En kvart milliard skal lette overgangen til mer klimavennlig teknologi i fiskeflåten

Fiskere har lenge hatt redusert sats for CO₂-avgiften og fått refundert det de betaler. I år ble det innført full avgift, men med en kompensasjonsordning for å lette omstillingen.

Nå er det klart hvordan kompensasjonen blir. Til neste år er det foreslått en pott på 255 millioner kroner som skal kompensere for CO₂-avgiften fiskerne betalte i år. Denne summen skal kortes ned med 51 millioner kroner hvert år de neste fem årene.

– Ordningen kan sees på som håndsrekning for fiskeflåten i en overgangsperiode, på veien mot mer utslipps- og klimavennlig teknologi i næringen, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding.

De mest effektive får mest

Hittil har fartøyene fått tilbakebetalt penger ut ifra hvor mye drivstoff de bruker. De om lag 750 millioner kronene som skal betales ut i femårsperioden, skal i stedet gå til de mest effektive fiskerne.

Flåten deles inn i tre grupper: kystfiskeflåten, kystrekefiskeflåten og havfiskeflåten. Jo mer de omsetter for innen sin gruppe, jo mer penger får de. Kystrekefiskerne med lavt drivstofforbruk og høy omsetning vil sånn sett komme godt ut.

Størst utslipp fra havflåten

I 2019 ble det tilbakebetalt avgift på 221 millioner liter diesel, opplyser Garantikassen for fiskere som administrerer ordningen. Tallene for 2020 blir ikke klare før flåten har søkt om tilbakebetaling neste år.

Det er havfiskeflåten som har det største drivstofforbruket og sånn sett har fått de største tilbakebetalingene. I 2017 gikk 84 prosent av utbetalingen til havfiskeflåten (trålere, ringnotfartøy og autolinefartøy).

Kystrekefiskefartøyene har fått en egen kategori under ordningen fordi rekefiske, der en finmasket trål må dras etter en båt, er et spesielt drivstoffkrevende fiske.

Usikre utslippstall

Fiskeflåten er en del av Den internasjonale maritime organisasjonens (IMO) ambisjon om å kutte alle utslipp fra skip med minst 50 prosent innen 2050 fra nivåene i 2008.

Det er imidlertid usikkert hvor mye klimagasser fiskeflåten slipper ut. Et utvalg som skulle foreslå mulige måter å innføre CO₂-avgiften på, fant ut at Statistisk sentralbyrå (SSB), Garantikassen for fiskere og Sintef har ulike beregninger av utslippstallene. I tillegg endret SSB sine regnemodeller i 2016, noe som førte til at utslippstallet fra fiskeflåten falt fra over en million CO₂-ekvivalenter til 343.000 CO₂-ekvivalenter samme år.

Finnes ikke alternativer

Jan Ivar Maråk er assisterende direktør i havfiskeorganisasjonen Fiskebåt og et av medlemmene i utvalget som vurderte hvordan CO₂-avgiften skulle innføres i fiskeriene. Han er positiv til at de mest effektive fiskerne får mest, men negativ til at potten skal trappes ned.

– Denne løsningen er en god stimuli til grønn omstilling når den får lov til å virke. Den subsidierer de som driver mest miljøvennlig. Men ordningen må få virke en stund. Man kan ikke trappe ned før den er operativ, sier han.

I tillegg viser han til at havgående fartøy er lenge på sjøen og at det foreløpig ikke finnes alternative drivstoff for dem.

– På kort sikt er det to LNG-drevne ringnotbåter under bygging. Samtidig er det flere båter med batteripakker for å optimalisere driften. Men det er fortsatt et stykke fram til man har et fullgodt alternativt drivstoff for denne flåten. Dette er ikke en tid for å bygge ned virkemidlene, sier Maråk.

Den nye hverdagen

Erik Ianssen i Selfa Arctic står bak den første batterihybride sjarken Karoline. Verftet har også bestemt seg for å kun bygge hybridbåter.

– Utviklingen mot mer miljøvennlig teknologi kommer uansett, men dette er med på å puffe utviklingen enda mer i riktig retning, sier han om planen for å innføre CO₂-avgift.

Ianssen tror fossilmotoren blir gammeldags om bare to år i fiskeflåten.

– De hybride løsningene er den nye hverdagen, og om enda noen år kommer nullutslippsløsningene, sier han.