Går så det gviner for maritim næring

– Verdiskapingen i den maritime klyngen har de siste tre årene økt markant. Det har også vært en økning i antall maritimt ansatte, og sysselsettingen er nå tilbake på nivået fra før koronapandemien, sier Ivar Engan, daglig leder i Maritimt Forum.

For første gang siden oljeprisfallet i 2014 er lønnsomheten på vei tilbake. Med rundt 88.600 ansatte og en omsetning på 608 milliarder kroner, er det Norges nest største næring etter olje og gass. Verdiskapingen i 2023 var 211 milliarder kroner, opp fra 199 milliarder kroner i 2022.

Maritimt Forum, som representere både arbeidstakere, arbeidsgivere, verft, utstyrs- og tjenesteleverandører, overleverer «Maritim verdiskapingsrapport for 2024» til fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth tirsdag 5. mars.

Som fersk minister i fjor høst, viste hun stor interesse for næringen, og ikke minst verftene.

– Det er mitt og regjeringens mål og ambisjon om å være verdensledende og få til økt skipsbygging i Norge. Verftene er ryggraden i den maritime industrien, sa Myrseth til TU.

Imponert

Rapporten viser at det er lønnsomhet i alle maritime segmenter.

– Dette er bra for mange lokalsamfunn langs kysten, det er bra for hele landet og det setter oss i bedre stand til å øke farten i den grønne omstillingen, sier Engan.

Styreleder i Maritimt Forum, Even Aas, sier at det er spesielt hyggelig at det også ser ut til å gå bedre for verftene.

– De spiller en særdeles viktig rolle. Det er der innovasjon skjer når alle aktører møtes og løser utfordringer sammen, sier Aas. Han understreker hvor viktig det er å ha sjøfolk og oppfordret til å verne om nettolønnsordninga og ikke tukle med rederibeskatning.

– Den kompetansen de seilende tar med seg nyter vi godt av i alle ledd på land og gir oss teknologi og kompetanse vi tar med oss ut igjen, sier Aas.

Myrseth suger til seg. -Jeg har lært veldig mye på fire måneder i denne rollen. Det er en utroligimponerende hva denne næringen gjør og den posisjon den har internasjonalt, sier Myrseth.

Etter å ha fått hovedpunktene i rapporten, er hun ikke mindre entusiastisk.

– Det er sjelden å få så gode nyheter, og gledelig at det ser positivt ut for all deler av næringen, sier Myrseth.

Omstilling

Verftene har slitt med den ene omstillingen etter den andre siden oljeprisfallet i 2014. De største verftene hadde fulle ordrebøker med skip til offshoresektoren. Da markedet tørket inn, klarte de fleste å omstille seg til nye områder, kabelleggingsfartøy og andre spesialskip, havvind og ekspedisjonscruise. Med koronapandemien i 2020, ble det brått slutt på cruise. Spesialskip er kommet gradvis tilbake. I 2023 økte ordreinngangen markant. Ifølge Maritimt Forum og Menon-rapporten, påvirker det verdiskapingen i 2024.

– At det går bedre for verftssegmentet er avgjørende for hele den norske maritime klyngen. Verftene våre er ikke bare en viktig del av vår nasjonale, sikkerhetspolitiske infrastruktur, de er også ofte en innovasjonsarena for ny, grønn teknologi, sier Engan.

Til tross for klima-, miljø- og bærekraftfokus, er det høyt aktivtetsnivå på norsk sokkel som er en av driverne. Menon skriver at det i tillegg har det vært høyere etterspørsel etter rederitjenester, stigende fraktrater og kraftig økning i ordreinngangen til norske verft på tampen av 2023.

Usikkerhet

Menon påpeker også at de to siste årene har vært preget av en verdensøkonomi og en geopolitisk situasjon i endring.

«Inflasjon, renteøkninger, krigen i Ukraina og situasjonen i Rødehavet har alle en påvirkning på norsk maritim næring, og det er nærliggende å tro at næringen også vil påvirkes av dette i 2024», heter det i rapporten.

Selv om det er en viss vekst i sysselsetting fra 2022 til 2023, er det et stykke fra 2021. Da var det 89.300 ansatte i bedriftene knyttet til maritim næring. Målt i omsetning og verdiskaping, er rederier og deretter tjenesteleverandører størst, med utstyrleverandører som tredje størst og verftene som minst.

Rederier, som også innbefatter «deep sea»-segmentet til Norges Rederiforbund, bidrar med ca. 60 prosent av omsetningen (ca. 345 milliarder kroner), og tjenesteleverandørene ca. 25 prosent med en omsetning på ca. 140 milliarder kroner i 2023. Utstyrsleverandørene sto for omkring 15 prosent av omsetningen, mens verftene utgjorde fem prosent. Andelene har vært relativt likt fordelt de siste årene. Fordelingen gjenspeiles også i verdiskaping og sysselsetting.