Debatt: Grønn skipsfart er den nye oljen… eller?

Norges eksportinntekter faller. Bare på ett område øker de – innen grønne teknologier til internasjonal skipsfart.

Det er et stort potensial for ytterligere eksport, men da må det tas noen fornuftige politiske grep. Men hvilke? Det finnes ikke en enkelt kvikk fiks, men flere tiltak må gå hånd i hånd.

Grønt skipsfartsprogram inviterer torsdag til topplederdebatt om hvordan Norge skal klare å ta ut potensialet i grønn eksport. Den er i år digital og åpen for hvem som helst.

Milliarder og mennesker

Bakteppet er en Menon-rapport som ble overlevert GSP i begynnelsen av måneden: «Strategier for grønn maritim eksport.»

Der kommer det fram at den maritime næringens eksportinntekter på 223 milliarder kroner utgjør 17 prosent av landets samlede eksport. Hele næringen, som omfatter både rederier, verft, utstyrsprodusenter, bank, forsikring og skipsmegling, skapte verdier for 150 milliarder kroner og sysselsatte 87.000.

200 milliarder

Brutt ned på verft og utstyr er tallene 100 milliarder kroner i omsetning og 56 milliarder kroner i eksportinntekter. Menon hevder at dette kan dobles til 200 milliarder kroner fram mot 2030 og at tallene bare omfatter maritim industri, altså verft og utstyr. Tjenester kommer i tillegg.

Menon peker på 23 konkrete virkemidler og tiltak som kan iverksettes innenfor fire områder:

• forskningsbasert innovasjon
• økt produksjonseffektivitet
• utvikling av hjemmemarkeder
• målrettet eksportarbeid

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram sier at Norge har veldig mye godt å bygge videre på, ikke minst i tett samarbeid næringsliv, forskning og myndighetene.

Etterslep

– Det finnes flere gode eksempler på det allerede og vi ligger godt an på å prøve ut nye drivstoff som hydrogen og ammoniakk, sier Mjøs.

Under koronakrisen har bestillingene av nye skip falt dramatisk inne de fleste skipssegment og land. Norske verft tærer på reservene. Mjøs velger å se muligheter.

– Det vil bli et etterspørselsetterslep. Nå lider de norske verftene, men om vi spiller våre kort godt kan de få være med på oppturen som kommer, og vi har grønn teknologi å by på, sier Mjøs.

Fra gass via batteri til gass

Norske verft og utstyrsprodusenter har vært i front på utvikling av alt fra LNG-motorer på 80-90-tallet til å ta dem i bruk i ferger (MF Glutra i 2000) og offshorefartøy (Viking Energy og Stril Pioner) i 2003. Nå er LNG på full fart inn i cruise, container og store skip i flere segmenter. Fra 2015 tok Norge en lederrolle på batterier i ferger med MF Ampere første og deretter den ene strekningen etter den andre.

Nå har Norge batterifabrikker og de flinkeste systemintegratorene. I løpet av høsten skal Norled ta i bruk MF Hydra som verdens første hydrogenferge på strekningen Hjelmeland-Skipavik-Nesvik, og kan få hydrogenferge nummer to på Finnøysambandet.

Dyrkes

Teknologien som har kuttet store utslipp i Norge er blitt eksportartikler. En Menon-rapport fra 2019 viste at den «grønne» delen av næringen vokser vesentlig raskere enn resten.

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram påpeker at dette grønne skiftet i Norge ikke fortsetter uten kultivering. Myndighetene i form av Statens vegvesen og fylkeskommunen har satt krav til energibruk og utslippskutt i fergetrafikken. Men det er flere områder myndighetene kan bruke sin makt og hjelpe næringen til å løse problemene og skaffe seg eksportfortrinn.

Offentlige innkjøp

– Gjennom offentlige innkjøp til alt fra vegbygging til skoler og andre offentlige bygg kan statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter stille miljøkrav til hele prosessen, fra innkjøp, entreprenører og underentreprenører og transport til ferdig produkt, sier Mjøs.

Han viser et eksempel på at det kunne til og med vært samfunnsøkonomisk smart å tenke helhetlig på et tunnelprosjekt.

Utslipp og penger

Oslo skal sikre reserveforsyning av drikkevann og driver en tunnel fra Holsfjorden på Ringerike til et vannbehandlingsanlegg på Hovseter i Oslo. Om lag 3,5 millioner tonn skal frakts til Drammen for utfylling i havna. Det betyr rundt 120 lastebillass per dag i tre år. Alternativt kunne lastebilene kjørt ned på Oslo Havn og fraktet stein med skip til Drammen. Med Kystverkets kalkulator viser det at den samfunnsøkonomiske gevinsten er på 55 millioner kroner og ville spart 9.200 tonn CO2.

Miljøvekt

– Gjeldende reguleringer gjorde det umulig for både byggherre og entreprenør å vurdere sjøtransport i anbudet. Det burde vært satt krav til alternative vurderinger i anbudet, sier Mjøs.

Han mener alle slike kontrakter bør ha minst 30 prosent miljøvekting og at det må være naturlig å vurdere skipstransport.

– Det offentlige står bak store prosjekter. Hvis de går foran, vil det bety enormt og vi kan få fortgang i flåtefornyelse for nærskipsfart, sier Mjøs.

Den norske nærskipsflåten har en gjennomsnittsalder på 28-30 år. Nå viser to pilotprosjekter i Grønt skipsfartsprogram at det skal bli mulig å bygge nullutslipps bulkskip i 2023-2024. Heidelberg Cement ved datterselskapet Norstone og Felleskjøpet samarbeider om det ene prosjektet, en 5.000-tonner. Veidekke har gått i gang med et pilotprosjekt som vil bestille to bulkskip på 3.000 dødvekttonn hver for å frakte stein til asfalt, pukk og stein langs kysten.

Gamle damer

– Vi vet at de har veldig gammel nærskipsflåte i resten av Europa. Vi kan vise dem at det går og eksportere teknologien, sier Mjøs.

Den globale maritime næringen må gjennom et omfattende grønt skifte drevet av nye IMO-krav og European Green Deal.

– Dette gir betydelige forretningsmuligheter for Norge. Vi må i de nærmeste årene posisjonere oss med grønn konkurransekraft for å ta dette markedet. Om noen år blir det for sent, poengterer Mjøs.

Et viktigpoeng på veien er at de norske verftene må bli i stand til å konkurrere om kontrakter. Verftene er navet i den maritime næringen. Går de dukken er det ikke lenge før også utstyrsprodusenter og deretter tjenesteytende næringer lider.

– Så å si alle fergekontrakter havner i Tyrkia. Vi må sørge for at ikke oppdragene forsvinner ut av landet, sier Mjøs.

Disse er med i topplederdebatten:

Politisk diskusjon med regjeringen

• Statssekretær Lars Andreas Lunde (H), Regjeringen
• Espen Barth Eide, Ap
• Torgeir Knag Fylkesnes, SV
• Ola Elvestuen, V
• Arild Hermstad, MDG
• Terje Halleland, FrP