maritim

Haugesund-Røvær: Verdens første nullutslipps hurtigbåtstrekning

Regjeringen strør 26 millioner kroner ut over landet til prosjekter for hurtigbåter med nullutslipp i syv fylker. Den første båten blir enten Fjordled eller Fjordøy.

MS Fjordøy er en tradisjonell hurtigbåt med to dieselmotorer. Søsterskipet MS Fjordled er hybrid og har batteripakker og elektromotorer i tillegg. Begge er 24 meter lange, har plass til 89 personer og går i 20 knop.
MS Fjordøy er en tradisjonell hurtigbåt med to dieselmotorer. Søsterskipet MS Fjordled er hybrid og har batteripakker og elektromotorer i tillegg. Begge er 24 meter lange, har plass til 89 personer og går i 20 knop.

Hurtigbåten Fjordled ble historisk i april i år som verdens første hybride hurtigbåt.

Nå kan hurtigbåten til fergerederiet Norled bygges om til å bli 100 prosent utslippsfri. Det kan enten bli den, eller søsterfartøyet Fjordøy, som ikke er hybrid, men for øvrig helt lik.

Klima og miljødepartementet har bevilget 12 millioner koner til Rogaland for å gjøre sambandet Haugesund-Røvær utslippsfritt. Nå er det opp til det fylkeskommunale kollektivtrafikkselskapet Kolumbus å bestemme om rederiet skal bygge om den hybride eller den dieseldrevne hurtigbåten som trafikerer strekningen.

Begge katamaranene er bygget i karbonfiber ved det norske verftet GS Marine. De er 24 meter lange, syv meter brede og har plass til 89 passasjerer. Katamaranene går i 20 knop. Hybride Fjordled bruker i dag dieselmotor til overfart og batterier til og fra kai i Haugesund og Røvær. Søsterskipet Fjordøy trafikkerer nå Haugesund-Kveitevik-Feøy.

Litt til hydrogen

Finnmark fylkeskommune søkte om 12 millioner kroner til et prosjekt for hydrogendrevet hurtigbåt mellom Kirkens og Vadsø.

Fylket ville ha støtte til anskaffelsesprosess, godkjenningsprosess, pilotperiode og prosjektleder. Tilskuddet ble på 1 million kroner. Miljødirektoratet skriver i tilsagnsbrevet at tilskuddet skal dekke 75 prosent av anskaffelsesprosessen, og at Enova er aktuell for å bidra til pilotprosjektet.

Regjeringen lovet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å bevilge 24 millioner kroner til hurtigbåtsektoren. Via Klimasats-ordningen mottok departementet og Miljødirektoratet 11 søknader på totalt 73, 4 millioner kroner.

Ved å ta litt av potten for 2020, har regjeringen kunnet gi tilsagn om 26 millioner kroner til de beste søknadene i år.

Miljøversting

Hurtigbåttransport har en klar fordel: Hastighet. Ulempe: Høyt drivstofforbruk med negativ innvirkning på helse og klima.

Ifølge Transportøkonomisk institutt slipper hurtigbåter ut i gjennomsnitt 900 gram CO₂ per passasjerkilometer. Det er 10 ganger mer enn rutebusser (92 gram CO₂per kilometer). Selv utslippene fra fly er betraktelig mindre, med 198 gram CO₂ per kilometer.

Kan utslippene elimineres, kan det åpne helt nye transportmuligheter. Norge ligger igjen i tet. Fem industrigrupper presenterte i september fem nullutslippskonsepter.

Trøndelag banet vei

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier at grunnlaget for de konkrete prosjektene ble lagt av Trøndelag fylkeskommune og de fem konseptene.

− Vi må bort fra fossile drivstoff i hele samfunnet og all transport. Derfor gjennomfører regjeringen nå en stor satsing på grønn skipsfart. Innen 2022 vil over en tredjedel av landets ferger ha batterier installert, og nå skal vi i gang med omstillingen av hurtigbåtene. Tradisjonelle hurtigbåter har svært høye utslipp per kilometer. Det er derfor et stort potensial for utslippskutt både i Norge og internasjonalt ved å utvikle nye løsninger for hurtigbåter, sier Elvestuen.

Miljødirektør Ellen Hambro sier i en pressemelding at det går fort i riktig retning

− Det er fantastisk å se hvor raskt utviklingen går, og at kunnskap fra et nylig gjennomført Klimasats-prosjekt noen få måneder senere skal brukes i et ombyggingsprosjekt og i andre konkrete tiltak, sier Hambro.

Her er prosjektene som får støtte

Rogaland: Rogaland fylkeskommune får 12 millioner kroner for å bygge om den ene hurtigbåten som trafikkerer Haugesund-Røvær til batteridrift, og bygge tilhørende ladeinfrastruktur.

Sogn og Fjordane: Sogn og Fjordane får 5,2 millioner kroner til planlegging og gjennomføring av innkjøp av utslippsfrie hurtigbåter.

Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkeskommune får 2,2 millioner kroner til å forberede anbud på utslippsfri hurtigbåtdrift.

Oslo: Oslo kommune får 2,1 millioner kroner til å planlegge infrastruktur for utslippsfrie hurtigbåter i Indre Oslofjord. Formålet er både å undersøke infrastrukturbehovet og planlegge det brede samarbeidet mellom flere aktører som er nødvendig for å få på plass infrastruktur til framtidige båter.

Trøndelag: Trøndelag fylkeskommune får 2,1 millioner kroner til et nasjonalt anskaffelsesprosjekt for utslippsfrie hurtigbåter. Prosjektet skal blant annet utrede mulighetene i innovative anskaffelser og ulike eierskapsmodeller. Både dette prosjektet og prosjektet til Rogaland fylkeskommune bygger videre på kunnskap fra utviklingsprosjektet til Trøndelag.

Finnmark: Finnmark fylkeskommune får 1 million kroner til å forberede innkjøp av ny hydrogendrevet hurtigbåt til sambandet Vadsø-Kirkenes.

Hordaland: Hordaland fylkeskommune får 600 000 kroner til et forprosjekt om kai- og ladeløsninger for bybåt-sambandene.

Kriterier

I søknadsbehandlingen har Miljødirektoratet lagt vekt på at prosjektene er realistiske med hensyn til budsjett og gjennomføringsplan, potensialet for utslippsreduksjon og kostnadseffektivitet. Det er også tatt hensyn til grad av innovasjon og bidrag til omstilling til lavutslippssamfunnet, og i hvilken grad kunnskap fra prosjektet vil være nyttig for andre. Direktoratet peker også på at prosjektene involverer de riktige aktørene og har god risikostyring.

Mer i 2020

Regjeringen og Miljødirektoratet vil ha flere konkrete og godt begrunnede søknader for 2020. Det er 256 millioner kroner i Klimasats-potten for 2020, inkludert 75 millioner kroner til klimavennlige hurtigbåter/grønn skipsfart. Søknadsfristen er 15. februar neste år.

Powered by Labrador CMS