Betaler 1,1 milliarder for klimakvoter – vil ha omstillingsmidler i retur

Fra 1. januar 2024 ble skipsfarten en del av EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Norske skip som går til og fra Europa og mellom havner i EU/EØS, må kjøpe klimakvoter fra EU for sine utslipp.

Norges Rederiforbund har nå samlet inn data og ser at 463 skip omfattes og at de i år betaler mellom 1,1-1,2 milliarder kroner for kvoter.

EU setter deler av inntektene fra kvotesalget i et innovasjonsfond, mens cirka 80 prosent fordeles på medlemslandene, inkludert Norge. Verdien av inntektene øker nå markant fordi nye sektorer tas inn og kvoteprisen går opp. EUs medlemsland har krav om å bruke 100 prosent av inntektene på grønne tiltak.

Tilsvarende krav er ikke vedtatt politikk i Norge. Midlene vil dermed havne i statskassa og finansdepartementets varetekt. Det ønsker Rederiforbundet å gjøre noe med.

– Vi venter at regjeringen vil si noe om prinsippene for hvordan ETS-midlene skal komme den grønne omstillingen i maritim næring til gode når de legger fram statsbudsjettet for 2025, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide, til TU.

Signal i statsbudsjettet

Han påpeker at ETS-penger fra EU betyr nye inntekter. Det naturlige vil være å bruke tilsvarende midler på konkrete tiltak for skipsfarten.

– Både statsministeren og to klima- og miljøministre har vært positive til at ETS-inntekter skal kanaliseres tilbake til grønne tiltak i samme sektor i Norge. Derfor venter vi at det blir synlig i statsbudsjettet, sier Hareide.

Fagsjef for klima, Simon Jóhannsson, sier til TU at Rederiforbundet basert på 2023-tall fra EU kan beregne utslippene fra norske skip til 5,4 millioner tonn CO₂ i 2024.

– Norske rederier har kjøpt kvoter for å dekke opp for disse utslippene. Markedsmekanismen fungerer, sier Jóhannsson.

EU ETS fases inn med noen skipstyper, og utvides til å omfatte flere etter hvert. De reelle utslippene meldes inni et rapporteringssystem, Monitoring, Reporting, and Verification. Utslippene skal verifiseres av tredjepart og avregnes våren 2025.

EU og medlemslandene vil bruke klimainntektene til alt fra ombygging til lavutslippsteknologi, støtte til vindseil, batterier, hybridisering, nye drivstoff eller andre tiltak som reduserer skipenes utslipp.

Global påvirkning

I starten skal skipene kjøpe kvoter for 40 prosent av utslippene, økende til 70 prosent i 2027 og 100 prosent fra 2030. Flere skipstyper vil også fases inn. Et konservativt regnestykke antyder tre milliarder kroner i årlige ETS-innbetalinger.

– Det betyr at Norges inntekter fra ETS vil øke betraktelig. Det er viktig at dette brukes på denne sektoren. Hvis vi får til gode ordninger, får det betydelig global innvirkning, sier Hareide.

Han påpeker at Norge har en framskutt posisjon som foregangsland innen miljøteknologi og tiltak for maritim næring.

– Skipsfarten står for store utslipp, både nasjonalt og internasjonalt. Det vil ikke bare være et tap for Norge om vi ikke lykkes med den grønne omstillingen, men også internasjonalt. Hele verden ser til Norge og følger i våre spor, sier Hareide.

Tripper

Internasjonal skipsfart slipper ut cirka en milliarder tonn CO₂-evivalenter og står for cirka 3 prosent av de globale utslippene. FNs sjøfartsorganisasjon IMO har som mål at skipsfarten skal ned i nullutslipp i 2050. Med forventet levetid på 25-30 år, betyr det at skip som bestilles nå må være forberedt på tøffere krav. Da må det nye tiltak til.

Hareide sier at Norge har lange tradisjoner med å gå foran med nye tekniske løsninger og drivstoff, både metanol og gass (LNG, LPG, ammoniakk, hydrogen), brenselceller, batterier og hybride løsninger.

– Avkarbonisering må begynne nå. Vi er utålmodige. Rederier og leverandører har konkretet planer, prosjekter, teknologier og tiltak de ønsker å sette i gang. Men transformasjonen krever midler. Det mener vi ETS-inntektene kan bidra til for å få fortgang, sier Hareide.

Utslippene fra den norske flåten var i 2023 på 23,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer nesten like mye som halvparten av Norges 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (2022). Flåten tilbringer rundt 80 prosent av tida i internasjonalt farvann.

Partnerskap og fond

Rederiforbundet er med i forhandlingene med regjeringen om klimapartnerskap. De startet opp i vinter med forslag til seks tiltak.

Av de seks punktene Maritimt Forum har lansert i klimapartnerskapet, er de to viktigste opprettelse av et fond og utjevningskontrakter for drivstoff.

Fondet ble tidligere kalt CO₂-fond og tenkt bygget opp etter modell av NO_x-fondet. Regjeringen har klart og tydelig signalisert at de ikke vil ha et CO₂-fond. Næringen kaller det i stedet «omstillingsfond» og påpeker at det ikke behøver å koste staten en krone dersom ETS-midlene øremerkes tiltak på norske fartøy. Sammen med kanalisering av CO₂-avgift og Enova-støtte kan Norge oppnå raskere avkarbonisering av skipsfarten, og det vil komme utvikling av nye tekniske løsninger og drivstoff som kan komme næringslivet til gode.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa til TU under Arendalsuka – like før han gikk ut i pappapermisjonen – at han ikke kan love at inntekter fra EU ETS blir før tilbake til næringen, krone for krone, men at det skal finnes gode løsninger.