Nå kan DNA-spor avsløre forbryterens etnisitet – sannsynligvis

Er forbryteren østasiatisk, grønlender eller europeer? Et DNA-spor på åstedet kan sladre om utseendet ditt ut fra slektsforskning, og politiet har allerede tatt i bruk metoden.

I 2012 ble en kvinne drept i Virum i Danmark, og selv om saken måtte henlegges på grunn av manglende spor, ble den i 2018 hentet fram fra arkivene igjen.

Årsaken var et nytt DNA-analyseverktøy som er utviklet av blant annet matematikere ved Aalborg Universitet, og som kunne hjelpe politiet i en ny retning.

Det fantes nemlig DNA fra gjerningsmannen i arkivet, og ved hjelp av forskernes nye verktøy kunne politiet med stor sannsynlighet fastslå at det dreide seg om en mann av østasiatisk avstamming. Og selv om dette ikke ga et hint om bostedslandet, ga det et hint om gjerningsmannens utseende.

Dermed kunne politiet sende ut en ny etterlysning, hvor det samtidig kom fram at mannen hadde vært påvirket av kokain, amfetamin og ketamin.

De sistnevnte opplysningene fikk de på bakgrunn av rettskjemikernes analyser av blodet, mens utseende og kjønn ble fastslått på bakgrunn av en algoritme, GenoGrapheren, som er utviklet av blant annet lektor Torben Tvedebrink ved Institut for Matematiske Fag på Aalborg Universitet.

– At vi kunne si at han var asiat, var basert på at det i hvert fall var den eneste populasjonen som vi ikke kunne utelukke. Gjerningsmannen er fremdeles ikke funnet, og det blir fremdeles søkt bredt. Men nå har vi en idé om de fenotypiske egenskapene, sier han.

Feilaktige konklusjoner er farlige

Saken var den første hvor metoden har blitt brukt, men politiet har siden hatt et stående tilbud om at de – hvis de mangler signalement-opplysninger – kan få fastslått etnisiteten til en DNA-prøve fra en person.

Opplysningene er i store trekk basert på sannsynligheter. Eller rettere sagt: Hvor usannsynlig det er at en gjerningsmann kommer fra en bestemt del av verden, basert på kunnskaper om befolkningsgrupper og deres vandringer gjennom generasjoner.

– Kanskje viser det seg at vi bare kan konkludere med at det ikke dreier seg om en europeer. Men det er jo i prinsippet også bedre å si det, enn å konkludere noe som er feil. Feilaktige konklusjoner er det farligste, sier Torben Tvedebrink, som har jobbet med åtte overordnede populasjoner.

– Av praktiske årsaker kan vi ikke ha DNA-prøver fra hele verden, fordi det er så mange populasjoner – og hvordan definerer man i det hele tatt en populasjon? Det kan man si noe relativt om, men de rettsgenetiske kollegene våre er jo ikke interessert i noe relativt – de vil ha absolutte tall, understreker Torben Tvedebrink.

Politiet glade for flere verktøy

Ifølge Henrik Sønderby, som er leder av Nationalt Kriminalteknisk Center hos Rigspolitiet i Danmark, og som bistår politidistriktene i etterforskningsarbeidet, har verktøyet foreløpig bare blitt brukt i begrenset omfang.

– Men dette er enda et nytt verktøy i den kriminaltekniske verktøykassen, og jeg tror at det er et stort potensial i det, og det vil komme til å bli mye mer brukt av dansk politi. Spesielt når vi står med DNA-spor som vi ikke kan koble opp mot en identifikasjon i DNA-registeret vårt, åpner denne metoden for noen muligheter, forteller Henrik Sønderby.

Han understreker at metoden – slik forskerne også selv nevner – har en viss innebygd usikkerhet som det er viktig å ta høyde for.

– Man må jo ikke tro at metoden på det nåværende stadium alltid er ufeilbarlig, og vi må passe på at den ikke låser tankesettet vårt, slik at vi risikerer bare å ha oppmerksomheten rettet mot for eksempel personer fra en bestemt meta-populasjon med bestemte trekk, og dermed bommer på den virkelige gjerningsmannen. Så den kan bare være et supplement, men etter hvert som verktøyet stadig vil bli mer nøyaktig, vil det også bli stadig mer interessant å benytte for oss, sier Henrik Sønderby.

