I framtiden kan all tare som ble dyrket i fjor, bli tatt unna på under fem timer

I juli ble den siste av to Nutrimars to taretrålere levert fra verftet Fosen Yards. Båtene Nordskag og Vågøy er begge på like under 15 meter.

I tillegg til FMC Biopolymers litt større båt Taresund, som ble levert for to år siden, utgjør de nye båtene en ny generasjon av denne typen fartøy. De andre taretrålerne er stort sett bygget på 70- og 80-tallet og har mindre lasterom og dårligere fasiliteter.

Båtene skal kun høste vill tare, men ifølge Møre Maritim som har designet de nye fartøyene, er de et nytt steg mot framtidens taredyrkingsfartøy. Det vil si fartøy som ikke bare skal høste vill tare, men som skal dyrke og prosesserer tare om bord.

Selskapet er en del av forskningsprosjektet Taredyrkingsfartøy 2020 som skal utvikle fartøy med automatiserte løsninger for høsting og produksjon av tare. Prosjektet skal ifølge egne nettsider etablere verdens første rendyrkede fartøykonsept for industriell taredyrking. Prosjektet har et budsjett på 17,6 millioner kroner og avsluttes i år.

Kan ta unna fjorårets produksjon på under fem timer

Dagens småskaladyrking av tare går i hovedsakelig til menneskemat, men i framtiden kan mer bli brukt til produkter, dyrefôr, gjødsel og bioenergi. I fjor ble det dyrket 170 tonn tare i Norge. Med mer automatiserte løsninger for å dyrke og høste tare, skal det kunne høstes 40 tonn på én time.

Sintef ser for seg en gradvis innfasing av taredyrkingsteknologien. I første omgang ser de for seg at høstingsteknologien blir plassert på tradisjonelle arbeidskatamaraner for oppdrettsnæringen i deler av sesongen. I neste omgang ser de for seg taretrålere med kapasitet til å høste dyrket tare, og til slutt ser de for seg mer dedikerte taredyrkingsfartøy.

– Utfordringen er at man ikke vet helt hva man skal bruke den dyrkede taren til. Det vi ser på er en oppskalering til industriell skala der vi kan bruke tare til fôr eller biodrivstoff. Bioplast er også nevnt som en mulig anvendelse, sier Sintef-forsker Eivind Lona.

Som TU tidligere har skrevet kan også bindemiddel fra tare bli brukt i batterier for å øke rekkevidden til elbiler.

Mer dyrket enn vill i verden

I Norge blir det høstet om lag 200.000 tonn vill stortare og grisetang i året, mens det dyrkes relativt lite tang og tare. Lona påpeker at det på verdensbasis er stikk motsatt. I verden ble det dyrket 15,8 millioner tonn og høstet 1,1 millioner tonn i 2011. Kina, Japan, Filippinene og Korea står for 90 prosent av produksjonen.

Tråling av vill tare er kontroversiell fordi tareskogen er oppvekstmiljøet til fisk. Myndighetene regulerer tarehøstingen ved å åpne soner som kan høstes i femårsintervaller.

Ifølge Lona bør dyrket tare høstes på våren for å få best mulig kvalitet på produktet. Utover sommeren øker sjansen for at mosdyr setter seg på planten og forringer kvaliteten. I prosjektet undersøker de også muligheten for å utnytte tare som har dårligere kvalitet.

Villhøstet stortare har tykkere stamme og egner seg bedre til å produsere alginat, som blant annet brukes som tilsetningsstoff i matindustrien, enn dyrket tare.

Binder CO₂

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har tidligere spådd at det kommer til å bli dyrket tare på et område like stort som Hardangervidda innen 2050 i Norge. Det vil i tillegg til å bli en industri kunne bidra til å binde CO₂ fra atmosfæren.

Den rasktvoksende tareplanten binder så mye CO₂ at om det hadde blitt dyrket tare på 18.000 kvadratkilometer, ville Norge blitt klimanøytralt, ifølge Sintef.

Øker produksjonen

De nye båtene Nordskag og Vågøy skal høste vill tare fra kysten, levere den til et støttefartøy som igjen levere den til fabrikken. Nutrimar har et biproduktanlegg på Frøya i Trøndelag der de produserer oljer og andre produkter fra avskjær fra laks. Anlegget skal utvide produksjonen til også å gjelde rester fra kyllingproduksjon og tare.

Nutrimar vil ikke si noe om planene for de to nye båtene, men ifølge søknaden om å utvide fabrikken skal de høste 50.000 tonn vill tare i året. Taren skal tørkes på en lekter utenfor fabrikken, og i tørket tilstand vil taren utgjøre 9000 tonn i året.