Godkjenner hydrogenferger for Vestfjorden

Med «Approval in Principle» kan Torghatten og designselskapet Norwegian Ship Design gå videre med de tekniske spesifikasjonene som verftene kan prise.

De norske verftene og det maritime miljøet er redd byggekontrakten havner i utlandet dersom pris er det eneste avgjørende. Samferdselsdepartementet sa til TU torsdag at regjeringen ikke vil blande seg inn.

Utstyrspakkene som skal anskaffes og som norsk industri kan være med på å utvikle er av Torghatten beregnet til mellom 400–450 millioner kroner for de to hydrogenfergene.

– I denne prosessen åpner vi nye og spennende muligheter for norsk industri, sier administrerende direktør i Torghatten Nord, Torkild Torkildsen.

AIP-markering

Torghatten har valgt det britiske klasseselskapet Lloyd’s til å bistå med design i henhold til deres retningslinjer og krav.

Fredag morgen markerte Torghatten, Norwegian Ship Design og Lloyd’s AIP-milepælen for prosjektet ved en tilstelning på Havet i Bodø.

– Vi er svært tilfredse med godkjenningen og vi er stolte av å arbeide sammen med de fremste ekspertene på hydrogen som drivstoff på skip. Å utvikle hydrogenferjer på en så lang og værhard strekning er et klimaprosjekt i ypperste verdensklasse med stor betydning for hele maritim sektor og ikke minst Bodø og Lofoten, sier Torkildsen.

Markus Büsig, sjef for Lloyds skipsregister i Nord-Europa sier ifølge en pressemelding at AIP-en er gitt etter omfattende analyse og testing av konseptet og teknologien.

Viktig for hele verden

– Vi er glade for å gi Torghatten Nord en prinsipiell godkjenning basert på en omfattende risikoanalyse av konsept og teknologi. Lloyd’s Register har vært til stede i Norge i 150 år, og vi ser på dette som et svært viktig prosjekt som vil drive frem bruken av hydrogen som et trygt og bærekraftig drivstoff, sier Büsig.

Den store betydningen Lloyd’s-sjefen påpeker har fått det norske maritime miljøet til å reagere på at Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet ved kontraktsutlysningen ikke la vekt på annet enn pris. Dermed er det stor sannsynlighet for at et utenlandsk verft får byggekontrakten. Det kan bety at det norske maritime miljøet går glipp av muligheten til å bygge kompetanse.

Viktig for verft og næring

– Verftene er navet i den maritime klyngen. Det er der kompetanse samles og bygges opp i et tett fellesskap. Hvis kontrakten går til utlandet, går norsk maritim næring glipp av en gyllen mulighet til å ta viktige skritt innen grønn skipsfart, sier Narve Mjøs, programdirektør for Grønt skipsfartsprogram (GSP).

Torghatten-direktøren vil gjerne bygge ved et norsk verft, men etterlyser incentiver. Han mener det fortsatt er tid for myndighetene å ta grep som kan hjelpe de norske miljøene.

– Vi jobber nå med spesifikasjoner for de to fergene. Vi regner med å bli ferdige utpå høsten. Deretter vil de bli sendt ut til aktuelle verft, ikke minst i Norge, sier Torkildsen.

Omfattende sikkerhet

Norwegian Ship Design i Førde er godt i gang med designarbeidet. Daglig leder Gjermund Johannessen sier at utvikling av hydrogenfartøy er en komplisert og omfattende jobb.

– Det er ikke så mye revolusjonerende nytt med selve basiskonseptet til fergen, men det er et ekstremt fokus på sikkerhet for passasjerer og mannskap og på energieffektivitet, sier Johannessen til TU.

Det er gjennomført en omfattende og detaljert risikoanalyse – HAZID – der hydrogenekspertise (HYEX Safety) og noen potensielle leverandører har deltatt. Hydrogenfergen skal være minst like sikker som en dieselferge for å tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav og få utstedt sertifikater.

Langt fra passasjerer

Alt som har med hydrogen-systemet og kraftproduksjon er plassert på toppen av fergene, mellom de to broene. Hydrogensystemet består av hydrogen lagertank-område, brenselcellerom (FC-rom), og «fuel preparation area» (beholdere for trykksatt hydrogen, rør, ventiler og regulatorer) brenselceller og styringssystem. Hydrogen og oksygen reagere i en kjemisk prosess i brenselceller og produserer strøm. «Eksosen» består kun av vann og damp. Batteriene er plassert i skroget slik som er vanlig i en moderne batteriferge.

Hydrogenfergene vil ha biodiesel-generatorer slik at de kan trafikkere sambandet dersom det skulle bli utfordringer med hydrogenproduksjonen. Det blir en generator og en thruster i hver ende av fergene.

Skipsdesignerne har tatt hensyn til at hydrogen er svært kostbart drivstoff. Derfor er det lagt stor vekt på energieffektivitet, fra skrog og propulsjon til varme og ventilasjon og alt som trenger strøm.

– Brenselcellene produserer en del varme som blir utnyttet på best mulig måte, sier Johannessen.

Noen få leverandører av nøkkelkomponenter ble valgt til arbeidet med prinsippgodkjenningen.

Flytter grenser

– Det gjenstår veldig mye på leverandørsiden. Selv om HAZID og hydrogensystemer er gjort med spesifikke leverandører, er det ikke dermed sagt at det er de samme som får endelig kontrakt, sier Johannessen.

Han sier at det fortsatt er krevende prosesser som gjenstår med mye nytt som må tas hensyn til i og med at det er hydrogen om bord.

– Vi flytter grenser. Men med AIP er viktig dokumentasjon på plass og en enklere jobb for verftene som skal bygge, sier Johannessen.

Han ser gjerne at det blir et norske verft og mange norske leverandører.

– Det gjør prosjektet enklere å følge opp og løse problemer underveis. Men det viktigste er at det er et godt verft. Vi finner gode og dårlig verft i alle skipsbyggingsnasjoner, sier Johannessen.