maritim

Helge Ingstad-rapport må deles i to: Kun første del blir ferdig til fristen

Del 1 vil i hovedsak se på menneskelige faktorer, del 2 tar for seg det tekniske.

Søsterfregatten til KNM Helge Ingstad, KNM Thor Heyerdahl, liggende til kai ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen.
Søsterfregatten til KNM Helge Ingstad, KNM Thor Heyerdahl, liggende til kai ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen.

Siden fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte og sank i Hjeltefjorden 8. november i fjor har Havarikommisjonen jobbet på spreng med å utforme en rapport om hendelsen.

Avdelingsdirektør Dag Liseth sier til TU at det til enhver tid jobber minst fem personer på fulltid med rapporten.

Fristen for å levere rapporten er ett år etter hendelsen, men arbeidet er ifølge Liseth så omfattende at de ser seg nødt til å dele den opp i to deler for å kunne levere noe gjennomarbeidet innen fristen.

Del 1 vil offentliggjøres 8. november i år og tar for seg alt som skjedde frem til og med kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS.

– Den første delen vil i hovedsak ta for seg menneskelige faktorer, sier Liseth.

Står ved første rapport

I sin foreløpige rapport vektlegger havarikommisjonen at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til fregattulykken. De vektlegger også at mannskapet på broen må ha trodd at lysene på tankskipet tilhørte terminalen den lå ved, Stureterminalen.

Liseth sier at de nå sitter på store mengder informasjon og vil besvare så detaljert som mulig hvordan kollisjonen kunne skje, og at den foreløpige analysen etter all sannsynlighet holder vann.

– Vi har ingen indikasjoner på at det vi ga ut i den første rapporten er en feiloppfatning, sier han.

I rapporten beskrives situasjonen på broen slik:

– På avstand vil det ha vært vanskelig å skille mellom lysene fra tankskipet og lysene fra terminalen. Det var heller ingen bevegelse i lysene ettersom tankskipet fortsatt lå ved kai da besetningen på KNM Helge Ingstad først så den.

Under vaktskiftet på broen, om lag 15 minutter før kollisjonen, er det denne situasjonsforståelsen som ligger til grunn. Da legger Sola TS fra kai med fullt dekkslys, noe som fører til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke ser navigasjonslanternene, skriver kommisjonen.

Del to langt mer omfattende

I del to av den endelige rapporten vil havarikommisjonen redegjøre for alt som skjedde etter kollisjonen frem til evakuering av skipet. Ifølge Liseth har de valgt å ikke omtale bergingsarbeidet, siden Stortinget vedtok i mai å starte en egen ekstern gransking av fregatt-bergingen.

Liseth forklarer at del 2 vil i større grad se på tekniske faktorer enn del 1.

– Det innebærer langt mer omfattende høringsprosesser og eksterne konsultasjoner, sier han.

Han legger til at havarikommisjonen har jobbet med begge delene parallellt.

– Når vil del to offentliggjøres?

– Jeg liker ikke å forskuttere, men vi har kommet langt allerede. Når del én er tilbakelagt kan vi sette enda mer ressurser inn i arbeidet med del to, så jeg håper det ikke vil ta så lang tid.

Etterforskning snart klar

Politiet informerte TU mandag om at de snart er ferdige med etterforskningen. De har tre mistenkte i saken.

  • Losen på tankskipet har vært mistenkt for brudd på navigasjonsreglene nærmest fra første stund. Reglene som kan ha blitt brutt går blant annet ut på om skipet lå riktig i farvannet og ga riktig signal til KNM Helge Ingstad som kom imot.
  • Den mistenkte på fregatten er vaktsjefen som var ansvarlig på broen da kollisjonen fant sted.
  • Personen ved trafikksentralen på Fedje skal være mistenkt for uforstand i tjenesten.

Regjeringen bestemte i juni at fregatten ikke vil bli reparert. De ser heller på mulighetene for å erstatte fregatten, uten å ha noen løsning klar.

Ifølge Forsvarsmateriell sine utregninger ville det kostet mellom 12 og 14 milliarder kroner å reparere fregatten, mens en flunkende ny fregatt ble anslått til mellom 11 og 12 milliarder.

En liten del av propellakslingen på søsterfregatten «Otto Sverdrup». Under Helge Ingstad-krasjen fikk fregatten en stor flenge i siden. Vann strømmet inn i rommet med generatorene som lager strøm til fartøyet (se bildet under). Her skulle det stoppet, men i stedet fosset vannet gjennom en hul propellaksling lik den på bildet over, og inn i gir-rommet, slik det kommer frem i Havarikommisjonens første rapport om ulykken. Herfra trengte vannet seg videre til aktre og forre maskinrom. Det spanske verftet Navantia som leverte skipet har nektet for konstruksjonsfeil, mens norske myndigheter har varslet søksmål. Foto: Eirik Helland Urke
En liten del av propellakslingen på søsterfregatten «Otto Sverdrup». Under Helge Ingstad-krasjen fikk fregatten en stor flenge i siden. Vann strømmet inn i rommet med generatorene som lager strøm til fartøyet (se bildet under). Her skulle det stoppet, men i stedet fosset vannet gjennom en hul propellaksling lik den på bildet over, og inn i gir-rommet, slik det kommer frem i Havarikommisjonens første rapport om ulykken. Herfra trengte vannet seg videre til aktre og forre maskinrom. Det spanske verftet Navantia som leverte skipet har nektet for konstruksjonsfeil, mens norske myndigheter har varslet søksmål.
Vannet fosset først inn i dette rommet på «Helge Ingstad». Her er generatorene som produserer strøm til skipet plassert. Bildet er tatt om bord tvillingskipet «Otto Sverdrup». Første del av havarikommisjonens endelige rapport skal gå detaljert gjennom alt som skjedde frem til og med kollisjonen. Foto: Eirik Helland Urke
Vannet fosset først inn i dette rommet på «Helge Ingstad». Her er generatorene som produserer strøm til skipet plassert. Bildet er tatt om bord tvillingskipet «Otto Sverdrup». Første del av havarikommisjonens endelige rapport skal gå detaljert gjennom alt som skjedde frem til og med kollisjonen.
Powered by Labrador CMS