havet gir.

– Det handler om teknologi og kompetanse. Virkemiddelapparatet er utrolig viktig framover for at den nye generasjonen skip eksporteres fra Norge. Det må være til stede der næringsinntektene skal hentes fra, understreker Remøy.

Fra offshore til vind

Han er sjef for både Olympic Subsea og Rimfrost, i henholdsvis offshore/havvind og fiskeri/matauk. Olympic har i løpet av noen få år snudd om fra bare olje- og gassektoren til 50 prosent havvind og fornybar.

Øvrige flåte driver med subseaoperasjoner. På havbunnen finnes også enorme ressurser som verden trenger for å lage batterier, vindturbiner og mineraler til andre industrier.

– Sokkelen vår er fem ganger større enn landarealet. Vi kan bli eksportør av mineraler og energi fra vind og bølger. Min oppfatning er at «verdens havsenter» ligger på kysten vår, ikke et bygg i Bærum eller Groruddalen, sier Remøy.

Fisk og eksport

Han viser til Nordea som har lagt sitt internasjonale kontor for fiskeri til Ålesund. Norge har store eksportinntekter fra fisket, men flåten trenger fornyelse og fiskefartøyene blir større og mer kompliserte.

– Vi har en stor fiskeflåte som lander fisk for 30 milliarder kroner, og eksporterer for 40 milliarder. Havfiske står for 20 milliarder kroner. Dette er noen av de meste avanserte fartøyene som finnes. Vi utnytter hele fisken, bearbeider og øker verdien. Rundt 300 fiskefartøy skal fornyes. Vi må sørge for at det kan skape verdier i Norge og ikke sende alt ut til spanske og tyrkiske verft, sier Remøy.

Rimfrost har nettopp bygget et nytt trålerfartøy i Tyrkia. Om lag 80 prosent av verdien var avansert utstyr fra norske leverandører. Remøy ser ikke fornuften i at kontraktene går ut av landet.

– Skal vi fornye 300 fiskebåter er det verdier for 100 milliarder kroner. Så gjør vi det kunststykket at det sendes til verft i EU som har skatteordninger som gjør det mulig å bygge billigere der enn her, selv om stålet bare utgjør 20 prosent. Her må virkemiddelapparatet kunne brukes, påpeker han.

Vrakpant

Han mener også at det bør innføres incentiver som kan bidra til en opprydding i offshoreflåten.

En vrakpantordning og krav fra myndigheten om lavere utslipp og hybridisering, slik Equinor har gjort, bør være det minste.

– Vi fortsetter å subsidiere en brun oljenæring, mens offshoreflåten blir eldre og er overtallig. Med enkle midler kan du ta ut 50-60 skip av flåten og få rederiene i balanse. Vi har store muligheter, men da må vi ha virkemiddelapparatet her som lytter og ser. En smart vrakpantordning vil gi staten gevinst istedenfor tap på GIEK sine utlån i Offshore rederiene, mener han.

Rapport-støtte

Administrerende direktør Lene Trude Solheim i Næringsforeningen i Ålesund viser til en rapport fra Viktor Normann og utredningen om konsekvensene av demografiutfordringene i distriktene». (NOU 2020:15).

– Et av poengene i rapportene er blant annet at endringer i statlige virksomheter samlet sett har vært ugunstig for distriktene, sier hun og siterer utredning.

«Endringer i statlig virksomhet har i mange distriktsområder ført til uro og en følelse av at staten trekker seg tilbake fra distriktene og ikke på en likeverdig måte tar hensyn til behov i hele landet. Det er flere mekanismer bak denne utviklingen».

Rapporten peker videre på at det til tross for sterke drivkrefter for sentralisering, er mulig å oppnå stabilitet og unngå befolkningsnedgangen i distriktene.

– Et tiltak utvalget foreslår er flere desentraliserte enheter i statlige virksomheter. Utvalget fremhever blant annet den overlegne lokale kompetansen om egne forhold og behov som en årsak til dette, sier Solheim.

Sparebanker

Hun sier at de som jobber i regionen vet at mange av de store finansieringsinstitusjonene ikke lenger er lokalisert langs kysten.

– Det er de lokale Sparebankene som etter hvert har bedre kunnskap og kjennskap til det regionale næringslivet, sier Solheim.

Hun påpeker at svært mye av det eksportrettede næringslivet og verdiskapingen i Norge i dag skjer i distriktene, og denne kommer hele landet til gode.

– Lokal kjennskap til sterke industrielle miljø, relevante problemstillinger, ekspertise og verdiskaping er helt avgjørende for om nye GIEK/Eksportkreditt skal lykkes. En slik etat må derfor lokaliseres nært der brukerne er og der innovasjonskraften er størst. De som er tett på den faglige kompetansen og ikke minst er nærmest til å forstå behovene til brukerne, sier hun.

Politisk opprop

Fremskrittspartiet er helt enig med næringslivet på Sunnmøre og vil legge hovedkontoret til Giek og Eksportkreditt til Ålesund og et avdelingskontor i Bergen.

Sylvi Listhaug skriver i en epost til NTB at det er på tide at Stortinget skjærer gjennom.

– Det er utrolig at regjeringen er mer opptatt av å bruke GIEK/Eksportkreditt som en brikke i byutvikling i Oslo heller enn å flytte virksomheten dit bedriftene som bruker tjenestene, er lokalisert, nemlig til Vestlandet.

Står på sitt

Det er ikke næringsminister Iselin Nybø enig i.

«Det er godt mulig at den nye, sammenslåtte enheten GIEK/Eksportkreditt en gang i fremtiden skal lokaliseres et annet sted, eller ha en organisering som tilsier et eller flere lokalkontor rundt om i landet. Men slik situasjonen er akkurat nå, så har den nye organisasjonen en stor jobb foran seg med å få to enheter til å bli én, med alt det innebærer av forandring for både de ansatte og for virksomhetene som sådan», skriver Nybø i et innlegg i Nett.no.

GIEK-direktør Wenche Nistad argumenterer på samme nettsted for å beholde kontorplassen i Oslo og nærhet til den finansielle, juridiske og statlige klyngen i hovedstaden. Hun skriver at GIEK allerede har et tett og godt samarbeid med bedrifter i Møre og Romsdal.

«Enkelte har etterlyst at GIEK skal ha detaljert oversikt over innovasjonen i maritim næring på Sunnmøre og ellers. Faktum er at vi kjenner mange av bedriftene og teknologiene i næringen.»