maritim
Hydrogen og vind skal drive ro-ro-frakteskip
Det franske konsortiet Energy Observer har seilt verden rundt med et lite nullutslippsfartøy med seil, solceller og egenprodusert hydrogen. Nå tar de skrittet over til lasteskip.
Energy Observer 2 er et nullutslippskonsept for et ro-ro-lasteskip (roll on – roll off). Tanken er at skipet skal drives av flytende hydrogen, vind og sol.
Energy Observer bygger på syv års erfaring med sitt første fartøy, som ser ut som en seilkatamaran. Katamaranseileren produserer mer energi enn det trenger selv.
Nå vil teamet bak seilbåten demonstrere at mye av teknologien kan overføres til kommersiell shipping.
Victorien Erussard, som er grunnlegger og sjef for Energy Observer, sier at teknologien de har testet nå, er moden for større skip. Han peker blant annet på forskning og erfaring med flytende hydrogen, cryogene systemer, lagring og brenselceller. Hydrogen blir flytende ved -252 grader og setter derfor spesiell krav til tekniske systemer og materialer om bord.
Fransk klynge
Konsortiet jobber sammen med den franske maritime klyngen, deriblant CMA CGM Group, Ayro, Air Liquide og Bureau Veritas og koalisjonen T2EM (Eco-Energetic Transition of the Maritimes). I tillegg bidrar det norske skipsdesignerselskapet LMG Marin, som trekkes fram med sin erfaring med hydrogenfergen MF Hydra.
Konseptskipet Energy Observer 2 skal være et nytt laboratorium og fullskala prototyp.
– Med dette demonstrasjonsskipet ønsker vi å gå hele veien i å dekarbonisere mellomstore frakteskip ved å bruke hydrogen direkte som drivstoff, sier Erussard.
Han har tro på at franskmennene har funnet nøkkelen til fruktbart samarbeid som raskere kan nå målene.
– Vi tror den franske maritime klyngen kan bli en internasjonal modell. Vi har et smidig og effektivt samarbeid mellom forskning og industri, sier Erussard i en pressemelding.
I norske klynge-øyne mangler imidlertid myndighetene som en svært viktig og aktiv aktør og pådriver.
37 prosent av flåten
Konseptfartøyet Energy Observer 2 skal presenteres i detaljer på konferansen One Ocean Summit i Brest 10. februar. Foreløøig er det oppgitt at fartøyet blir 120 meter langt, 22 meter bredt og skal ha plass til 240 TEU-containere.
Det blir også 480 lengdemeter for vogntog og biler og annet rullende materiell. Skipet vil være på 5000 dødvekttonn med en rekkevidde på 4000 nautiske mil og en servicefart på 12 knop.
Skipet vil utstyres med fire faste seilvinger med et areal på 1450 m2 og brenselceller med installert effekt på 2,5 MW, som skal gå på flytende hydrogen lagret i tanker på 1000 m3, tilsvarende 70 tonn. Brenselcellene vil leveres av EODev, som er Energy Observers industrielle utspring. EODev designet den første hydrogen-sertifiserte båten og har spesialisert seg på integrering av brenselceller i krevende, maritime omgivelser.
37 prosent av flåten
Skipstypen tilpasses et markedssegment hvor behovet for flåtefornyelse er presserende, det vil si skip på 5000 dødvekttonn. I Norge er gjennomsnittsalderen på denne type skip rundt 30 år. Energy Observer 2 vil være godt egnet for nærskipsfart og kan avlaste veitransport og gå til mindre havner.
Ifølge Energy Observer utgjør dette størrelsessegment om lag 37 prosent av verdensflåten.
Dekarbonisering vil derfor ha stor betydning for å nå målene om 40 prosent utslipp fra skipsfarten i 2030 og minst halvere dem innen 2050, som FNs sjøfartsorganisasjon IMO har satt som mål.
Internasjonal skipsfart står for ca. 3 prosent av alle menneskeskapte drivhusgassutslipp, men frakter også 90 prosent av alle varer.
15.000 nautiske mil
Energy Observer 1 satte i fjor ny rekord og seilte over 15.000 nautiske mil ved hjelp av naturens egne energikilder, som både ble høstet og brukt. I perioder genererte skipet mer energi enn det klarte å bruke og lagre i batteriene om bord.
På Energy Observers hjemmesider har de laget en grafisk oppstilling av forbruk, forbrukere og energiproduksjon fordelt på kilder. Produksjonen overstiger forbruket med 131 prosent, det vil si 32.305 kWh produsert og 13.950 kWh brukt.
Det meste av energien har gått til elektrisk framdrift med 63 prosent og kontrollsystemer og navigasjon 22 prosent. Livet om bord og det som kalles «easements» og illustrert med kjøleskap, står for totalt 15 prosent.