maritim

Hydrogenproduksjon i Hellesylt starter i 2023

Innestengt vannkraft skal omdannes til hydrogen for skip, ferger og tungtransport i Hellesylt ved Geirangerfjorden neste år.

Geirangerfjorden. Fra 2023 vil Hellesylt Hydrogen Hub produsere 1,3 tonn hydrogen i døgnet. Da er høna-og-egget-diskusjonen over. I 2026 vil fjorden være stengt for fossildrevne skip, både ferger og cruise.
Geirangerfjorden. Fra 2023 vil Hellesylt Hydrogen Hub produsere 1,3 tonn hydrogen i døgnet. Da er høna-og-egget-diskusjonen over. I 2026 vil fjorden være stengt for fossildrevne skip, både ferger og cruise.

Norwegian Hydrogen har inngått en kontrakt med den tyske elektrolysørprodusenten FEST om levering av et 3 MW-anlegg som kan produsere 1,3 tonn H2 per døgn. Dermed kan de levere nullutslipps drivstoff til lokal transport, både til sjøs og på land, fra fjerde kvartal 2023.

– Nå gjør vi akkurat det vi alltid har sagt at vi skal gjøre, og vi gjør det til den tiden vi har lovet. Skal vi sitte og vente på konklusjon av høna-og egget-diskusjonen, skjer det ingenting, sier Jens Berge, administrerende direktør i Norwegian Hydrogen.

Hellesylt Hydrogen Hub (HHH) fikk i 2019 tildelt 37,6 millioner kroner i Pilot E-midler for å kunne bygge et hydrogenproduksjonsanlegg innen utgangen av 2023.

– Det leverer vi på nå, sier Berge.

Fjerde kvartal 2023 er mer enn to år før det blir krav om nullutslipp fra skipstrafikk i Geirangerfjorden og fire andre fjorder som står på Unescos verdensarvliste. Sjøfartsdirektoratet og noen politikere mente at 2026 var for tidlig å sette krav til nullutslippsfartøy. Teknologien var ikke moden og drivstoff ikke tilgjengelig, var motargumentene. Realiseringen av Hellesylt Hydrogen Hub motbeviser det.

Beslutninger og bestillinger

Berge i Norwegian Hydrogen regner med at det nå vil løsne for beslutninger på brukersiden.

Norwegian Hydrogen har en lang liste med intensjonsavtaler i regionen.

– Det er tydelig at mange har forberedt seg, men ventet på tilgang på hydrogen. Nå vet de at de får det og kan bestille skip og ferger og en rekke landbaserte transport- og industrisegmenter, sier Berge til TU.

Han opplyser at han rett etter offentliggjøring av kontrakten med FEST fikk beskjed fra en lokal aktør som sa at hans neste bil ville bli en hydrogenbil.

– Vi har også bestilt firmabil med brenselcelle, sier Berge.

«Eksport»

Til å begynne med vil det lokale markedet være for lite. Norwegian Hydrogen regner derfor med å måtte selge komprimert hydrogen til kunder utenfor Geiranger og Sunnmøre, både til industri, oppdrett, landtransport og maritime kunder.

– Det vil ta litt tid før markedet er stort nok lokalt, men det vil komme, sier Berge.

Tomt er kjøpt midt i Hellesylt sentrum, og fornybar kraft er sikret. Lokalt er det tre kraftverk i Hellesylt, men nettet er for svakt til å sende all overskuddskraft ut i deler av året hvor det blir produsert mye fra elvekraft.

– Vi sier at H2-produksjonen vil skje delvis med innestengt kraft, men det handles inn over nettet, sier Berge.

Hotellvarme

Prosjektleder Andreas Wenaas Østigård sier at de har inngått totalkontrakt med FEST om levering og igangkjøring av elektrolysøren.

– Den den skal være klar innen utgangen av 2023, sier Østigård.

Norwegian Hydrogen vil inngå kontrakter på i underkant av 100 millioner kroner, der membran-elektrolysøren (PEM) utgjør den største enkeltposten. I tillegg kommer tomtekjøp, grunnarbeid, fundamentering, annet utstyr og el-tilkobling.

Østigård sier at de vil bruke overskuddsvarmen fra hydrogenproduksjonen til oppvarming av hotellet like ved, og oksygenet skal brukes til landbasert akvakultur.

Overskudd

Hellesylt har såkalt innestengt kraft, det vil si at det produseres mer enn det forbrukes og mer enn strømnettet klarer å sende ut av kommunen.

