Fergerederier saksøker staten

Fergerederiene Norled, Fjord1 og Torghatten Nord har saksøkt Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune. De krever å få tilbakebetalt ekstrautgifter de måtte betale da det ble innført CO₂-avgift på LNG som drivstoff første januar 2018.

Rederiene mener dette var en uventet merkostnad som ikke var medregnet da myndighetene tildelte fergekontrakten, mens staten mener kontraktene tar høyde for en del av de uventede kostnadene.

Partene vil ikke dele stevningen med TU, men rederienes krav skal være på noen titalls millioner kroner. Haugesunds avis og Finansavisen skrev at rederiene truet staten med søksmål på slutten av fjoråret.

Nå er stevningen levert, og saken skal etter planen opp i Oslo tingrett 13. desember i år.

Flere samband

Ifølge kommunikasjonsdirektør Cathrine Gjertsen i Norled er det Torghatten Nord som har hatt de største ekstrautgiftene som følge av CO₂-avgiften.

Norled saksøker kun for et mindre beløp for LNG-drift på sambandet Stavanger-Tau i perioden januar 2018 og ut 2019, skriver hun i en e-post til TU. Stavanger-Tau-sambandet ble erstattet av veiforbindelsen Ryfast på slutten av 2019.

Torghatten Nord har blant annet drevet Vestfjorden-fergene, fergene som trafikkerer den lange strekningen mellom Bodø og Røst, med LNG som drivstoff. Rederiet skal sette inn hydrogenferger på strekningen fra 2025.

For Fjord1 gjelder kravet driften av totalt syv ferger, deriblant fergene på sambandet Mortavika-Arsvågen utenfor Haugesund, skriver Haugesunds avis.

Fjord1-sjef Dagfinn Neteland vil ikke kommentere saken overfor TU. Torghatten Nord-sjef Torkild Torkildsen har foreløpig ikke svart på henvendelsen. TU har heller ikke lyktes med å få en kommentar fra regjeringsadvokaten.

– Vi ønsker en prinsipiell avklaring om kompensasjon for en avgiftsøkning verken vi eller de andre rederiene kunne forutse, sa Fjord1s driftssjef André Høyset til Finansavisen i fjor.

Ikke ansett som lavutslipp

Glutra var den første LNG-drevne fergen i Norge. Naturgassdrift innebærer en betydelig reduksjon av NOx-utslipp og en reduksjon av CO₂-utslipp på om lag 25 prosent.

Allerede i 2015 vedtok Stortinget at det skulle iverksettes tiltak for at ferger og hurtigbåter skulle drives med lav- og nullutslippsløsninger. Samtidig vedtok de at naturgass ikke skulle anses som lavutslippsteknologi i denne sammenhengen.

Siden den gang har batteridrevne ferger blitt utbredt. Så langt er det vedtatt at Vestfjorden-sambandet og fergen Hydra i Rogaland skal gå på hydrogen.

Rettssaken mellom rederiene og myndighetene skal etter planen gå over to dager.