Fortsetter Grønt skipsfartsprogram

Grønt skipsfartsprogram får om lag samme støtte i 2023 som i år. Det fordeler seg på 7,5 millioner kroner til den statlige delen av det privat-offentlige samarbeidet i Grønt skipsfartsprogram og 26,4 millioner kroner til flåtefornyelse.

Det er programdirektør Narve Mjøs fornøyd med.

– Jeg er glad for at regjeringen tar oss på alvor. Det er et signal om langsiktig satsing, sier Mjøs til TU.

Han savner imidlertid en egen post for å opprette et servicekontor som kan hjelpe offentlige og andre innkjøpere.

Grønt skipsfartsprogram har foreslått å etablere en tjeneste som kan veilede innkjøpere med å få oversikt over hva som er tilgjengelig og mulig av grønn teknologi, støtteordninger og hvordan man kan sikre seg null- eller lavutslippsteknologi.

– Vi vet at det er vanskelig for offentlige innkjøpere å orientere seg og ha kunnskap om hva som er tilgjengelig og mulig innen shipping når man ikke jobber med det til daglig, sier Mjøs.

Ut av landet

Han mener at hele den maritime næringen enig i at det hadde vært et godt initiativ med profesjonell innkjøpshjelp.

– Da kunne vi unngått at koronastøtte til Havforskningsinstituttet som var tiltenkt norske verft endte opp i et brunt fartøy bygget i Nederland, sier Mjøs.

Under Arendalsuka lanserte Grønt skipsfartsprogram en åttepunktsplan som kan bidra til å styrke norske verfts konkurranseevne. Verftene er i ferd med å tape mange kontrakter til utenlandske verft. Rederier som mottar statlig støtte fra Enova og Eksfin, bygger skip der det er billigst, men arbeidsforhold, helse, miljø og sikkerhet ikke er på samme nivå som i Norge.

– Vi har hatt møter med Nærings- og fiskeridepartementet og spilt inn mange forslag, men finner ikke igjen det i forslaget til statsbudsjett, sier Mjøs.

Dette er de åtte punktene:

1. Stille HMS-krav i offentlige anbud

Norge har en fordel når det kommer til HMS krav på arbeidsplassen. Det offentlige kan derfor utarbeide anbud som vektlegger HMS i høyere grad enn i dag. Det mest effektive vil være om regjeringen etablerer en norskinspirert HMS standard som det offentlige kan referere til i anbudsinnbydelser – uavhengig av byggeland.

2. Stille krav til klimautslipp i byggefasen ved offentlige anbud

Norge er langt i front og energimiksen er tilnærmet 100 prosent fornybar energi grunnet stor vannkraftproduksjon

3. Ny partnerskapsavtale mellom norske myndigheter og maritim næring

Inkluder grønn skipsbygging i Norge som en del av prosessen med ny partnerskapsavtale mellom norske myndigheter og maritim næring

4. Stille krav til norsk språk i dokumentasjon

Noen land krever dokumentasjon på eget språk i sine offentlige anbudskonkurranser. Norge kan gjøre det samme.

5. Opprette en ekspertenhet til støtte for offentlige innkjøp

Offentlige innkjøpere av skip og maritime tjenester mangler i stor grad bærekraftskompetanse, eller kunnskap om hva som er tilgjengelig på miljøteknologifronten og støtteordninger

6. Stille krav til å bygge norske forsvarsskip i Norge

Danmark vurderer om bygging av fem nye skip til det danske forsvaret skal forbeholdes danske verft. Vi kan gjøre det samme.

7. Stille krav til norsk verdiskapning ved benyttelse av norske klima- og miljøstøtteordninger

Styrke nåværende støtteordninger ved å introdusere et ytterligere tilskudd dersom en bestemt andel av prosjektet bidrar til norsk verdiskaping. Eksempelvis kan tilskuddet økes med ytterligere 30 prosent dersom prosjektet tilfredsstiller bestemte krav slik som Nederlands «Private Public Partnership».

8. Midlertidig støtte for bygging av Hydrogenferger i Vestfjorden

Verft bør kunne få støtte til innovasjon og omstilling til bygging av nullutslippsløsninger som hydrogen eller ammoniakkdrift; gjerne gjennom en utviklingskontrakt. Støtten må være utløsende for bygging i Norge og må kunne anvendes på de to hydrogendrevne Vestfjordfergene med byggestart i september, eller tilsvarende prosjekter.