31 rederier vil bygge hydrogenskip for Veidekke

Veidekke trenger to bulkskip på 3.000 dødvekttonn til å frakte stein, pukk og asfalt langs kysten.

De skal erstatte gamle dieseldrevne travere. Veidekke frakter over 1 million tonn sjøveien. Målet er å ha nullutslippsskipene som kan dekke en god del av dette behovet klare i løpet av 2024. Prosjektet ble annonsert i januar og har skapt stor interesse.

– Vi tror at nullutslippsskip vil gi oss konkurransefortrinn. Strengere utslippskrav kommer, og da er vi allerede klare, sier kommunikasjonssjef Helge Dieset i Veidekke til TU.

Veidekke er veldig fornøyd med at det var så stor interesse for å drive skipene. Syv av de 31 rederiene ønsker ikke navnet offentliggjort. Av de 31 er hele 25 norske.

Ni av de 24 er også på lista over aktuelle rederier til å bygge og drive en 5.000-tonner for Heidelberg Cement og Felleskjøpet, hvorav fem norske. Til det prosjekt var det 16 rederier i finalen nå i vinter. Heidelberg Cement/Felleskjøpet og GSP er i sluttfasen med å velge ett av dem. En avgjørelse er ventet tidlig i april.

Tro og styrke

På spørsmål om Veidekke ser det som en fordel eller ulempe, svarer Dieset at det er et godt tegn at så mange mener at de kan få dette til.

– Det viser styrke og en kullsviertro på at teknologi og drift av denne type skip lar seg gjennomføre, sier Dieset til TU.

Flere av rederiene Veidekke nå benytter til transportoppdrag er blant de 31. Ved en tilfeldighet var det også 31 rederier som meldte sin interesse for å bygge en 5.000-tonner for Heidelberg/Felleskjøpet i første runde.

Innkjøpssjef i Veidekke Industri, Morten Kiran, sier at de i to-tre år har diskutert med rederier som alle er enige i at det trengs flåtefornyelse og mer miljøvennlige skip.

Grønt program og flåtefornyelse

– Problemet er at kundene våre kun velger leverandør ut fra pris. Vi setter derfor veldig stor pris på initiativ som myndigheter og Grønt skipsfartsprogram setter i gang for flåtefornyelse. Så må Statens veivesen, Nye Veier, fylker, kommuner og andre kunder legge inn krav til miljøvennlig transport for asfalt i sine anbud, sier Kiran til TU.

Både Veidekke- og Heidelberg/Felleskjøpet-prosjektene inngår i Grønt skipsfartsprogram (GSP). GSPs Servicekontor for Flåtefornyelse bistår i vurdering og utvelgelse av rederier og konsepter. Ansvarlig prosjektleder i GSP, Pernille Mølbak, sier at den overveldende interessen viser at rederiene, ikke minst i Norge, er fremoverlent, kompetente og at de har klare mål om flåtefornyelse.

– På den måten bidrar de aktivt til det grønne skiftet i de maritime næringene, sir Mølbak.

Utslippsmål

For Veidekke er hydrogendrevne skip ett av virkemidlene for å nå målet om å halvere klimagassutslippene innen 2030. Veidekke vil ha et skip som kan gå i 9 knops fart uten utslipp.

– Hydrogendrevne skip et viktig strategisk grep for oss. Vi tenker bærekraft og forbedring i alle ledd for å øke vår konkurransekraft, og da er det selvfølgelig viktig å redusere utslippene fra transport også, sier kommunikasjonssjef Helge Dieset i Veidekke.

Kiran i Veidekke sier at det kan være gunstig prismessig for både dem og rederne dersom de inngår langsiktige kontrakter.

– Det blir fort en høna-egget-diskusjon. Men med gunstigere låne- og finansieringsbetingelser, støtte via Enova og andre samt miljøkrav i anbud, kan det lønne seg for alle parter. Vi er villig til å strekke oss til 15–20 års kontrakter, sier Kiran.

For Veidekke kan det være aktuelt å danne joint venture om drift av skipene.

– Vi snakker med et bredt utvalg, også konkurrenter, sier Kiran.

