Koronakrisa kan skape mulighet for norsk skipsfart

Den maritime næringen er slett ikke ute av krona-frykten, men er opptatt av å finne tiltak som kan hjelpe leverandører og verft videre etter krisen.

Maritimt Forum Nordvest trekker fram to satsinger:

• Nærskipsfart og flåtefornyelse
• Havvind – basert på flytende turbiner

Maritim Forum er opptatt av hvordan verft og utstyrsleverandører kan hjelpes på den andre siden av korona-viruset.

Teknologisk forsprang

– Vi må se på hvilke tiltak som kan sørge for å holde aktiviteten i gang på sikt. Vi har stort behov for å fornye nærskipsflåten. Samtidig kan Norge skaffe seg et godt teknologisk forsprang på havvindteknologi ved å satse nå, sier daglig leder Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest.

Norsk Industri registrer mange bekymringsmeldinger fra maritim næring. Næringen tror ikke det blir så ille som etter offshorekrisen. Da gikk rederiene konkurs eller store problemer før de skulle motta skipene. Verft, utstyrsleverandører og långivere ble sittende igjen med ubetalte fordringer og underskudd.

– Myndighetene strekker ut en raus hånd. Hvis situasjonen ikke strekker seg over altfor lang tid, er det neppe korona som velter bedriftene, sier Lars Gørvell-Dahl, leder for maritim bransjeforening i Norsk Industri.

Ser framover

Næringen ser etter en løsning på sikt i stedet for å grave seg ned.

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram (GSP) mener at Norge får en unik mulighet som slår tre fluer i ett smekk:

• Den forurensende flåten skiftes ut med lavutslippsskip
• Norske leverandører får arbeid og sysselsettingen holdes oppe
• Norge reduserer utslipp fra transportsektoren

Gjennom GSP er både næring og myndigheter representert, samt forskning, undervisning, bank og finans.

Bytter ut gamle skip

– Kystflåten har et akutt behov for fornyelse. Gjennomsnittsalderen er rundt 28 år. Vi jobber med mange tiltak som kan bidra til utskifting av flåten, sier Mjøs.

Fram mot 2030 må det bygge rundt 100 skip mellom 1.000 og 8.000 dødvekttonn.

Nær 50 prosent av alt gods fraktet med sjøtransport innenriks og mellom norske og utenlandske havner, er tørrbulk (47,5 % eller 84,4 millioner tonn i 2018). Det vil si stein, pukk, sand, mineraler, korn og gjødsel.

Små bulkskip med gjennomsnittsstørrelse på 3.300 dødvekttonn (1.000-8.000 dwt) frakter 64 million tonn av dette, og benytter en desentralisert kai infrastruktur på mer enn 1500 kaier og anløpspunkter.

I regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart er det definert at utslippene fra sjøfart og fiske, som står for ca. ni prosent av transportutslippene i Norge, skal kuttes med 50 prosent innen 2030.

Hjelp og service

Grønt skipsfartsprogram har satt opp et servicekontor som kan hjelpe rederier til å kartlegge mer miljøvennlig teknologi og drivstoff og koble det til verft og leverandører. Vareeier får hjelp til å finne rederier som kan ta gods sjøveien i stedet for på asfalt.

– Vi kan bistå vareeiere med analysene som må ligge til grunn for grønne anbudsinnbydelser rettet mot rederier, og bidra med å lage forretningsplaner og innrette planer som tilfredsstiller Enova og andre offentlige og private støtteordninger, sier Mjøs.

For å komme i gang, tilbyr GSP gratis hjelp til de fem første rederiene og de tre første vareeierne.

– Mange transportører viser stor interesse, sier Mjøs.

Billig klimakutt

Grønt skipsfartsprogram skal ha et videomøte med Enova og diskutere hvilke typer støtteordninger nærskipsfarten trenger.

– Det er stort potensial for kutt. Statlig støtte via Enova er en billig måte Norge kan nå sine utslippsmål, sier Mjøs.

GSP viser et eksempel på hvor effektivt Enova-støtte til skipsfart er, sammenlignet med indirekte støtte til elbiler. Det er riktig nok ikke fra nærskipsfart, men illustrerer effekten.

Teekay Offshore (Altera Infrastructures fra 24. mars) fikk 133 millioner kroner fra Enova til å bygge fire bøyelasteskip med nye tekniske og energieffektive løsninger. Sammenliknet med ordinære bøyelastere bygget uten energieffektivisering, LNG-motorer og gjenvinning av oljedamp, har de nye E-shuttletankerne 42–28 prosent lavere klimagassutslipp.

De fire skipene sparer dermed 100 tonn CO₂, tilsvarende det man sparer på bytte 60.000 bensinbiler med batteridrevne Teslaer. Elbilsatsingen har kostet staten 7–8 milliarder kroner.

– Enova-støtte til å bytte ut gamle skip er en billig måte Norge kan kutte klimagassutslipp, sier Mjøs.

Vind og hav

Maritimt Forum Nordvestlandet mener Norge også har en gyllen mulighet til å sikre norsk posisjon på havvind.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vokser markedet for havvind nå med 30 prosent i året.

Havvind kan levere 18 ganger mer energi enn hva verden bruker i dag. Land som USA, Brasil, India, Japan og Kina vil satse offensivt på havvind. EU-kommisjonen ser på havvind som nøkkelen til et karbonfritt energisystem, og vil ha opp mot 450 gigawatt havvind i 2050.

Norge har vinden, offshoreindustrien og kompetansen. Ifølge Sintef kan vi ha 50.000 arbeidsplasser innenfor havvind innen 2050.

– Det er et enormt marked og Norge har en posisjon vi må utnytte nå, sier Ingjerd.

God pakke

Han er veldig glad for krisepakken. Myndighetene har lyttet til næringen, NHO, LO og opposisjonen.

– Tiltakene Stortinget, regjeringen og partene i arbeidslivet har blitt enige om er gode på kort sikt. Dette er Norge på sitt beste og viser styrken i trepartssamarbeidet, sier Ingjerd til TU.

Selv om krisepakken med blant annet permitteringsordning, utsatt skatt, moms, arbeidsgiveravgift og gode lånemuligheter kan bøte på problemene, er ikke bedriftene i næringen uten problemer og frykt.

– Det er for tidlig å si hvilke utslag virustiltakene har for næringen. En del vil få likviditetsproblemer. Det er flere som så vidt har kommet seg etter oljeprisfall og offshorekrise i 2015, sier Ingjerd.