Tidligere NIRAS-leder Janne Aas-Jakobsen starter snart i ny jobb. Nå tar hun et webinar om dagen for å lære noe nytt

I «Lederliv» snakker Karriere360 med ledere i norske teknologiselskaper om lederhverdagen og hvordan de ser på seg selv som leder.

Etter fire år med bygging av NIRAS Norge, et skandinavisk rådgivende ingeniørselskap, forlater Janne Aas-Jakobsen stillingen som leder for nesten 100 ansatte. Hun er på vei inn i en ny stilling, som ikke er offentliggjort i skrivende stund, og jobber derfor som strategisk rådgiver i Niras, frem til hun trer inn i den nye jobben i august.

Aas-Jakobsen er utdannet sivilingeniør på konstruksjon fra NTH og har i tillegg en master i teknologiledelse (MTM) fra NHH/NTNU.

I over tyve år har hun jobbet langs hele verdikjeden innen bygg, anlegg og eiendom, med digitalisering og forretningsutvikling. Hun har vært forsker, konsulent, direktør, gründer og sittet i styrer.

– Den røde tråden har vært å dytte bygg-, anlegg og eiendomsnæringen til å bli bedre, sier hun.

Ville sikre norsk innflytelse

Da NIRAS skulle starte opp i Norge, ble Janne Aas-Jakobsen spurt om hun kunne bidra til etableringen. NIRAS var da tredje største rådgivende ingeniørbedrift i Danmark. Den gang var Aas-Jakobsen egentlig i gang med å bygge opp sitt eget konsulentselskap igjen, etter noen år i andre roller.

– Da jeg hadde tatt frem et utkast til plan, spurte konsernsjefen om jeg ikke heller ville ta jobben som CEO. Da han i tillegg lovet at jeg skulle få være en del av konsernledelsen, for å sikre at det ikke kom mange danske beslutninger tredd nedover den norske organisasjonen, grep jeg muligheten.

– Jeg fikk dermed lov til å bygge opp et konsulentselskap fra en plattform med investeringskapital og mange dyktige rådgivere i Skandinavia i stedet for å starte mitt eget fra bar bakke. Etterhvert fikk jeg også ansvar for en miljøavdeling i Danmark og for å drive digitalisering av konsernet.

– Hvordan fikk du jobben?

– Jeg tror jeg fikk jobben fordi de trengte noen som kjente markedet og hadde forretningsmessig teft i tillegg til teknisk forståelse. De trengte en som ville bygge selskap. NIRAS er over 60 år gammelt i Danmark og ledelsen der drifter en etablert organisasjon med over 2000 ansatte.

– Hvilken rutine/metode har du for å få ting raskt gjort?

– Jeg har mye energi og en stor glede av å sette i gang nye ting, og en pliktfølelse som sikrer at ting blir ferdig. Halvferdige oppgaver er tunge å plukke opp. Metoden eller rutinen er antagelig god, gammeldags ryddighet? Jeg har behov for et ryddig hode og ryddige omgivelser for å holde oversikt, fart og kunne prioritere riktig.

– Fra studietiden blir jeg fortsatt konfrontert med «Jannes effektivitetsteorem». Den gikk på å heller gå hjem og sove ordentlig, og så jobbe effektivt etterpå, i stedet for å sitte på forelesning og halvsove. Metoden er å være enten helt på eller helt av. Jeg er fortsatt opptatt av å få nok søvn, men er blitt bedre til å bruke natten.

– Hva gjorde kandidaten som har imponert deg mest under et jobbintervju?

– Jeg blir lett begeistret og har intervjuet veldig mange flinke folk som har imponert meg. Den som har imponert meg mest, er antagelig hun som hadde lest i et magasin at jeg skulle starte et nytt selskap for å få implementert digitale modeller av bygg (BIM) i bedriftene i de ulike leddene i byggenæringen, og gjerne ville jobbe hos meg og bidra. Jeg hadde ingen sikkerhet for lønn eller signerte spennende oppdrag, og vi hadde verdens minste kontor i et kontorfellesskap.

– Hun overbeviste meg om at de eneste viktige for henne var å få jobbe for saken. Hun hadde solid teknisk bakgrunn, var passe nerdete og ble min første ansatte i selskapet. Jeg liker mennesker som vil noe, og går for det.

– Hvordan opplever du koronakrisen og hvilke endringer tror du den fører med seg?

– Jeg er fascinert over hvor fort det gikk å endre enkelte prosesser som jeg har vært med å dytte på i ti år, når det ikke var andre alternativer. Etter min mening burde mye av det digitale som skjer nå, vært gjort for lenge siden. Det er fint at særlig ledere blir presset inn i digital verktøy. Det blir spennende å se hvilke av endringene som blir varige og hvilke gamle uvaner som dukker opp igjen når det ikke lengre er tvang.

Dro til Burma for å lære seg arbeidsro

– Jobbsøkere over 55 år, har de en sjanse?

– Det kommer helt an på om de har holdt seg oppdatert gjennom karrieren, eller kun trekker antall år-kortet i konkurransen og om de fortsatt er drevet av å lære. De over 55 er av de yngste som ikke hadde obligatorisk IT-opplæring i studier, samtidig som noen av dem satt i gang hele digitaliseringen av samfunnet. Det er utrolig strekk laget, så interessen for livslang læring betyr mer enn alder.

– Hvordan får du arbeidsro og hvordan håndterer du avbrytelser?