Hydrogen og motor

I kravspesifikasjonen rederiene forholder seg til, skal skipene benytte komprimert hydrogen til framdrift, enten via brenselcelle (FC) eller i forbrenningsmotor og dieselgenerator (genset). Skipene skal være dual fuel (benytte ulike drivstoff) for å sikre fleksibilitet om hydrogen ikke skulle være tilgjengelig eller som backup. Da må skipene kunne bruke biodiesel, e-fuel – eventuelt lavsvovel MGO.

Naval Dynamics i Oslo har laget utkast til et standard bulkskip med tre lasterom og selvlosser, men prosjektet er åpen for andre design også. Veidekke krever at gravemaskinen må ha kapasitet på 600 tonn lasting/lossing per time, og 10 meter rekkevidde ut fra skipssiden.

De 31 rederiene har frist til 2. juli med å levere et tilbud der teknologi og partnere er nærmere valgt og presentert. I august vil lista snevres inn til 4–6 -10 rederier eller konsortier som inviteres til nærmere diskusjoner og utdypinger.

Målet er å snevre det inn til to–fire leverandører og deretter en som Veidekke og eventuelt andre vareeiere i oktober kan inngå en intensjonsavtale med som grunnlag for søknad om statlig støtte.

Prosjektleder Pernille Mølbak sier at de har tett dialog med Enova for å komme inn under deres støtteordninger. Samtidig pågår det diskusjoner med hydrogen-produsenter.

– Interessen er stor fra både store og små mulige produsenter og leverandører av hydrogen. Samtidig er det stor pågang fra spesielt norske leverandører som vil komme i kontakt med rederier, sier Mølbak.

Hun er imponert over hvor mange norske miljøer som allerede sitter på mye hydrogenteknologi og kunnskap.

– Det blir veldig mye norsk teknologi i disse fartøyene, selv om de antakelig ikke blir bygget i Norge, sier Mølbak til TU.

Trenger partnere

Ettersom Veidekke bare har behov for skipene ca. 50 prosent av året, ønsker de samarbeide med andre vareeiere for best mulig utnyttelse av skipene.

Veidekke og GSP er ute etter rederier som vil benytte komprimert hydrogen, men skipene skal også kunne bruke diesel – og helst klimanøytral – for å sikre fleksibilitet til å seile i områder der hydrogen-infrastruktur mangler.

Direktør for Grønt skipsfartsprogram, Narve Mjøs, påpeker at statlige innkjøpere har mye å si for at Veidekke skal få igjen for sin investering i nullutslippsteknologi. Innkjøpere må stille krav til hele verdi- og transportkjeden ved offentlige anbud, mener Mjøs.

Han påpeker at miljøvekting må gjennomføres i hele verdikjeden, fra det offentlige, via entreprenører, underentreprenører og leverandører til transportør og rederier. Under en topplederdebatt i regi av GSP i februar, var det politisk enighet om minst 30 prosent miljøkrav, helst 50 prosent.

– I dette prosjektet skal Veidekke ha ros for å se muligheter. Dette må følges opp ved at Statens vegvesen, fylkeskommunene og andre offentlige og private aktører stiller strenge miljøkrav for sine leveranser, sier Mjøs.

Målet er at skipene skal starte å seile i 2024. Seint høsten 2021 skal det besluttes hvilket av de 31 rederiene som skal eie og drifte skipene.

Penger hjelper

Regjeringen har styrket Grønt skipsfartsprogram og støtter grønn flåtefornyelse gjennom korona-midler. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er glad for å se at pengene utløser virksomhet.

Asfaltering medfører betydelige utslipp av CO₂_, også ved sjøtransporten av råvarer og asfalt. Når de nye skipene er realisert, kan det vesentligste av disse utslippene fjernes.

– Veidekkes mål om å bestille to hydrogendrevne bulkskip i løpet av høsten i år, er et tydelig signal til verft, rederier, vareeiere – og ikke minst myndigheter – om at vi er på rett vei. Prosjektet vil gi et viktig bidrag til utslippsreduksjoner fra lasteskip og er den typen satsinger vi vil få se mange flere av med regjeringens nye klimaplan, sa Rotevatn da Veidekke annonserte sine planer.