Annonse
maritim
Bergen var først ute - men kjøpte feil utstyr til landstrøm
Nå ligger det til rette for landstrøm ved 14 av 34 havner i Norge.
Bergen havn er fremdeles den eneste i Norge som har bygget anlegg som kan forsyne kystruteskipene med strøm fra land.
I mars i fjor ble det klart at Hurtigruten og Havila skulle dele på Kystruten mellom Bergen og Kirkenes.
I en fersk kartlegging fra blant andre Zero og Norske Havner, påpekes det at manglende informasjonsflyt har ført til at Bergen havn, som ønsket å være tidlig ute, kan ha feilinvestert i utstyr med for lav effekt for kystruteskipene.
Bergen havn valgte å investere i en transformator med kapasitet på 1600 kilovoltampere (kVA). Men etter hvert viste seg at de kunne trengt en på opp til 2500 kVA.
- Fire splitter nye skip skal være klare 1. januar 2021: Slik vil Havila Kystruten unngå forsinkelser fra verftene
Havila endret situasjonen
Miljøleder Even Husby i Bergen havn forklarer situasjonen:
– 1600 kVA-valget har sammenheng med analysen som ble gjort i forkant av Enova-søknaden i 2016. På det tidspunktet var ikke Havila en aktør, og vi skrev søknaden på bakgrunn av Hurtigrutens eksisterende samling av skip der hotellasten varierte mellom 1000 og 1200 kW.
Annonse
Rammen for Enova-søknadene på landstrøm er generelt sett gitt av skipsanløp foregående år og skipenes kapasitetsbehov.
Da Havila kom på banen i fjor ble det klart at de ville satse enda mer på batterdrift enn Hurtigruten (se tabell under). For å lade Havila-skipene maksimalt trengs to 1600 kVA-transformatorer, eller én 2500 kVA-transformator.
Forarbeid på vegne av havnene
I Bergens tilfelle ligger imidlertid kystruteskipene såpass lenge at de vanligvis vil rekke å fullade batteriene, selv med den begrensede kapasiteten i havnen.
– Dialogen vår med Havila i fjor avklarte at 1600 kVA ville være tilstrekkelig for Bergen sin del, gitt liggetid. Ideelt sett bør nye anlegg ha større kapasitet, og dette blir enda viktigere der en har kortere liggetid, sier Huseby.
(Se oversikt over liggetid langs havnene i bunnen av artikkelen).
I etterpåklokskapens lys stiller han spørsmål ved om forberedelsene til landstrøm langs kystruten ble håndtert riktig.
– Spørsmålet er om en burde hatt energidiskusjonen oppe på nasjonalt plan i forkant, for eksempel ved at Enova håndterte landstrøm til Kystruten som et eget program der forarbeidet i større grad var gjort på vegne av alle havnene. Da kunne en blitt enig om både effekter og kabelhåndteringssystem.
Annonse
Zero skriver i sin kartlegging: «I denne saken er det et viktig poeng at rederiene må kommunisere tydelig hva slags behov de kommer til å ha, og de ulike aktørene må standardisere sånn at de kan bruke samme utstyr på land.»
Trøblete omformer
Bergen havn har investert i en egen omformer på Hurtigrutekaia. Omformere, som brukes for å tilby forskjellige frekvenser og spenningsnivå til skipene, har gitt noen utfordringer.
På grunn av frykt for overoppheting måtte leverandøren installere større vifter, noe som gjorde at omformeren ikke fungerte optimalt mellom oppstart 28. februar og frem til november samme år, da nye vifter kom på plass.
Plug AS, tidligere Bergen Landstrøm, har nå overtatt landstrømsanlegget på Hurtigrutekaia, sammen med de andre landstrømanleggene som Bergen Havn har utviklet.
Daglig leder, Thor André Berg, forteller at med det de vet i dag, sannsynligvis ikke ville gått til anskaffelse av en slik kostbar omformer på denne kaien.
– Man ønsket å legge til rette for ulike skipstyper også på denne kaia, og investerte derfor i en omformer som kunne gi fleksibilitet for frekvens og spenning. Foreløpig ser det ut til å være en feilinvestering, sier Berg.
Annonse
Men også her er har havnen hatt et slags hell i uhell.
– Selv om vi ikke hadde trengt en omformer til 60 Hz, kan vi gjennom omformeren tilby både 660 Volt til Hurtigruten og 690 Volt til Havila, slik at vi slipper å skaffe oss en egen transformator for dette, sier Berg.
Disse havnene har best forutsetning for landstrøm
Kartleggingen til Zero som kom tidligere i mars, viste at mange av havnene langs kystruten har tilgang på tilstrekkelig landstrøm til både Havila og Hurtigruten sin kystruteskip. Samtidig frykter miljøstilftelsen at høye nett-tariffer kan sette en stopper for landstrøm og batterilading i noen havner.
– Selv om havnen har betalt anleggsbidrag og strømmen er tilgjengelig, varierer nettleien fra én krone til under 20 øre per kilowattime. Det er store variasjoner som kun skyldes nettselskapet og hvilken nettleietariff de bruker, uttalte Einar Wilhelmsen i Zero tidligere i mars.
Såkalt fleksibel tariff vil senke kostnadene betydelig. Det vil si at du får rabatt på nettleien hvis du godtar å bli koblet ut etter behov, og at nettselskapene slipper å ha reserveforsyning.
For skipene har det svært lite å si å bli koblet av strøm, siden de har hybriddrift - de må kjøre litt mer på diesel eller gass, men i dette tilfellet mener vi det er neglisjerbart, uttalte Wilhelmsen.
Annonse
(Se oversikt over energitilgang og tilbud om fleksibel tariff ved havnene under. En del havner er ikke med i oversikten. Her har skipene så kort opphold ved kai at landstrøm blir uaktuelt).
Ved 14 av 34 havner ligger det til rette for landstrøm
Bergen havn har i dag fleksibel tariff, og kan tilby billigere landstrøm.
Basert på liggetid og tilgang på strøm ved kaia slår Zero fast at 14 av de 34 havnene ligger til rette for landstrøm og batteriladning i dag. I resten av havnene kreves trolig større nettoppgraderinger.
Thor André Berg roser samarbeidet som nå er i gang mellom havner, nettselskap, miljøorganisasjoner og rederiene.
– Det er veldig bra at vi nå samler kunnskap, slik at veien videre blir enda enklere. Vi må huske på hva dette handler om, nemlig at Hurtigruten, Havila, havnene og oppdragsgiveren til rederiene alle har miljøambisjoner, sier han.
– Kystruten må bli et utstillingsvindu for øvrig miljøvennlig skipstrafikk. Det skal være en motivasjon for andre, og derfor er det viktig at vi får dette til å fungere slik at vi kan vise det frem.
Annonse