GenoGeographeren er basert på en matematisk modell som er konstruert for å fjerne usikkerheter ved å utelukke bestemte genetiske slektskapsforhold.

– Vi ser på sammenfallet mellom hva vi ser, og det vi forventer å se. Hvis vi for eksempel forventer at en person med en bestemt allel (man arver hver sin allel, eller genvariant, fra far og mor, og tilsammen utgjør de genotypen vår, red.) er europeer, tester vi om det er utelukket ut fra de genetiske konfigurasjonene som vi kjenner. Kanskje vi kan utelukke Grønland, sier Torben Tvedebrink.

Vanskelig med blandet opphav

Forskergruppen interesserer seg spesielt for de såkalte SNP-markørene, hvor bare én av DNA-ets fire baser (A, G, T og C) er mutert. På den måten kan de kanskje se at alle sør for Sahara har en AA-genotype – altså en A-allel fra både far og mor. Men etter utvandring ser man kanskje en mutasjon, slik at det nå også opptrer et C-allel – og i visse befolkningsgrupper kan C-allelen nå være den mest vanlige, slik at det her er overveiende sannsynlig å ha en CC-genotype.

– Grunnen til at vi kan gjøre dette, er at de store genetiske gruppene er formet såpass langt tilbake i tiden. Men det blir selvfølgelig stadig mer vanskelig, ettersom vi ser en økt migrasjon og flere med blandet opphav, selv om vi også nå er i ferd med å få et verktøy som kan håndtere dette, sier han.

Er en persons far halvt europeer og halvt asiat, mens moren er halvt afrikaner og halvt grønlender, er det en kompleks affære med hele fire populasjoner involvert.

Til dette formålet har gruppen tatt i bruk EM-algoritmen (Expectation-Maximization, red.), som kan se på latente variabler; i dette tilfelle hvilke av morens og farens alleler som har blitt nedarvet til barnet. Til dette brukes barnets genotype og forventningen til foreldrenes genotyper ut fra deres antatte populasjonsmessige tilhørighet.

– Det vi gjør her, er altså at vi ser på om vi ut fra alleler kan ekskludere et opphav, sier Torben Tvedebrink.

– Man kan sannsynligvis aldri bli helt sikker når det er genetikk involvert, men man kan komme langt. Vi prøver å være så konservative som mulig, og vil helst ikke konkludere noe 100 prosent. Men jeg tror at vi kan komme veldig langt, sier Torben Tvedebrink.

Kobling til øyne, hår og hud

Som Ingeniøren tidligere har fortalt, jobber Retsgenetisk Afdeling i København også selv med å kunne gi politiet så mange signalementsopplysninger som mulig ut fra bare DNA-spor. Og inntil forskerne her får snevret seg mer inn på hvilke gener som styrer øyen-, hår- og hudfarge helt nøyaktig, er muligheten for å si noe om etnisitet et solid redskap.

Forskerne kan hjelpe hverandre på den måten at man med denne metoden kan påvises at det er en veldig sterk sammenheng mellom etnisitet og øyen-, hår- og spesielt hudfarge, og at noen av etnisitetsmarkørene i DNA-et derfor også vil være pigmentmarkører som forskerne i København kan se nærmere på.

Dette forteller adjunkt Jeppe Dyrberg Andersen, ved Retsgenetisk Afdeling på Københavns Universitet, som samarbeider med Torben Tvedebrinks gruppe som bindeledd til politiet og brukerne av verktøyet.

– Å kunne forutsi etnisitet gir mening fordi det gir oss et indirekte bilde av hvordan personen ser ut. Selvfølgelig er det utfordrende å forutsi en etnisk blandet person, men etter hvert som vi blir bedre til å kunne forutsi fargen på øyne, hår og hud, kan vi foreta en god kobling, sier Jeppe Dyrberg Andersen.

Artikkelen ble først publisert som Plus-sak i danske Ingeniøren og formidles her på norsk for abonnenter av TU Ekstra.

Artikkelen ble først publisert som Plus-sak i danske Ingeniøren og formidles her på norsk for abonnenter av TU Ekstra.