Forventer vekst i taredyrking

Niva: I 2050 dyrker Norge tare på et område like stort som Hardangervidda

Det betyr 20 millioner tonn i året. Nå skal Niva finne ut hva konsekvensene blir.

I Norge dyrkes tare i liten skala, men i Kina er det allerede stor industri, som her i Sangou-bukten.
I Norge dyrkes tare i liten skala, men i Kina er det allerede stor industri, som her i Sangou-bukten. (Foto: Jon Funderud)

Det betyr 20 millioner tonn i året. Nå skal Niva finne ut hva konsekvensene blir.

145 tonn tare ble dyrket og høstet i Norge i 2017, men i 2050 beregner Norsk institutt for vannforskning (NIVA) at kvantumet har nådd 20 millioner tonn.

– Da må vi forstå hvordan taren påvirker kystmiljøet, og vi må forstå terskelverdiene for når taredyrking har negativ innvirkning på miljøet, slik at vi kan gi forvaltningen vitenskapelig basert veiledning, sier marinbiolog Kasper Hancke i Niva, i en pressemelding.

En mulig negativ effekt av taredyrking er at tareåkeren kaster skygge over havbunnen, slik at taren og det naturlige økosystemet under åkeren ikke får nok sollys. Tare tar også til seg næringssalter i sjøen. 

Dersom taredyrkingen blir for intensiv, kan den dermed gå ut over det naturlige økosystemet. En løsning på problemet kan være å legge tareåkrene til dyphavet. Tare vokser naturlig bare på steingrunn, på dybder der sollyset slipper til.

Sluk for klimagass

De positive effektene av storskala taredyrking er betydelige. Taren binder CO2 fra atmosfæren i stor skala. Den rasktvoksende planten binder så mye klimagasser at hvis et areal på 18.000 kvadratkilometer i norske farvann hadde blitt brukt til taredyrking, hadde Norge blitt klimanøytralt, viser beregninger fra Sintef.

Den mest effektive måten å bli kvitt CO2 på med tare, er å dyrke den for så å slippe den ned i havdypet for lagring. Men den metoden skaper lite verdier. Mer realistisk er det å bruke produktet til mat, drivstoff eller som ingrediens i ulike materialer.

Ved å ta opp CO2 bidrar taren også til at havene blir mindre sure. I snitt har havene i nordområdene blitt 0,0017 til 0,002 PH surere hvert år siden 2013. Om utviklingen fortsetter, kan havet de neste 30 årene bli for surt for en rekke arter, blant annet blåskjell. 

Økningen i fiskeoppdrett tilfører også havet næringssalter, og i Norge er det forventet at oppdrettsnæringen skal stå for brorparten av den forventede femdoblingen av sjømatnæringen fram mot 2050. Taredyrking kan bidra til å balansere innholdet av næringssalter i sjøen.

Bra og dårlig

Deler av taren fra dyrkingsanleggene kommer til å falle av og legge seg på havbunnen. I moderate mengder kan det bidra til mer næringstilgang på havbunnen, men hvis det blir for mye kan det føre til for lite oksygen for livet på havbunnen. 

Nivas beregninger er en del av forskningsprosjektet Kom til tare, som er et samarbeid mellom Niva, Herøy kommune, Runde miljøsenter, Tango seaweed og Arctic seaweed. Målet med prosjektet er å hjelpe selskaper med å starte taredyrking, og å undersøke mulig nytte og konsekvenser av dyrkingen.

– Når vi vet mer om hvordan samspillet mellom tare og resten av økosystemet er, vil det være mulig å tilpasse industrien til de varierende miljøforholdene og interessene langs kysten, sier Hancke.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå