Grønn korridor: Ammoniakkskip kan frakte jernmalm

Ammoniakk produsert ved hjelp av fornybar energi er pekt ut som ett av de mest aktuelle drivstoffene som kan få ned utslipp fra den havgående flåten.

Kan det produseres i havner i hver sin ende av "korridorer", vil havgående skip kunne redusere utslipp raskere.

En rapport slår fast at transporten av jernmalm fra vestlige Australia til Asia kan foregå med skip som blander inn stadig mer ammoniakk i drivstoffet. Teknisk er det overkommelig, men tilgangen på drivstoff til overkommelige priser er en høyere barriere.

Bunkring i hver ende

Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble grønne korridorer lansert som en løsning. Ideen er å etablere bunkringsstasjoner for nullutslippsdrivstoff i hver ende av utvalgte lange transportetapper som trafikkeres av de samme skipene. Et typisk eksempel er fergetrafikk.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) var med på å fremme forslaget, som er kalt Clydebank-erklæringen. I utgangspunktet ble det foreslått seks korridorer, der de nordiske land var tidlig frampå.

– I Norden har vi mange bil- og passasjerfergestrekninger som egner seg ypperlig. Nå har vi fått løftet det opp på IMO-nivå, sa Eide til TU i fjor.

FNs klimaavtaler omfatter bare nasjoner og dermed verken skip eller fly. Shipping bidrar med ca. 3 prosent, eller ca. 1 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter, av verdens samlede utslipp. Hvis skipene hadde vært et land, hadde det ligget på åttendeplass på listen over dem med mest forurensning, ifølge FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, som har ambisjoner om å kutte klimagassutslipp med minst 50 prosent innen 2050.

Grønne korridorer

Nå er det lansert langt flere enn seks korridorer for å få fortgang på avkarbonisering av verdens største skip, de havgående (deep sea shipping). Grønne korridorer er blant tiltakene nasjoner melder inn til The Green Shipping Challenge, som USA og Norge presenterte på COP27.

Singapore ligger strategisk til og er en av verdens mest trafikkerte havner. Havnemyndighetene har klare ambisjoner om å bidra til å etablere grønne korridorer og kan være en aktuell havn i den grønne jernmalmkorridoren fra Pilbara-regionen i Australia til Asia. Havnemyndighetene der støtter opp om grønne korridorer.

I en rapport fra Energy Transitions Commission på vegne av West Australia – East Asia Iron Ore Green Corridor Consortium, en gruppe som består av Global Maritime Forum (GMF), BHP, Rio Tinto, Oldendorff Carriers og Star Bulk Carriers, foreslås en korridor for jernmalmtransport som begynner forsiktig med innblanding av ammoniakk fra 2028 og kommer opp i 5 prosent i 2030.

Hvis alt går som forventet, kan rundt 360 fartøy operere på ren ammoniakk i korridoren innen 2050.

Smart å begynne i det små

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram sier at ideen om å begynne forsiktig med innblanding og ikke vente på fullstendig utbygget infrastruktur, er svært positiv.

– Det kan være en lettere måte å komme i gang på og ikke vente på at alt skal være på plass av nullutslippsdrivstoff fra første dag, sier Mjøs.

Han advarer imidlertid om at det er stor forskjell på prat og handling.

– Det er lett å si at man skal noe, blant annet å bestille «ammonia ready» skip. Men uten handling og reell utbygging, blir det bare forsøk på grønnvasking, sier Mjøs.

Pådriver

Rashpal Bhatti, direktør for maritim og forsyningskjeder i BHP, verdens største gruveselskap, sier at selskapet har ambisjoner om netto null-utslipp.

– Analysen indikerer at det er mulig å bruke ren ammoniakk på fartøyer som seiler korridoren fra Vest-Australia til Øst-Asia. Sammen med våre partnere ønsker vi å påvirke denne forsyningskjeden ved å skape etterspørsel etter drivstoff med lav- og nullutslippsdrivstoff og energieffektive fartøy, sier Bhatti.

Villig til å betale mer

Konsulentselskapet Boston Consulting Group har i en fersk rapport funnet ut at stadig flere aktører er villig til å betale mer for miljøvennlig skipstransport.

I rapporten «Decarbonization and Willingness to Pay (WtP) in the Global Shipping Industry» er 125 store aktører innen shipping fra hele verden spurt om sin holdning.

Øyvind Berle, shipping-ekspert ved BCGs Oslo-kontor, sier at 80 prosent av de spurte kundene oppgir at de er villige til å betale i gjennomsnitt 3 prosent mer for såkalt «zero carbon shipping».

– Dersom vi skal lykkes med nullutslipp mot 2050, anslår vi at et påslag på 10–15 prosent vil være nødvendig, og allerede sier 65 prosent av kundene at de vil være villige til å betale for det, sier Berle i en pressemelding.

Også i 2021 ble villigheten til å betale ekstra for grønnere transport målt. I den ferske oppfølgende undersøkelsen gir 30 prosent flere aktører uttrykk for at de støtter å betale et visst påslag.

– Mye tyder på at også kundene får en konkurransemessig fordel ved å satse på karbonnøytral shipping, noe som henger sammen med økende bevissthet også hos sluttbrukerne, forklarer Berle.