Hun mener det kan produseres nok energi av lakseslam til å forsyne hele Bergen med strøm

Produksjonsveksten i havbruksnæringen har mer eller mindre stagnert de siste årene, og næringen ser nå mot løsninger for å få større verdier ut av den eksisterende produksjonskapasiteten.

Crina Ilea var tidlig ute i så måte. Ideene hennes om Green fish farm fra 2015 får nå stadig mer oppmerksomhet. Konseptet går ut på å bruke avfallsstoffer, slam, fra fiskeoppdrett til å produsere energi.

– Jeg vet at naturen kan ta vare på slammet, at plankton spiser det. Men det er mye energi i slammet - fra en million tonn laks per år kan man få opptil 2 TWh. Det er nok energi til alle husholdningene i Bergen. Så hele Bergen kan få nok energi fra bare en million tonn laks, sier hun til TU.

Tanken er å bruke slammet til å produsere biogass og vannet til å produsere hydrogen. Totalt ble det produsert 1,3 millioner tonn laks i fjor.

Ideer fra romfart

Ilea er fysiker og har jobbet mye med brenselceller og elektrolyse. I dag jobber hun som forsker i Prototech og Norce.

Tidligere har hun jobbet med prosjekter innen olje og gass og hybridskip. Hun har blant annet vært med på å utvikle en brenselcelleløsning som skal erstatte gassturbiner offshore, og også jobbet med å utvikle løsninger for romfart.

I 2014 ledet hun en søknad om å få støtte til et senter for forskningsdrevet innovasjon innen maritim næring, men fikk avslag.

– Da tenkte jeg at jeg måtte finne noe nytt å konsentrere meg om, men jeg visste ikke helt hva det skulle være. Da brukte jeg omtrent ett år på å komme opp med ideen til Green fish farm.

– Det var lett for meg å se en forbindelse mellom romfart, der du må utvikle et økosystem for at folk skal kunne bo noen måneder, og akvakultur. Man må bruke alle systemene som er på plass, og man må ha et lukket økosystem, og til slutt fører dette til en sirkulær økonomi. Green fish farm ligner en romstasjon på den måten, sier hun til TU etter et foredrag på havbruksmessen Aqua Nor.

Søker patent

I Green fish farm brukes fornybar energi til elektrolyse for å produsere hydrogen og oksygen av vannet. Oksygenet tilføres vannet igjen for å gi fisken best mulige forhold, mens hydrogenet brukes som drivstoff.

Slammet fra oppdrettsanlegget blir brukt til å produsere biogass, enten ved varmebehandling eller ved en anaerob bakterieprosess. Slammet kan også bli brukt til å produsere biomasse som skjell og alger, som igjen kan bli brukt til å produsere biogass.

Mye av teknologien bak er allerede kjent, og sammensetningen av de ulike delene ble kjent da en skisse av konseptet ble publisert, så store deler av konseptet er ikke patenterbart. Ilea håper likevel å kunne patentere bruken av pyrolyse, en type varmebehandling, til bruk i oppdrett.

Slammet har verdi

Det er enklest å hente opp og bruke slammet fra lukkede oppdrettsanlegg, enten på land eller i sjøen, der slammet allerede samles i anlegget.

– Når jeg så de lukkede akvakulturkonseptene tenkte jeg at dette er som romfart. De trenger oksygen, de kan ha elektrolysør og det produseres slam. Å bearbeide slammet var en utfordring, for der manglet det god teknologi for fire til fem år siden. Men nå snakker flere og flere om behandling av slam. Jeg tror det er veldig viktig at folk har forstått at dette slammet har en verdi. Det inneholder energi og fosfor og man kan tjene penger på det, sier Ilea.

Om det er lønnsomt kommer an på hvordan slammet samles opp og hvor langt det må fraktes, men Ileas egne beregninger tyder på at oppdretterne vil tjene penger på å ta vare på alt av avfall og produsere hydrogen og biogass.

– Vi har beregnet at det er økonomisk lønnsomt om du kjøper en elektrolysør, som flere selger i en container. Får du den på plass, så kan du lage din egen oksygen og spare to til tre kroner per kilo. I tillegg får man to hydrogen. Man slipper å kjøpe oksygen og i tillegg får man pengene fra hydrogenet. Man kan også ha en arbeidsbåt som bruker hydrogen som drivstoff, sier hun.

I tillegg til å produsere energi fra fiskeslammet, vil hun at fosforet i som blir igjen etter produksjonen kan utnyttes til for eksempel gjødsel i landbruket.

– Vi må være litt smartere. Ikke for min del, men for våre barn, sier hun.