Disse 10 får landstrømpenger. Nå frykter Oslo Havn endringer i Enova-støtten

Enova har gitt støtte til 10 nye landstrømprosjekter (se hele listen lenger ned i saken).

Dette er den syvende og siste konkurransen om støtte til landstrømutbygging av sitt slag.

Plug AS, som tidligere het Bergen landstrøm, stikker av med brorparten av potten til to cruisekaier i Ålesund. Ved forrige utdeling kom de også ut på topp. Hva gjør de riktig?

Plug-direktør Thor André Berg forklarer:

– Vi har satt oss grundig inn i alle skip som går til Ålesund og har mottatt eksakte tall fra rederiene. Vi har også god kjennskap til forholdene ved Ålesund havn og er i tett samarbeid med havnevesenet.

Selskapet har en intensjonsavtale med Ålesund havn, men nå starter arbeidet med å få på plass et formelt samarbeid for å nå Enovas frist om utbygging innen halvannet år etter mottatt støtte.

Oslo Havn roser Heidelberg

Oslo havn fikk midler til å opprette landstrømanlegg på Nordre Sjursøykai. Nøkkelen til at prosjektet har fått gjennomslag er at godseieren selv tok initiativ.

– Da Heidelberg Cement fikk Enova-støtte til landstrøm på hjemmehavna si kom de til oss og spurte om de kunne få til en tilsvarende løsninger her, sier miljøsjef Heidi Neilson i Oslo Havn.

Hun roser Heidelberg som et eksempel til etterfølgelse.

– Så fort godseierne kommer på banen og etterspør løsninger er det enkelt for oss å gi dem et godt grunnlag for å søke midler, sier Neilson.

10 skip ankom kaia 99 ganger i fjor, med en total liggetid på rundt 2800 timer. Om lag 80 prosent av tiden vil skipene ligge på landstrøm.

Ved å regne på kilowattimer har Oslo havn kommet frem til at miljøgevinsten kan bli om lag 1700 tonn CO₂.

Landstrømanlegget skal etableres ved datterselskapet Norcems anlegg for lagring og distribusjon av alle typer sement. Det etableres to strømuttak for alle typer bulkskip og stykkgodsbåter med et effektbehov opp til 2100 kW.

Dropper dagens støttetilbud

Til sammen har Enova innvilget i underkant av 580 millioner kroner i støtte til om lag 90 landstrømprosjekter langs kysten.

I en pressemelding uttaler Enova-sjef Nils Kristian Nakstad at de nå tar en fot i bakken for å vurdere ulike alternativer for videre satsing.

Han sier at selv om infrastruktur på land fortsatt er en viktig del av plenene for utslippsfri sjøtransport er det usikkert om den nåværende støttemodellen vil gi mest igjen for pengene og bygge et levedyktig marked på sikt.

De jobber nå med en utredning sammen med NVE og Kystverket som blant annet ser på det langsiktige behovet for infrastruktur i havner.

– Vi tar sikte på å lansere et nytt støttetilbud til etablering av land- og ladestrøm tidlig neste år. Frem til da vil vi fokusere på å bygge opp etterspørselen gjennom å bidra til at flere skip bygges eller ombygges med mulighet for å ta imot strøm fra land, sier Nakstad.

Dumt å endre ordningen nå

Oslo Havn mener at det er dumt hvis Enova endrer støtteordningen nå som bransjen endelig har begynt å bli komfortabel med deres nåværende søkandsprosess. Kravet om at prosjektene må gjennomføres på 1,5 år mener de med fordel kan utvides.

– Mange har kjent på tidsklemma, og vi har selv bedt om forlengelse, sier Neilson i Oslo Havn.

De håper også at Enova beholder det høye andelen støtte og samtidig utvider tilbudet til å gjelde ombygging av skip i kombinasjon med landstrøm.

– Vi trenger godseiere som etterspør landstrøm og rederier som er villige til å bygge tonnasje. Det er når vi får til et slikt samarbeid at det virkelig blir gode effekter av støtten Enova gir, sier Neilson.