85 fikk nei til ny merdteknologi: Håper staten snur om lakselekter

De aller fleste som har søkt om særtillatelser for å utvikle ny teknologi i havbruksnæringen har fått avslag. Men så godt som alle har klaget på avslaget. Deriblant Arne Ramstad i den nederlandske riggprodusenten Heerema, som står bak Aqua Barge, en type lekter med oppdrettsanlegg om bord.

Ramstad sier at han ikke vil gi opp konseptet, men prøver å gjennomføre det i andre land dersom norske myndigheter avviser klagen.

– Vi har konkrete forespørsler fra land som Canada, Chile og Skottland. Vi vil selvsagt vurdere gjennomføring andre steder hvis vi får avslag fra Fiskeridepartementet, men vi gjør ingenting andre steder før vi får endelig svar fra norske myndigheter. Jeg tror vi har en god sak. Og vi har selvfølgelig respekt for at det er en stor bunke med klager myndighetene skal gjennom, sier Ramstad, som er utviklingssjef for prosjektet.

Bunken består av om lag 80 klager, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet i en epost. For tiden er 19 klager til behandling, og departementet erkjenner at de er på etterskudd.

Teknologi fra land

Konseptet Aqua Barge er å bruke en lekter fra offshorenæringen og plassere kar med laks om bord. Lekteren er 195 meter lang og 55 meter bred, med en dypgang på 22 meter.

For å unngå at skitt samler seg i karene og at vannet ikke blir oksygenfattig, skal de bruke såkalt RAS-anlegg kjent fra landbasert fiskeoppdrett. RAS går ut på å rense og resirkulere vannet med ozon og biofilter.

I utgangspunktet skal lekteren produsere 10.000 tonn laks i året, men Ramstad sier konseptet er nedskalerbart hvis de ikke får alle tillatelsene de har søkt om etter at klagen er behandlet.

– Det er en fordel for oss. Heerema er i Norge mest kjent for tungløft av nye offshore-installasjoner. Denne kunnskapen er grunnlaget for konseptet hvor en behersker dynamiske krefter på en kontrollert og sikker måte. Vi har mye vann ombord, så riktig ballastering samt å sikre seg mot intern bevegelse i tanker og utstyr har krevd tildels store ressrurser for å komme dit vi er i dag, sier Ramstad.

Ikke innovativt nok

I prinsippet tar de landbasert teknologi og flytter det på en lekter. Det var også bakgrunnen for at Fiskeridirektoratet avslo søknaden. De mener at lakselekteren ikke framstår som å ha fordeler landbaserte oppdrettsanlegg ikke har.

Lekteren skal etter planen ligge i Saudafjorden i Rogaland, som ikke er isfri hele året. Utviklerne mener det at lekteren kan ta i bruk islagte fjorder, som ikke kan brukes av vanlige oppdrettsmerder, er et av argumentene for at det bør få konsesjoner.

– Det er stor forskjell på vårt anlegg og landbaserte. All vår utvikling går ut på at vi har utviklet konseptet innen maritimt regulativ med hensyn til dynamisk påvirkning fra vind og bølger. Konseptet er et supplement til oppdrett på land og til dagens løsninger for oppdrett i sjø, sier han.

85 avslag

104 utviklere har sendt inn forslag til nye teknologiske løsninger som skal løse oppdrettsnæringens problemer. Ordningen startet i 2017, og alle søknadene er nå vurdert.

11 konsepter har fått tillatelser, 8 har fått, men ikke avklart hvor mange og 85 konsepter har fått avslag fra Fiskeridirektoratet. Av dem har altså 80 klaget inn saken til Nærings- og Fiskeridepartementet.

I tillegg til å klage på avslaget, har Ramstad og Heerema også møtt fiskeriministeren personlig for å framstille saken. De forventer å få svar i august eller september i år.

I utgangspunktet skulle ikke departementet bruke mer enn seks måneder på klagene, men de ligger etter skjema allerede og kommer ikke til å klare det, opplyser departementet i eposten.

– Berører ikke naturen

Sintef, Nofima og Akvaplan-Niva har vært biologiske rådgivere til konseptet, og Bremnes Seashore er tenkt til å ta seg av produksjonen på anlegget.

– Konseptet er unikt med tanke på at dette er et lukket, flytende og mobilt RAS-anlegg uten eksponering på miljøet, lakselus eller havbaserte smittsome sykdommer. Vi har også kontroll på rømming. Norge har et fint naturlandskap som vi ikke berører med vårt konsept, sier Ramstad.

Utviklingstillatelser er en særordning for å utvikle nye løsninger for oppdrettsnæringen. Mot at selskapene tar risikoen ved å prøve ut ny teknologi, får de gratis konsesjoner, som ellers ville kostet flere titalls millioner kroner. Utviklingstillatelsene kan etter hvert gjøres om til kommersielle konsesjoner. Norsk Industris konjunkturrapport som kom tidligere i år viste at utviklingstillatelsene har gitt store ringvirkninger og milliardinvesteringer.