Vannkraftverkene har konsesjon på 17,5 MW, mens forbruk og eksport er på ca. 15 MW. Kraftnettet har 12 MW kapasitet, og kommunen bruker 2–3 MW. Det gir ca. 2,5 MW overskuddskraft som kan benyttes til hydrogenproduksjon. Når elvene flommer og kraftproduksjon er høy, kan overskuddskraft lagres i form av hydrogen.

Ferger

HHH-konsortiet tar helt konkret sikte på å kunne levere trykksatt hydrogen til de tre fergene som trafikkerer Geirangerfjorden fra 2023. Med nullutslippsteknologi vil de to fergene som opererer mellom Hellesylt og Geiranger redusere CO2-utslippene i Geirangerfjorden med 2370 tonn per år.

Fylling av hydrogen, eller bunkring, er en kritisk operasjon med tanke på sikkerhet.

HHH-konsortiet vil begynne med trykksatt hydrogen, men ser at det også blir behov for flytende til større skip som skal seile lenger.

Hvert år får Geirangerfjorden, som er et UNESCO-verdensarvområde, besøk av 800.000 turister. Rundt 360.000 av dem er cruiseturister. Fra 2026 må de over på nullutslippsteknologi.

Norwegian Hydrogen AS er prosjektutvikler og eneeier av Hellesylt Hydrogen Hub, mens Hyon, Sintef, Gexcon,Tafjord Kraftproduksjon, Hexagon Raufoss, Stranda kommune og Fiskerstrand Holding er partnere i prosjektet. Hovedeiere i Norwegian Hydrogen er Flakk-Gruppen, Hexagon Purus, Hofseth International, Tryggestad Eiendom og Finans og Tafjord Kraftproduksjon.

Turisttrafikk

Da Hellesylt Hydrogen Hub fikk tildelt Pilot E-midler i 2019, skrev Norges Forskningsråd at «prosjektet vil utvikle og demonstrere en komplett leveransekjede for grønt H2 i Geiranger til bruk på fergesambandet Hellesylt – Geiranger og demonstrere at det er mulig å få til realistiske nullutslippsløsninger for den tyngre transportsektoren, inkludert ferger, cruiseskip og hurtigbåter og andre transportmidler som opererer i regionen. Fergene som trafikkerer Geirangerfjorden verdensarvområde går i rute mellom Hellesylt og Geiranger fra 1. april til 31. oktober hvert år. Dette fergesambandet står for mellom 20 og 30 % av den totale forurensningen på Geirangerfjorden. En konvertering av fergene til nullutslippsløsning vil gi et betydelig bidrag til å få ned utslippene på fjorden.

Leveransekjeden vil inkludere et elektrolyseanlegg som inkluderer tørking, rensing og komprimering med tilstrekkelig stor skala for produksjon av grønt H2 til konkurransedyktig pris. Distribusjon av H2 vil skje i høytrykksmoduler til bunkringsanlegg for marine fartøyer, H2-stasjoner for tyngre kjøretøy og for tog.»

Hyon utvikler teknologiløsninger for hydrogenskip og ferger. Her er et konsept for bunkring av ferger. Sammen med japanske Mitsui & Co skal Hyon se på globale kjede av bunkringsanlegg. Illustrasjon: Hyon
Hyon utvikler teknologiløsninger for hydrogenskip og ferger. Her er et konsept for bunkring av ferger. Sammen med japanske Mitsui & Co skal Hyon se på globale kjede av bunkringsanlegg.

Utvikler leveringskjeder

Norwegian Hydrogen skal bygge drivstoffstasjoner lokalt i fjorden, både for marin og landbasert tanking.

Selskapet annonserte nylig også nordisk samarbeid med First Element Fuel Inc. og Mitsui & Co. Ltd. for å bygge et nettverk av drivstoffstasjoner for hydrogen og akselerere nullutslippsmarkedet for hydrogentransport i de nordiske landene. Sammen skal partene bygge et nettverk av hydrogenstasjoner som kan fylle drivstoff på 100.000 hydrogendrevne kjøretøy i Norden.

Hyon har også inngått avtale med Mitsui med tanke på å bygge et nettverk av hydrogen-bunkringsanlegg for skip flere steder i verden. Norwegian Hydrogen er også partner i denne avtalen.

Norge har flere maritime hydrogenprosjekter i støpeskjeen. Blant dem er Topeka, som blir første hydrogenfartøy i kommersiell frakt mellom forsyningsbaser langs norskekysten. Illustrasjon: Wilhelmsen
Norge har flere maritime hydrogenprosjekter i støpeskjeen. Blant dem er Topeka, som blir første hydrogenfartøy i kommersiell frakt mellom forsyningsbaser langs norskekysten.
Powered by Labrador CMS