– Arbeidsro får jeg ved å ha satt av tid for oppgaven. Jeg er aktiv kalenderbruker. Jeg kan putte musikk på øret og hoppe inn i min egen rolige verden helt uavhengig av omgivelsene.

– For mange år siden, dro jeg til et kloster i Burma og lærte meditasjon sammen med nonnene der. I nonnedrakt og det hele. Etter det er jeg blitt øvet i å føre avbrytelser på mentale lapper og sende dem videre til sitt sted i kalenderen.

– Som leder er ofte oppgavene like mye å kjøre prosesser som å produsere skriftlig. Arbeidsro for den typen oppgaver får jeg ved å være godt forberedt på metode. Da vet jeg at prosessen ender med en leveranse som tar oss framover, og gruppen skal bidra inn med innhold i leveransen. Noen ganger er selve prosessen leveransen og andre ganger er det konkrete produkt. Uansett er det forberedelse og metode som gir meg arbeidsroen til å gjennomføre.

– Hvordan henter du inspirasjon til å utføre jobben din?

– Jeg er grunnleggende glad i å jobbe, og blir veldig inspirert av kunnskapsrike mennesker som har skapt ting jeg er imponert over.

– Siden jeg alltid har bygget og laget ting, er «voksenmåten» å gjøre det samme på, å jobbe. Litt som å gå fra Lego og landsbyer blant røttene i skogen, til å bygge bedrift. Som barn lekte jeg ikke med det jeg hadde bygget. Selve utviklingen var målet.

– Det er særlig inspirerende å bygge sammen med andre som kan det jeg ikke kan, og at vi sammen bygger bedre enn jeg kunne klart alene. At bedriften tjener penger og vokser, er veldig inspirerende og ikke minst tilfredsstillende for et sterkt konkurranseinstinkt.

– Hvordan holder du deg faglig oppdatert?

– Jeg er veldig nysgjerrig, samler på kunnskapsrike mennesker og forsøker å lære mest mulig av dem. Etter mange års samling er jeg veldig heldig og har mange fantastiske mennesker i livet til å diskutere problemstillinger med, og hele tiden lære fra. I tillegg leser jeg mye.

– I disse korona-tider er det gjort tilgjengelig et hav av webinarer om alt man skulle lært litt mer om. Nå tar jeg stort sett et webinar om dagen.

– Trebarnsmødre kan være ledere

– Hvordan oppfatter du deg selv som rollemodell?

– Jeg håper jeg kan inspirere folk til å ta solid utdannelse og gjerne bygge på med et kompletterende fagfelt hvis man oppdager at det er noe som er interessant etterhvert. Det samme gjelder bytter av jobb.

– Jeg har byttet flere ganger, men som regel beholdt samme oppdragsgivere og nettverk av samarbeidsbedrifter. Byttene har komplettert erfaring og kunnskap og gitt nye muligheter.

– Kanskje jeg også kan være rollemodell for jenter som ønsker å gjøre karriere i byggenæringen, ved å vise at det er plass til ledere som også er trebarnsmødre. Jeg håper også å være et eksempel på å stå imot en del ytre forventninger og heller prioritere det som er riktig sin spesifikke familie.

– Hva er dine styrker og dine utfordringer?

– Den største styrken min er at jeg ikke er særlig redd, er god med tall, glad i å jobbe og forstår sammenhenger relativt fort. Mye energi er både en styrke og utfordring da det kan gi høy fart og være inspirerende, men kan også oppleves truende på mennesker som ikke er like inspirerte eller litt engstelige.

Avslører hersketeknikker

– Hva er det modigste du har gjort som leder?

– Jeg føler meg litt modig nå som jeg har sagt opp direktørjobben og gitt «barnet» videre til ny leder som skal bygge videre, mens jeg skal ut på nye, uvisse eventyr. I skiftet har det vært viktig for meg å sikre at alle ansatte føler seg trygge på at det kommer til å gå bra med dem og at de er på riktig sted, selv om jeg drar videre.

– Hva eller hvem er dine største gledeskilder som leder?

– Den største gleden er å se ansatte mestre nye ting og å vinne tillit hos oppdragsgiver sammen med dem. Det gir meg glede når jeg ser at team-sammensetninger fungerer og at folk trives på jobb sammen. Det gir også glede å se at vi utvikler bedriften lønnsomt.

– Hva er den vanligste tilbakemeldingen du har fått som leder?

– Jeg får tilbakemelding på at jeg er god til å ta tak i problemstillinger, finne løsninger når noe oppstår og fronte det upopulære hvis det kreves. Jeg er også en tilgjengelig leder som kjemper for flokken og er opptatt av å utvikle hver enkelt medarbeider.

– I hvilke situasjoner blir ditt relasjonelle mot mest utfordret?

– Mitt relasjonelle mot blir helt klart mest utfordret i møte mennesker som hevder sin makt ut fra annet enn nåverdi. Jeg er blottet for autoritetsangst og har etterhvert lært å avsløre de fleste hersketeknikker som finnes der ute.

– Jeg er visstnok respektløs overfor gammel storhet. Det har utfordret noen relasjoner oppover.

– Hva, i jobbsammenheng, utfordrer din raushet?

– Som hos de aller fleste, utfordres rausheten av folk som lurer seg unna, jukser eller snakke usant. Sutring er jeg heller ikke veldig raus overfor. Jeg er helt klart mer raus med folk som står på og lærer nye ting, enn de som kan mye, men ikke strekker seg.