maritim
Det blir autonomikrav i neste fergeanbud
Statens vegvesen skal lyse ut ny tiårskontrakt på E 39 Lavik-Oppedal-sambandet. Mest mulig autonomi og digitalisering er blant kravene. Det kan bidra til å holde norsk teknologi i førersetet.
Fergestrekningen Lavik-Oppedal er allerede historisk. I 2015 ble Norled-fergen MF Amper satt i trafikk på E39 over Sognefjorden. Det var verdens første helelektriske batteriferge.
– Nå kan sambandet bli dobbelthistorisk, sier Victor Størdal, prosjektleder for digitalisering og automatisering i fergedriften.
Statens vegvesen hadde i fjor høst dialogkonferanse om automatisering og digitalisering for å få innspill. Rundt 140 representanter fra rederier, leverandører, verft, forskningsmiljøer og andre interesserte parter i maritim næring deltok. Konferansen ble fulgt opp med en-til-en-møter.
Statens vegvesen ble overbevist om at næringen og teknologien er både moden og klar. Rederier og leverandører er klare for autonomi og fjernstyring.
I gang
Bastø-Fosen seiler allerede mange av Horten-Moss-seilasene autonomt, men med full bemanning. Både Fjord1 og Norled har ferger som seiler delvis autonomt med «Autocrossing» og «Autodocking».
– Vi har fått tilbakemeldinger på at markedet er klar for nye krav. Vi vil bruke vår innkjøpsmakt til å hjelpe norsk autonomiteknologi enda noen skritt videre, slik vi har bidratt på norsk posisjon innen LNG som drivstoff, batteridrift og hydrogen, sier Størdal
For vegvesenet er hovedhensikten å sørge for ferger på riksveinettet. Men etaten kan også spille en viktig rolle for næringsutvikling ved å stille krav til redusert energibehov og stadig bedre tjenestetilbud. Digitalisering vil gi bedre beslutningsstøtte i driften av sambandene og grunnlag for optimalisering av driften.
– Samtidig med at vi kan tilby kundene bedre fergetjenester, kan vi bidra til å utvikle norsk teknologi, skape flere arbeidsplasser og øke eksportmuligheter, sier Størdal.
Utviklingskontrakt
Når Lavik-Oppedal lyses ut seinere i år, vil det enten bli i form av en utviklingskontrakt eller konkurransepreget dialog. Til syvende og sist er det Samferdselsdepartementet som avgjør, etter innstilling fra Vegvesenet.
Daglig leder Ørnulf Jan Rødseth i Norsk forum for autonome skip (NFAS) er svært fornøyd med Vegvesenets planer for Lavik-Oppedal-utlysningen.
– Dette er akkurat hva vi trenger, en bruker som har behov og etterspør ny teknologi. Det offentlige har en svært viktig rolle. Vi har sett tidligere hvor viktig det har vært for teknologiutviklingen, sier Rødseth til TU.
Selv om det etter hvert blir ett rederi og dets teknologipartnere som vinner kontrakten, er konkurransen med og løfter alle som deltar, mener Rødseth.
Redusert bemanning
– Alt i alt vil de fleste nyte godt av konkurransen ved både å tilegne seg kunnskap og ved at det skapes et større marked og åpnes flere nye muligheter. Etter Norge følger andre land, slik de har gjort på gass- og elektrisk drift og sist hydrogen, sier Rødseth.
Han har ikke noe tro på at fergene blir helt uten mannskap. Så lenge det er passasjerer om bord, vil det alltid være noen til å ta seg av sikkerhet, selv om fergene overvåkes og styres fra et kontrollrom på land.
I dag utgjør mannskapskostnad 30–40 prosent av driftsbudsjettet for rederiene. Diesel er også dyrt. Kan rederiene seile elektrisk og med en minimumsbesetning, betyr det mulighet for økt frekvens og seiling hele døgnet.
Regelverk
Dialogen med den maritime næringen viste at regelverksutvikling og forutsigbarhet ved godkjenning av nye løsninger som autonomi, fjernstyring og nye drivstoff er en barriere. Vegvesenet har derfor hatt god dialog med både Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.
Direktoratet har god erfaring fra samarbeid med Vegvesenet.
– Utviklingsløp i regi av Statens vegvesen gir grunnlag for regelverksutvikling på nye områder, hvor Norge kan være med å sette retningen for utviklingen Sjøfartsdirektoratet ønsker å legge til rette for økt satsing innenfor digitalisering og automatisering i Norge og verden, sier avdelingsdirektør Lars Alvestad
Bidrar mer enn gjerne
Kystverket har ansvar for framkommelighet og sjøsikkerhet. De ønsker å bidra med blant annet rådgivning og tilgang til digital informasjon fra en rekke sensorer og systemer. De vil også være med på utvikling av regelverket for farvannet for å bidra til digitalisering og automatisering i ferjedriften, ifølge avdelingsdirektør Jon Leon Ervik.
– Vi støtter opp under initiativet til Statens vegvesen med de virkemidlene vi rår over. Vi ser dette som et viktig bidrag for å ta utviklingen innenfor digitalisering og automatisering i maritim næring videre, sier Ervik.
Prosjektleder Størdal i Vegvesenet understreker at de vil fortsette dialogen med næringen og involvere mannskapsorganisasjonene, forsknings- og utviklingsmiljøer og andre aktører.