Lyden av en forbrytelse: Slik henter rettsakustikere viktige spor i bakgrunnsstøy

«Legg deg ned.»

Slik lød det gjentatte ganger på en lydfil som Nordsjællands Politi offentliggjorde tidligere denne måneden etter drapet på en 58-årig kvinne i landsbyen Tisvildeleje (Her kan du høre den offentliggjorte lydfilen).

Formålet var å finne ut om noen kunne kjenne igjen stemmen til mannen som hadde brutt seg inn i hjemmet hennes og hadde slått henne så kraftig at hun døde av kvestelsene.

Før hun døde, rakk hun å ringe til en telefonsvarer, og det er disse opptakene som ligger til grunn for den etterlysningen som etterpå har resultert i flere tips til politiet.

– Det var jeg som hadde optimert lydfilen, forteller Eddy Bøgh Brixen.

Han har vært lydtekniker i omkring 40 år, og det er vanligvis ham politiet henvender seg til hvis det finnes utydelige lydfiler fra for eksempel en innringer til politiet eller alarmsentraler, og disse har blitt tatt opp og kan være et viktig spor i en sak. Som i dette tilfellet, hvor politiet ønsket å sende ut en etterlysning, men hadde behov for en tydeligere stemme. Offerets stemme ble også fjernet fra opptaket.

– I dette tilfellet hadde telefonen ligget på gulvet, og nivåene på lyden var veldig ujevnt. Det prøvde jeg å rette opp, og deretter klippet politiet vekk offerets stemme. Det dreier seg om å få den best egnede versjonen å presentere for offentligheten, forteller Eddy Bøgh Brixen.

Politiet har senere anholdt en mann i saken, men det er uvisst om lydfilen førte til anholdelsen.

Analyserte en stavlykt

Eddy Bøgh Brixen har vært selvstendig næringsdrivende i nesten 20 år etter en lang karriere. Først ble han utdannet hos Danmarks Radio (DR), og deretter var han konsulent i henholdsvis DR og den nåværende bedriften Force Technology. Fokuset hans har alltid vært lyd. I dag driver han både med akustikk til konsertsaler, utdanner lyddesignere på Den Danske Scenekunstskole, og i tillegg hjelper han altså politiet med å analysere lydfiler.

– Det skjer kanskje ti ganger i året at jeg blir bedt om å analysere en lydfil som kan utgjøre en forskjell i en bestemt sak, forteller Eddy Bøgh Brixen fra hjemmekontoret, hvor han har flere skjermer og lydutstyr fra flere årtier stablet i arbeidsrommet.

Lydkassetter og VHS kan han fremdeles håndtere.

Men det å forsterke eller redusere hva som skjer i bakgrunnen, eller fjerne støy, står sentralt i mange av de sakene som han blir trukket inn i som ekspert.

Sommeren 2018 fikk han en wav-fil tilsendt fra politiet. Det var et opptak av en mann som ble slått i hodet med en tung stavlykt mens han ringte etter taxi i Hornbæk.

Offeret døde av slagene, og nå ville politiet gjerne vite hvor mange ganger mannen ble truffet i hodet, for å kunne sammenholde disse opplysningene med forklaringene til den mistenkte gjerningsmannen.

– Vi var så heldige at det var en telefon til en taxisentral som tar opp samtalene. På opptaket kunne vi høre hva som hadde skjedd, og det ble deretter jobben min å undersøke hvor mange slag man kunne høre, hvor raskt etter hverandre de kunne ha falt, og hva som ellers kunne finnes av akustisk informasjon på opptaket, forteller Eddy Bøgh Brixen.

Smarttelefoner en stor utfordring

I dette tilfellet måtte han først finne ut hvilken type lykt det konkret dreide seg om. Han kunne se at den aktuelle lykta veide halvannet kilo, noe som selvsagt kunne gi noen begrensninger i forhold til hvor raskt den kunne svinges, men til gjengjeld kunne den slå hardt. Ved å vite modellen, kunne han sammenligne dette med opptakene.

Her så han først på når lydkanalene i mikrofonene var åpne – en ikke helt enkel oppgave i en tid der utviklingen i smarttelefoner er voldsom.

