Bygger om lasteskip fra LNG til hydrogen

Arendal: Enova støtter et forprosjekt med en halv million kroner. Samskip skal i samarbeid med norske Teco 2030 og Blom Maritime konvertere «Samskip Kvitnos» til hydrogendrift i løpet av 2025.

Det nederlandske transport- og logistikkselskapet Samskip overtok Nor-Lines i 2017 og dermed de to LNG-skipene Kvitnos og Kvitbjørn. Skipene ble bygget ved Tsuji Heavy Industries i Japan i 2015. De ble levert med rene gassmotorer fra Bergen Engines (da eid av Rolls-Royce) og var de første og største lasteskipene som gikk på LNG (flytende naturgass) som drivstoff. Nå vil Samskip Kvitnos skrive ny historie som LNG-hydrogen-hybrid fartøy.

Are Gråthen, som er regiondirektør for Norge og Sverige i Samskip, sier til TU at de har valgt renommerte leverandører som vil plassere brenselceller, hydrogensystem og hydrogen trykktanker i container og løfte om bord.

– Det skal ikke være nødvendig å ta skipet ut av drift i en lang periode for ombyggingen. Det skal bli så nær «plug and play» som mulig, sier Gråthen.

Han deltok i «Den store hydrogendebatten» under Arendalsuka samtidig med at Samskip Kvitbjørn seilte forbi på vei til et regulært besøk til Eydehavn. Samskip Kvitnos og Samskip Kvitbjørn går i rute mellom Rotterdam og havner langs hele norskekysten.

Bygger i India

Rederiet har også to nye nullutslipps containerskip under bygging i India. De leveres som diesel-elektriske, men vil seile til Europa for installasjon av brenselcellesystem. Skipene skal ha flytende hydrogen for å få så lang rekkevidde som mulig.

– Hvert skip trenger 15 tonn flytende hydrogen per rundtur, sier Gråthen.

Det stor spørsmålet er om det blir nok hydrogen tilgjengelig og til en overkommelig pris.

Da Samskip i 2022 fikk Enova-tilsagn om støtte til de to containerskipene, sto det mange og banket på døra med hydrogentilbud.

– Jeg har aldri blitt kontaktet av så mange selgere som ikke hadde et produkt klart å selge meg og til en pris de heller ikke visste, sier Gråthen.

Heller ikke i dag har han håndfaste avtaler, selv om flere prosjekter er kommet lenger.

2,2 milliarder sto ubrukt

Generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum sa under debatten at det ser lysere ut enn på lenge. For tre år siden viste en kartlegging 50 hydrogenprosjekter, mens det nå er 212 – og over 50 gjelder produksjon av hydrogen.

Enova fikk i fjor pepper av administrerende direktør Jens Berge i Norwegian Hydrogen. Da satt Enova med 2,2 milliarder kroner på bok – tildelinger som ikke hadde utløst noen prosjekter. Ett av dem var Samskips to containerskip, mens andre skulle gå til fem produksjonssteder. Kun ett av dem er igangsatt. De øvre ba om utsettelse.

Nå har Enova tatt til seg kritikken og justert tildelingskriteriene. Under debatten pekte Enova-sjef Nils Kristian Nakstad også på de geopolitiske endringer med Ukraina-krig og påfølgende høye energipriser samt teknologiutvikling.

– Fra vi tildeler til beslutninger om å sette i gang, kan det skje mye som er vanskelig å forutse Men vi har justert og laget nye programmer som treffer bedre nå, sa han.

Vil ha opp prisen på forurensning

Gråthen i Samskip har et klart ønske til myndighetene:

– Vi vil ikke ha subsidier, men strenge utslippskrav. Det må bli mye dyrere å forurense og slippe ut klimagasser. Klimakvoteprisene må opp, sier Gråthen.

Han håper at det vil være lønnsomt med hydrogen i 2026–2028 når de nye skipene skal settes i rute.

– Det blir svært energieffektive skip med to seil som vil gå med lav hastighet. Vi vil dermed ikke trenge like mye energi som med fossil framdrift, sier Gråthen.

Etter planen skal det første skipet fra India leveres i fjerde kvartal 2025 og det andre i andre kvartal 2026. Oslo Havn og Rotterdam Havn har en foreløpig avtale om å etablere en grønn korridor. Det vil si at de skal kunne levere nullutslippsdrivstoff. Ingen dato er foreløpig hamret i stein.