Bygger små hydrogenskip med Enova-støtte

De to containerskipene vil ha en kapasitet på rundt 750 standard 20-fotscontainere (TEU). Skipene er designet av The Norwegian Ship Design Company (TNSDC) i Florø etter prinsippet «powered by nature».

Det er et konsept selskapet utviklet for Egil Ulvan Rederi for Green Bulk-prosjektet i Grønt skipsfartsprogram.

Det vil si at skipene er designet for minst mulig behov for motorkraft. De vil ha vindassistert framdrift, batteripakker samt spesialtegnet skrog. Designet er tilpasset fra bulk til containerskip og er en del større enn Greenbulk. Skipene vil være om lag samme størrelse som de som skal erstattes, det vil si 750 TEU og rundt 135 meter lange. Totalt vil energibehovet være 30 prosent lavere enn et konvensjonelt skip.

Energiproduksjon vil skje med en hydrogenmotor og generator, som også skal kunne blande inn marin diesel (dual fuel). Skipene vil ha stor kapasitet til å ta om bord kjøl- og frysecontainere, som vil trenge 10-15 prosent av energien.

Bunkring i Norge

De to fartøyene skal inn på Viaseas faste ruter mellom Norge, Storbritannia, Nederland og Østersjø-havner. Hydrogenbunkring er i første rekke planlagt i Norge, men rederiet håper å kunne få tak i hydrogen i andre havner.

– Skipene klarer ikke en hel rundtur på hydrogen. Vi ønsker i størst mulig grad å gå på hydrogen, men vil ha mulighet til å gå på en blanding av diesel og hydrogen, sier administrerende direktør Morten Pettersen i Viasea Shipping.

Viasea antar at de i starten må ha en kombinasjon av hydrogen- og dieseldrift. Det gi over 75 prosent lavere CO₂-utslipp enn et tilsvarende dieseldrevet skip. Med 100 prosent hydrogendrift vil skipene være utslippsfrie.

Tiden jobber

Tilsagn om Enova-støtte gjelder i ett år. Innen den tid må rederiet kontrahere skipene, som da kan leveres i 2026.

Pettersen opplyser til TU at ikke alle tekniske detaljer er spikret ennå.

– Tiden jobber for oss. Vi venter så lenge som mulig med å ta de endelige valg av løsninger ettersom utviklingen går fort på disse områdene nå, sier Pettersen.

Viasea opererer i dag tre litt eldre containerskip på rutene. Meningen er å erstatt to av dem. Fra 1. januar 2024 er shipping omfattet av EUs kvotesystem, EU ETS. Det vil gradvis bli dyrere og dyrere å få CO₂-kvoter.

Differansekontrakter

Viasea-sjefen er glad for Enova-støtten, men håper også på differansekontrakter, det vil si hjelp til å utligne prisdifferansen mellom billig diesel og dyrt, grønt hydrogen i en overgansgperiode. CO₂-avgiften er planlagt hevet til 2000 kroner pr. tonn i 2023. Da vil grønne drivstoff være konkurransedyktig.

– Det grønne skiftet kommer, og vi må tilpasse oss. Men vi kunne ikke løftet et slikt prosjekt uten støtte. Vi håper også at det innføres differansekontrakter. Kundene er ikke villige til å ta hele merkostnaden for grønn transport, sier Pettersen til TU.

Viasea transporterer i all hovedsak konsumentvarer til Norge og mest industri- og råvarer ut.

Han sier at det ikke vært bestilt nye skip i 700-900 TEU på 10-15 år og at det derfor er et stort behov for flåtefornyelse i dette short sea-segmentet.

Viasea ble etablert i 2016 og seiler med tre utenlandskeide skip på «time charter», det vil si leid inn for en tidsperiode. De går i rute mellom Litauen, Polen, England/UK, Nederland og Norge. Rutene er koordinert med linjer fra Portugal og Spania.

Konkurrent

Samskip skal også seile containerskip mellom Norge og havner i Nord-Europa med hydrogen som drivstoff, støttet av Enova.

I motsetning til Viasea satser Samskip på brenselceller. Enova-støtte på 148 millioner kroner ble tildelt i 2022. Skipene er bestilt fra et verft i India med levering i tredje og fjerde kvartal 2025. De 135 meter lange skipene får kapasitet på 365 TEU.