– Problemet er at mikrofonene har blitt veldig gode på å filtrere bort bakgrunnsstøy. Men det er jo ofte den som jeg kan bruke til noe. Når det ikke blir sagt noe, går den på «mute», inntil det igjen kommer en lyd med en viss styrke. Er slaget langt unna telefonen, åpner den kanskje ikke for lyden, eller så gjør den det med den liten forsinkelse, slik at slaget allerede har foregått. Telefonenes støyreduksjon og retningsstyringen til mikrofonene er en økende utfordring i jobben min, forteller Eddy Bøgh Brixen.

Det lyktes likevel å samle stumpene, og det viste seg at politiets teorier om voldens omfang kunne bekreftes av lydfilen når den ble justert for andre typer bakgrunnslyder.

– Jeg visste faktisk ikke så mye om saken da jeg satte i gang, og det er bare bra. Det er jo alltid en risiko for å bli farget av antagelsene som ligger i en sak, og det er ikke jobben min å tolke det jeg hører. Jeg skal kunne foreta en så teknisk og objektiv analyse som mulig, så jeg må bare få vite hva jeg skal lete etter, sier han.

Man må kjenne filens begrensninger

Siden saken viser utfordringene ved opptak med nye mobiltelefoner, har han også valgt å ta den med som eksempel til en konferanse i rettsakustikk som han selv er med på å arrangere i Portugal i neste måned. Her presenterer han arbeidet med saken i en rapport, og viser ved samme anledning hvordan utfordringene kan oppstå hvis lyden for eksempel har blitt tatt opp med en ny iPhone 7.

– Lydfiler kan være veldig forskjellige. De kan være bitreduserede, slik at dynamikkområdet er begrenset og frekvensområdet smalt. Resultatet blir at konsonantene i språket blir utydelige. Dermed blir det min jobb å øke lyden på de riktige stedene og undersøke hvilke lyder som kan ligge i hvilke frekvensområder. Jeg må altså først og fremst kjenne lydfilens begrensninger, slik at det ikke oppstår feilkonklusjoner – det er jo noe som man potensielt kan sende folk i fengsel på grunn av, sier Eddy Bøgh Brixen.

På konferansen går han gjennom alle disse nymotens utfordringer som hele verdens rettsakustikere sliter med.

– Det har skjedd mye på bare fem år. Før var det enklere å retningsbestemme lyd, fordi det bare var én mikrofon som tok opp alt. Nå har en mobil flere mikrofoner, hvor alle bare er slått på ved noen tidspunkter, og kanskje er det bare mikrofonen i øretelefonen som er brukt. Jeg har undersøkt forskjellige scenarier med forskjellige telefoner, og dette tar jeg med meg for å fortelle om det, sier han.

På konferansene møter han kolleger fra hele verden. De utveksler han erfaringer med, og flere av dem kjenner han etter hvert veldig godt personlig.

Ny bok om rettsakustikk

En av dem er professor i elektronikk- og datavitenskap på Montana State University i USA, Robert Maher, som har jobbet med rettsakustikk i 14 år. Det begynte da en forsvarsadvokat spurte ham om han ville hjelpe til med å sortere lydene på en telefonsvarer, og derfra gikk det slag i slag.

I fjor høst utga han en omfattende bok som rettsakustikk, muligens den første boken om emnet, anslår han selv. Den gjennomgår en rekke rettssaker; fra Watergate-båndene til lyder fra drapet på John F. Kennedy, i tillegg til alle de tekniske og psykologiske aspektene ved å analysere og tolke lydfiler.

I en e-post til Ingeniøren forteller han at mengden av tilgengelig lyd er økende, blant annet på grunn av de kroppskameraene som politiet har begynt å bære. Men også private og bedrifter setter i økende grad opp overvåkningsutstyr, noe som gir flere muligheter for å undersøke åsteder via lyd. I tillegg tar også mange selv opp video og lyd med mobiltelefoner.

Også Robert Maher ser støyfiltrene i telefonene som litt av en utfordring, og omtaler det som å ta imot et digitalt bilde som allerede har vært gjennom Photoshop.

«De innebygde egenskapene for å fjerne støy gjør det vanskelig å fange bakgrunnsstøyen, og innenfor feltet mitt går trenden nettopp mot analyser av bakgrunnslyd, framfor lyden i forgrunnen – det vil si selve samtalene,» skriver han.

«Bakgrunnslydene kan hjelpe til med å klargjøre rekkefølgen av forskjellige hendelser, hvor for eksempel vitner husker litt forskjellig. Det kan være når en dør blir stengt i forhold til når en bil kjører forbi. Her kan lyden bidra med en objektiv tidslinje, fortsetter han.

Database med prosjektillyder

Han har brukt spesielt mye krefter på å analysere lyder fra våpen, altså forskjellen på våpen og den etterklangen ulike prosjektiler gir.

Han har faktisk lagd sin egen database over lyder fra skytevåpen ved å konstruere en aluminiumramme med form som en halvsirkel, utstyrt med 12 (danske) målemikrofoner, tre meter over bakken.

Når en person så står på en plattform i midten og fyrer av et våpen, samler mikrofonene opp lyden. Dette har han tidligere fortalt om til Science News.

«Hvert våpen har sin helt spesielle lyd,» sa han i artikkelen fra 2016 om oppbyggingen av databasen sin med flere enn 20 forskjellige håndvåpen på det tidspunktet.

Ballonger er et godt verktøy

Eddy Bøgh Brixen følger også grundig med på Robert Mahers arbeid, fordi han er en av dem som virkelig har utgjort en forskjell for feltet.

– Da Robert Maher kom på banen, ble det mulig for oss å begynne forfra og slette det vi visste om rettsakustikk innenfor skytevåpen. Han har gitt ut veldig mange seriøse avhandlinger, sier Eddy Bøgh Brixen.

– Det kunne oppstå tvil i mange saker når det dreide seg om skudd. For dreide den dobbelte lyden seg om en refleksjon fra omgivelsene, eller var det snakk om et våpen med prosjektiler som ga et overlyds-smell etter avfyring? Slike ting ville han gjerne til bunns i, så han er en av dem som gjør en jobb jeg følger tett, sier han.

Eddy Bøgh Brixen har ikke akkurat selv bygd aluminiumrammer for å understøtte analysene sine. Men en fast følgesvenn er posen hans med ballonger fra jernvarekjeden Flying Tiger.

Det dreier seg om etterklang

De er ganske enkelt alltid greie å ha med, og de blir også pakket ned når han i morgen reiser til Belgia for å hjelpe til med å forbedre akustikken i en konsertsal. Der blir de blåst opp og «panget» slik at man kan lytte på etterklangstiden i rommet.

– Jeg foretar ofte «ballongøvelser» når jeg er ute. De er en herlig og hendig impulskilde, og hjelper til med å gi et godt førsteinntrykk av etterklangstiden i salen, forteller han.

Ballongene er også en god følgesvenn innen rettsakustikken. I en sak i København hentet politiet igjen inn Eddy Bøgh Brixen. En kvinne var blitt voldtatt, men hadde lyktes med å ringe til alarmsentralen flere ganger. Her endret akustikken seg mellom opptakene.

– Dermed kunne jeg utfra opptakene si noe om hvordan leiligheten kunne se ut der dette skjedde. Jeg kunne selvfølgelig ikke si nøyaktig hvilken leilighet det var, men jeg kunne si noe om hvordan rommene så ut, forteller han.

Han analyserte deretter etterklangstiden på de forskjellige opptakene, og sammenlignet dem med sine egne «opptak».

Ørene er ikke det viktigste

Her tok han igjen med posen sin med ballonger ut i forskjellige rom i noen leiligheter og målte etterklangstider for å kunne si mest mulig om størrelsen og karakteristika på de rommene som tilsvarte hans egne forsøk som han tok opp med en lignende telefon for å kunne sammenligne lydene.

Dermed kunne politiet få bekreftet at voldtekten godt kunne ha foregått i den leiligheten som de hadde i søkelyset.

Det var også ballonger som hjalp til med å måle etterklangen i mobilundersøkelsen som han skal presentere i Portugal.

At han selv blir eldre og at hørelsen på et tidspunkt kan svikte, bekymrer ham. Men ikke nødvendigvis i forhold til rettsakustikken.

– Ørene er jo bare et verktøy i denne sammenhengen. Det er ikke nok å lytte; det er analyser som er spesialiteten min, og så lenge jeg kan lese dem av på datamaskinen, blir det forhåpentligvis ingen problemer, sier Eddy Bøgh Brixen.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk som Plus-sak og formidles på norsk til abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.